Jehovas hånd er ikke blitt kort
Kapittel tjue
Jehovas hånd er ikke blitt kort
1. Hvordan er situasjonen i Juda, og hva er det mange lurer på?
JUDAS nasjon hevder at den står i et paktsforhold til Jehova. Men det er problemer på alle hold. Urettferdighet, kriminalitet og undertrykkelse florerer, og forhåpningene om bedre tider blir ikke innfridd. Det er noe alvorlig som er i veien. Mange lurer på om Jehova noen gang kommer til å rette på tingene. Slik er situasjonen på Jesajas tid. Men Jesajas beretning om denne tiden er mer enn bare gammel historie. Hans ord inneholder profetiske advarsler til alle som hevder at de tilber Gud, men som ignorerer hans lover. Og den inspirerte profetien som er nedskrevet i Jesaja, kapittel 59, inneholder kjærlig oppmuntring til alle som bestreber seg på å tjene Jehova trass i at de lever i en vanskelig og farlig tid.
Fremmedgjort for den sanne Gud
2, 3. Hva er grunnen til at Jehova ikke beskytter Juda?
2 Tenk på det — Jehovas paktsfolk er blitt frafallent! De har vendt sin Skaper ryggen og derved fjernet seg fra hans beskyttende hånd. Som følge av det opplever de alvorlige vanskeligheter. Gir de kanskje Jehova skylden for vanskelighetene? Jesaja sier til dem: «Se! Jehovas hånd er ikke blitt for kort til å frelse, og hans øre er ikke blitt for tunghørt til å høre. Nei, det er deres misgjerninger som er blitt årsakene til et skille mellom dere og deres Gud, og det er deres synder som har ført til at hans ansikt skjules for dere, så han ikke hører.» — Jesaja 59: 1, 2.
3 Dette er klar tale, og det er sant. Jehova er fortsatt frelsens Gud. Han er den som «hører bønner», og han lytter når hans trofaste tjenere ber til ham. (Salme 65: 2) Men han velsigner ikke overtredere. Det er folkets egen skyld at de er blitt fremmedgjort for Jehova. Deres egen ondskap har ført til at han skjuler ansiktet for dem.
4. Hvilke anklager blir rettet mot Juda?
4 Sannheten er at Juda har et forferdelig rulleblad. Jesajas profeti nevner noen av de tingene folket kan anklages for: «Deres hender er blitt tilsølt med blod, og deres fingrer med misgjerning. Deres lepper har talt løgn. Deres tunge fortsatte å mumle urettferdighet.» (Jesaja 59: 3) Folket lyver og sier ting som er urettferdige. Uttrykket «hender . . . tilsølt med blod» tyder på at noen til og med har drept noen. For en vanære for Gud, som ikke bare forbyr mord, men som også sier at de ’ikke skal hate sin bror i sitt hjerte’! (3. Mosebok 19: 17) Judeernes store syndighet og det uunngåelige utfallet av den bør minne hver enkelt av oss som lever nå, om å holde syndige tanker og følelser under kontroll. Hvis vi ikke gjør det, kan det ende med at vi begår onde handlinger som skiller oss fra Gud. — Romerne 12: 9; Galaterne 5: 15; Jakob 1: 14, 15.
5. Hvor langt har Juda gått i sitt forderv?
5 Hele befolkningen er syndere. Profetien sier: «Det er ingen som roper ut i rettferdighet, og slett ingen som har gått til retten i trofasthet. En har satt sin lit til noe uvirkelig og talt det som er verdiløst. En har unnfanget vanskeligheter og født det som er skadelig.» (Jesaja 59: 4) Det er ingen som taler det som er rett og rettferdig. Selv i rettssalen er det vanskelig å finne noen som er pålitelig og trofast. Juda har vendt Jehova ryggen og satt sin lit til forbund med nasjonene og til livløse avguder. Alt dette er «uvirkelig», uten noen som helst verdi. (Jesaja 40: 17, 23; 41: 29) Som følge av dette er det mye verdiløst snakk. Planer blir unnfanget, men de fører til vanskeligheter og skadelige ting.
6. Hvilke likhetspunkter er det mellom kristenheten og Juda?
6 Den urettferdighet og vold som var så utbredt i Juda, har et slående motstykke i den urettferdighet og vold som gjør seg gjeldende i kristenheten. (Se «Det frafalne Jerusalem — et bilde på kristenheten» på side 294.) Det er blitt utkjempet to grusomme verdenskriger blant såkalt kristne nasjoner. Fram til denne dag har det vist seg at kristenhetens form for religion er maktesløs når det gjelder å sette en stopper for etnisk rensing og blodige stammefeider blant dens egne medlemmer. (2. Timoteus 3: 5) Jesus lærte sine etterfølgere å sette sin lit til Guds rike, men kristenhetens nasjoner fortsetter å sette sin lit til våpenlagre og til sine politiske allianser. (Matteus 6: 10) De fleste av verdens største våpenprodusenter befinner seg i nasjonene i kristenheten! Men når kristenheten setter sin lit til menneskelige tiltak og institusjoner i håp om å oppnå en trygg framtid, har den satt sin lit til «noe uvirkelig».
