Det å måtte leve utenfor hjemlandet sitt, i landflyktighet, ofte på grunn av deportasjon som erobrere sto bak. Det hebraiske ordet betyr «det å dra bort». Israelittene opplevde to store deportasjoner. Tistammeriket i nord ble ført i eksil av assyrerne, og senere ble tostammeriket i sør ført i eksil av babylonerne. Fra begge disse gruppene var det en rest som fikk vende tilbake til hjemlandet da perserkongen Kyros regjerte. – 2Kg 17:6; 24:16; Esr 6:21.