Hva er Toraen?

SPILL AV

Hva er Toraen?

Bibelens svar

Det norske ordet «tora» kommer fra det hebraiske ordet torạh, som kan oversettes med «veiledning», «undervisning» eller «lov». a (Ordspråkene 1:8; 3:1; 28:4) Vi skal nå se på noen eksempler på hvordan dette hebraiske ordet blir brukt i Bibelen.

Torạh blir ofte brukt om de fem første bøkene i Bibelen – de fem Mosebøkene. De blir også kalt Pentateuken, som kommer fra et gresk ord som betyr «bok i fem deler». Toraen ble skrevet av Moses og blir derfor kalt «boken med Mose lov». (Josva 8:31; Nehemja 8:1) Den ble tydeligvis opprinnelig skrevet som én bok, men ble senere delt for at den skulle bli lettere å bruke.
Torạh blir også brukt om de lovene som ble gitt til Israel om et bestemt emne, for eksempel «loven [torạh] om syndofferet», «loven om spedalskhet» og «loven om nasireeren». – 3. Mosebok 6:25; 14:57; 4. Mosebok 6:13.
Torạh står i noen tilfeller for veiledning og undervisning fra foreldre, noen som er vise, eller Gud selv. – Ordspråkene 1:8; 3:1; 13:14; Jesaja 2:3.

Hva inneholder Toraen, eller Pentateuken?

Den historiske beretningen om hvordan Gud har handlet med menneskene fra skapelsen og fram til Moses’ død. – 1. Mosebok 1:27, 28; 5. Mosebok 34:5.
Bestemmelsene i Moseloven. (2. Mosebok 24:3) Denne lovsamlingen består av over 600 lover. Den viktigste bestemmelsen er Shema, den jødiske trosbekjennelsen. I Shema sies det blant annet: «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og hele din virkekraft.» (5. Mosebok 6:4–9) Jesus omtalte dette som «det største og første bud». – Matteus 22:36–38.
Guds navn, Jehova, over 1800 ganger. Toraen forbyr ikke det å bruke Guds navn, men inneholder tvert imot befalinger som gjorde at Guds folk måtte uttale navnet. – 4. Mosebok 6:22–27; 5. Mosebok 6:13; 10:8; 21:5.

Feiloppfatninger om Toraen

Feiloppfatning: Lovene i Toraen er evige, de kommer aldri til å bli opphevet.

Fakta: I noen bibeloversettelser står det at bestemte lover i Toraen – deriblant dem som gjelder sabbaten, presteskapet og soningsdagen – skal gjelde for «evig» eller «for alle tider». (2. Mosebok 31:16; 40:15; 3. Mosebok 16:33, 34 – alle ifølge Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011) Men det hebraiske ordet som er brukt i disse versene, kan også bety at noe skal vare i ubestemt tid, ikke nødvendigvis vare evig. b Etter at den pakten som gjorde at israelittene ble underlagt Moseloven, hadde bestått i omkring 900 år, forutsa Gud at han ville erstatte den med «en ny pakt». (Jeremia 31:31–33) «Når [Gud] sier ‘en ny pakt’, har han gjort den tidligere pakt foreldet.» (Hebreerne 8:7–13) Den ble erstattet for omkring 2000 år siden på grunnlag av Jesu Kristi død. – Efeserne 2:15.

Feiloppfatning: Jødiske muntlige tradisjoner og Talmud har samme autoritet som den skrevne Toraen.

Fakta: Det er ingen ting i Bibelen som tyder på at Gud gav Moses en muntlig lov som skulle utfylle den skrevne Toraen. Bibelen sier: «Jehova sa videre til Moses: ‘Skriv du ned disse ord.’» (2. Mosebok 34:27) Den muntlige loven – som senere ble skrevet ned og kjent som Misjna og etter hvert ble en del av Talmud – består av jødiske tradisjoner som fariseerne innførte. Mange av disse tradisjonene stemte ikke med Toraen. Derfor sa Jesus til fariseerne: «Dere [har] gjort Guds ord ugyldig på grunn av deres tradisjon.» – Matteus 15:1–9.

Feiloppfatning: Kvinner bør ikke bli undervist i Toraen.

Fakta: Moseloven inneholdt en bestemmelse om at hele Loven skulle leses for alle israelittene, også kvinnene og barna. Hvorfor skulle den det? Moses sa: «Så de kan lytte, og så de kan lære, ettersom de må frykte Jehova deres Gud og være nøye med å følge alle ordene i denne loven.» – 5. Mosebok 31:10–12. c

Feiloppfatning: Toraen inneholder skjulte budskaper.

Fakta: Moses, som skrev ned Toraen, sa at dens budskap er klart og er tilgjengelig for alle, ikke at det er skjult i en kode. (5. Mosebok 30:11–14) Teorien om at det finnes skjulte budskaper i Toraen, har sin rot i kabbala, tradisjonell jødisk mystisisme, som bruker «listig uttenkte» metoder for å tolke Skriftene. d – 2. Peter 1:16.

a Den reviderte utgaven av The Strongest Strong’s Exhaustive Concordance of the Bible, ord nummer 8451 i delen «Hebrew-Aramaic Dictionary-Index to the Old Testament».

b Theological Wordbook of the Old Testament, bind 2, sidene 672 og 673.

c I motsetning til det Toraen selv lærer, forbød jødisk juridisk tradisjon ofte kvinner å studere Toraen. Misjna siterer for eksempel noe rabbineren Eliezer ben Hyrcanus skal ha sagt: «Den som lærer sin datter Toraen, lærer henne umoral.» (Sotah 3:4) Den palestinske (jerusalemske) talmud inneholder denne uttalelsen: «La ordene i Toraen heller bli ødelagt av ild enn bli formidlet til kvinner.» – Sotah 3:19a.

d Oppslagsverket Encyclopaedia Judaica sier om kabbalistenes holdning til Toraen: «Toraen lærer ikke så mye konkret, selv om den egentlig lærer mange forskjellige ting på mange forskjellige plan.» – Andre utgave, bind 11, side 659.