Marta, som er et av Jehovas vitner i Guatemala, lærer seg å snakke kekchi, slik at hun kan forkynne Bibelens budskap for mennesker som snakker det språket. En dag så hun en mann som gikk ut av et sykehus. Ut fra utseendet hans tenkte hun at han kanskje kom fra en kekchilandsby i et fjellområde der Jehovas vitner sjelden hadde forkynt. Hun gikk bort til ham og begynte å snakke med ham på kekchi, selv om hun ikke kunne språket så godt.

 Marta tilbød mannen et bibelstudium. Han ble glad for det og takket ja, men sa at han ikke hadde penger til å betale for det. Marta forklarte at Jehovas vitner studerer Bibelen med folk uten å ta betalt for det. Hun fortalte ham også at han kunne studere over telefon, og at hele familien kunne være med. Mannen syntes det hørtes fint ut. Siden han kunne snakke og lese spansk, ga Marta ham et eksemplar av Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter på spansk. Hun ga ham også studiepublikasjonen Hva er det Bibelen egentlig lærer? på kekchi. Uken etter begynte mannen, kona hans og de to barna deres å studere Bibelen sammen med Marta over telefon. De studerte to ganger i uken. Marta forteller: «Siden jeg ikke snakket flytende kekchi, studerte vi på spansk, og mannen tolket det vi sa, for kona. Barna forsto spansk.»

 Mannen var pastor i det trossamfunnet han tilhørte. Han begynte å lære de andre i menigheten sin det han lærte på bibelstudiet. De likte det de lærte, og spurte ham hvor han hadde lært disse nye tingene. Da han fortalte dem om bibelstudiet han hadde, begynte de å bli med én etter én. Snart var det rundt 15 mennesker som møttes hver uke for å studere sammen med Marta over telefon. Etter hvert la de en mikrofon ved telefonen, slik at alle kunne høre.

 Da Marta fortalte de eldste i menigheten sin om dette bibelstudiet, dro en av dem for å besøke den landsbyen der de interesserte bodde. Han inviterte dem til et foredrag som kretstilsynsmannen a skulle holde i en landsby tre timer unna – en time med bil og så to timer til fots. De hadde lyst til å komme, og 17 av dem kom.

 Noen uker senere var kretstilsynsmannen og noen andre Jehovas vitner sammen med de interesserte i fire dager. Om formiddagene så de bibelske videoer på kekchi på jw.org, og de studerte brosjyren Hvem gjør Jehovas vilje i dag? Om ettermiddagene så de deler av JW Broadcasting-programmer. Kretstilsynsmannen ordnet også med at de interesserte fikk hver sin bibellærer.

 I løpet av de fire dagene forkynte vitnene også i kekchilandsbyer i nærheten og inviterte folk til et spesielt møte. På det møtet spurte brødrene de 47 som var til stede, om de kunne tenke seg å ha et eget bibelstudium. Elleve familier tok imot tilbudet.

 Noen få måneder senere ordnet de eldste med at det skulle holdes et møte i den første landsbyen hver helg. I dag går omkring 40 regelmessig på møtene. Og da høytiden til minne om Jesu død ble holdt, kunne brødrene glede seg over at det var 91 til stede.

 Med tanke på hvordan det hele startet, og hvordan det utviklet seg, sier Marta: «Jeg er så takknemlig mot Jehova. Noen ganger føler jeg at det ikke er mye jeg kan gjøre, men vi er redskaper i Guds hender. Han så hva som bodde i hjertet til disse landsbyboerne, og han dro dem til sitt folk. Jehova elsker dem.»