Hundre år med musikk som ærer Gud
«Jeg vil at du skal dra til Columbia Studios i New York og synge en av våre lovsanger. De vil lage en profesjonell innspilling av den. Ikke fortell noen hva du skal gjøre.»
I slutten av 1913 utførte William Mockridge dette uvanlige oppdraget som han hadde fått av Charles Taze Russell. a Den sangen, som var kjent som «The Sweet By-and-By», ble produsert på en 78-plate. Senere fant William ut at sangen skulle bli brukt i innledningen av «Skapelsens fotodrama», en visuell presentasjon der innspilte bibelske taler og musikk var synkronisert med stumfilm og malte glasslysbilder. Fotodramaet hadde premiere i New York i januar 1914.
Platen med Williams innspilling var en av over 50 som grammofonoperatører spilte av på forskjellige engelske visninger av Fotodramaet. Mesteparten av musikken var riktignok blitt produsert av andre, men enkelte av innspillingene, blant annet Williams, var blitt spilt inn på oppdrag fra bibelstudentene og sunget med tekster fra Hymns of the Millennial Dawn (Daggry-sanger), en av sangbøkene deres.
Fokus på sangtekstene
I mange år brukte Jehovas vitner sanger som var skrevet av andre, i sin tilbedelse. Men når det var nødvendig, gjorde de forandringer i teksten for at den skulle stemme med deres forståelse av Bibelen.
En sang som ble spilt under Fotodramaet, for eksempel, hadde tittelen «Our King Is Marching On» (Vår konge marsjerer framover) og var en tilpasset versjon av sangen «The Battle Hymn of the Republic». Det første verset av den sangen begynner slik: «Mine eyes have seen the glory of the coming of the Lord» (Mine øyne har sett Herrens kommes herlighet). Men bibelstudentene forandret teksten til: «Mine eyes can see the glory of the presence of the Lord» (Mine øyne har sett Herrens nærværs herlighet). Denne forandringen gjenspeilte deres tro på at Jesu Kristi styre ikke bare omfatter hans komme, men også hans nærvær i en bestemt tidsperiode. – Matteus 24:3.
I forbindelse med utgivelsen av sangboken ‘Syng og akkompagner dere selv med musikk i deres hjerter’, som kom ut på engelsk i 1966 (på norsk i 1971), gikk man inn for å fjerne melodier som man visste skrev seg fra verdslige kilder eller forskjellige kirkesamfunn. Det samme året som den kom ut på engelsk, satte Jehovas vitner sammen et lite orkester og spilte inn alle de 119 sangene i sangboken. Menighetene brukte disse orkesterinnspillingene når de sang på møtene sine, og noen Jehovas vitner pleide å høre på dem hjemme.
I 2009 gav Jehovas vitner ut en ny sangbok, Syng for Jehova. Det er blitt innspilt korversjoner av sangene i den på mange språk. Fra og med 2013 har Jehovas vitner også gitt ut sangvideoer for barn. En av dem heter Be når som helst. Hver måned blir det lastet ned sanger fra jw.org flere millioner ganger.
Mange har gitt uttrykk for at de er veldig glade for denne musikken. En kvinne som heter Julie, skrev om Syng for Jehova: «De nye sangene er utrolig fine! Når jeg er alene, hører jeg på de sangene som setter ord på hvordan jeg føler det. Som følge av det merker jeg at jeg får et sterkere forhold til Jehova, og det gjør meg mer bestemt enn noensinne på å gi ham mitt aller beste.»
Heather, som er mor til to barn på sju og ni år, skrev følgende om hvilken virkning sangvideoen Be når som helst har hatt på barna: «Den har hjulpet dem til å be ikke bare når dagen begynner, eller når de er sammen med oss, men når som helst de føler for å snakke med Jehova.»
a Charles Taze Russell (1852–1916) tok ledelsen blant bibelstudentene, som Jehovas vitner var kjent som på den tiden.