Tidligere denne kvelden lærte Jesus apostlene om ydmykhet ved å vaske føttene deres. Nå, tydeligvis etter påskemåltidet, siterer han Davids profetiske ord: «Den mannen som levde i fred med meg, som jeg hadde tillit til, som spiste mitt brød, har gjort sin hæl stor mot meg.» Så forklarer han: «En av dere kommer til å forråde meg.» – Salme 41:9; Johannes 13:18, 21.

Apostlene ser på hverandre, og alle spør: «Herre, det er vel ikke meg?» Selv Judas Iskariot spør om dette. Peter oppfordrer Johannes, som ligger til bords ved siden av Jesus, til å finne ut hvem det er. Så Johannes lener seg mot Jesus og spør: «Herre, hvem er det?» – Matteus 26:22; Johannes 13:25.

Jesus svarer: «Det er han som jeg skal gi det brødstykket jeg dypper.» Jesus dypper noe brød i et fat på bordet, gir det til Judas og sier: «Menneskesønnen skal riktignok gå bort, slik det står skrevet om ham, men ve det mennesket som forråder ham! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.» (Johannes 13:26; Matteus 26:24) Satan går så inn i Judas, som allerede har vist at han er uærlig. Judas lar seg nå bruke til å gjøre Djevelens vilje og blir dermed «tilintetgjørelsens sønn». – Johannes 6:64, 70; 12:4; 17:12.

Jesus sier til Judas: «Det du gjør, skynd deg å gjøre det.» De andre apostlene tror at Judas, som har pengekassen, får beskjed om å ‘kjøpe det de trenger til høytiden, eller om å gi noe til de fattige’. (Johannes 13:27–30) Men Judas går av sted for å forråde Jesus.

Samme kveld som de spiser påskemåltidet, innstifter Jesus en ny høytid. Han tar et brød, ber en takkebønn, bryter brødet i biter og gir det  til apostlene. Han sier: «Dette er et symbol på min kropp, som skal gis for dere. Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» (Lukas 22:19) Brødet blir sendt rundt, og apostlene spiser av det.

Nå tar Jesus et beger med vin, ber en takkebønn over begeret og sender det rundt til dem, og de drikker alle av det. Jesus sier: «Dette begeret er et symbol på den nye pakt. Den blir gyldig ved mitt blod, som skal utøses for dere.» – Lukas 22:20.

Slik innstifter Jesus en høytid til minne om sin død, en høytid som hans disipler skal holde hvert år den 14. nisan. Den skal minne dem om hva Jesus og hans Far har gjort for å gjøre det mulig for mennesker som viser tro, å bli befridd fra synd og død. Den framhever – i enda større grad enn påsken har gjort for jødene – at alle som viser tro, kan oppnå sann frigjøring.

Jesus sier at hans blod «skal utøses for mange så de kan få sine synder tilgitt». Blant de mange som vil få syndene sine tilgitt, er hans trofaste apostler og andre trofaste disipler. Det er de som skal være sammen med ham i hans Fars rike. – Matteus 26:28, 29.