Bibelen sier: «De levende vet at de skal dø; men de døde vet slett ingen ting.» (Forkynneren 9:5; Salme 146:4) Når vi dør, slutter vi altså å eksistere. De døde kan verken tenke, føle eller gjøre noe.

«Til støv skal du vende tilbake»

 Gud forklarte hva som skjer når vi dør, i noe han sa til det første mennesket, Adam. Fordi Adam hadde vært ulydig, sa Gud til ham: «Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» (1. Mosebok 3:19) Før Gud skapte Adam «av støv fra jorden», eksisterte ikke Adam. (1. Mosebok 2:7) Så da Adam døde, vendte han tilbake til støv og sluttet å eksistere.

 Det er det samme som skjer med dem som dør i dag. Bibelen sier om både mennesker og dyr: «De er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.» – Forkynneren 3:19, 20.

Døden er ikke nødvendigvis slutten på alt

 Bibelen sammenligner ofte døden med søvn. (Salme 13:3; Johannes 11:11–14; Apostlenes gjerninger 7:60) En som sover tungt, vet ikke noe om det som skjer rundt ham. På samme måte vet de døde ingen ting. Likevel lærer Bibelen at Gud kan vekke opp de døde som om de vekkes fra en søvn og gi dem liv igjen. (Job 14:13–15) For dem som Gud oppreiser til liv igjen, er ikke døden slutten på alt.