Bibelen oppgir ikke datoen for Jesu fødsel, og den sier heller ikke at vi skal feire Jesu fødselsdag. Som det står i McClintock og Strongs Cyclopedia: «Julefeiringen er ikke innstiftet av Gud, og den har heller ikke sin opprinnelse i NT [Det nye testamente].»

 En undersøkelse av julens historie viser tydelig at julen derimot har sine røtter i hedenske religiøse riter. Bibelen viser at vi krenker Gud hvis vi forsøker å tilbe ham på en måte som han ikke godkjenner. – 2. Mosebok 32:5–7.

1.   Feiring av Jesu fødselsdag: «De første kristne feiret ikke [Jesu] fødsel, fordi de betraktet feiringen av fødselsdager som en hedensk skikk.» – The World Book Encyclopedia.

2.   Den 25. desember: Det finnes ikke noe bevis for at Jesus ble født denne datoen. Kirkeledere valgte sannsynligvis denne datoen fordi den falt sammen med datoen for hedenske høytider som ble holdt rundt vintersolverv.

3.   Gavegivning, selskaper og festing: The Encyclopedia Americana sier: «Saturnalia, en romersk høytid som ble feiret midt i desember, var opphav til mange av de lystige juleskikkene. Den løsslupne festingen og det å gi gaver og brenne lys stammer for eksempel fra denne høytiden.» I Encyclopædia Britannica sies det at «alt arbeid og all forretningsvirksomhet var innstilt» under Saturnalia.

4.   Julelys: Ifølge The Encyclopedia of Religion pyntet europeere hjemmene sine «med lys og alle slags eviggrønne planter» for å feire vintersolverv og for å bekjempe onde ånder.

5.   Misteltein og kristtorn: «Druidene tilskrev spesielt mistelteinen magiske egenskaper. Den eviggrønne kristtornen ble tilbedt som et løfte om solens gjenkomst.» – The Encyclopedia Americana.

6.   Juletre: «Å tilbe trær var vanlig blant de hedenske europeerne, som fortsatte med dette etter at de var blitt omvendt til kristendommen.» En av de måtene tilbedelsen av trær er blitt videreført på, er gjennom «skikken med å sette et juletre ved inngangen til huset eller innendørs under feiringen av midtvintersfestene». – Encyclopædia Britannica.