En bitter frukt
7. Hvorfor fører Judas planer bare til skadelige ting?
7 Avgudsdyrkelse og uærlighet kan ikke frambringe et sunt samfunn. Fordi jødene har vært troløse og gitt seg av med slike ting, høster de nå de problemene som de selv har sådd. Vi leser: «En giftslanges egg har de klekt ut, og en edderkopps spindelvev vevde de stadig. Enhver som spiste av deres egg, døde, og av det egg som ble knust, ble en hoggorm klekt ut.» (Jesaja 59: 5) Judas planer, fra begynnelse til slutt, fører ikke til noe av betydning. Deres urette tankegang fører bare til onde ting, akkurat som eggene til en giftslange bare frambringer giftslanger. Og nasjonen lider.
8. Hva er det som viser at judeernes tankegang er helt feilaktig?
8 Noen av Judas innbyggere tyr kanskje til vold i et forsøk på å beskytte seg, men de vil ikke lykkes. Fysisk styrke kan ikke erstatte tillit til Jehova og rettferdige gjerninger som beskyttelse, like lite som spindelvev kan gi bedre beskyttelse mot vær og vind enn tøy. Jesaja sier: «Deres spindelvev kommer ikke til å tjene som en kledning, og de kommer ikke til å dekke seg med sine gjerninger. Deres gjerninger er skadelige gjerninger, og voldshandlinger er i deres hender. Deres føtter løper stadig etter ondt, og de skynder seg for å utgyte uskyldig blod. Deres tanker er skadelige tanker; det er herjing og sammenbrudd på deres landeveier.» (Jesaja 59: 6, 7) Judeernes tankegang er helt feilaktig. Ved å ty til vold i et forsøk på å løse problemene viser de at de er onde. De bryr seg ikke om at mange av deres ofre er uskyldige, og at noen av dem oppriktig tjener Gud.
9. Hvorfor er virkelig fred utenfor kristenhetens lederes rekkevidde?
9 Disse inspirerte ordene får oss til å tenke på kristenhetens blodige rulleblad. Jehova kommer uten tvil til å kreve kristenheten til regnskap for at den har gitt en svært feilaktig framstilling av kristendommen. I likhet med jødene på Jesajas tid har kristenheten fulgt umoralske veier fordi dens ledere mener at det er det eneste praktiske. De snakker om fred, men deres handlinger er urettferdige. For en dobbeltmoral! Ettersom kristenhetens ledere holder seg til denne taktikken, kommer virkelig fred alltid til å være utenfor deres rekkevidde. Det er som profetien sier videre: «Fredens vei har de ignorert, og det er ingen rett i deres spor. Sine stier har de gjort krokete for seg. Ingen av dem som går på dem, skal kjenne fred.» — Jesaja 59: 8.
De flakker omkring i åndelig mørke
10. Hvilken bekjennelse kommer Jesaja med på vegne av Juda?
10 Jehova kan ikke velsigne Judas krokete og ødeleggende veier. (Salme 11: 5) Idet Jesaja taler på vegne av hele nasjonen, bekjenner han derfor Judas skyld: «Retten [har] kommet langt bort fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi håper stadig på lys, men se, mørke — på klart lys, men i vedvarende mulm har vi fortsatt å vandre. Vi fortsetter å famle etter veggen som blinde, ja, som dem som ikke har øyne, fortsetter vi å famle. Vi har snublet midt på dagen som i kveldsmørket; blant de velnærte er vi som døde. Vi fortsetter alle å brumme som bjørner; og som duer fortsetter vi å kurre sørgmodig.» (Jesaja 59: 9—11a) Jødene har ikke latt Guds Ord være en lampe for sine føtter og et lys for sin sti. (Salme 119: 105) Det ser derfor mørkt ut. Selv midt på dagen famler de omkring som om det skulle være natt. Det er som om de var døde. I sin lengsel etter å bli utfridd stønner de høyt, ja, de brummer kraftig, som sultne eller sårede bjørner. Noen av dem kurrer ynkelig, som ensomme duer.
11. Hvorfor er det nytteløst for Juda å håpe på rett og på frelse?
11 Jesaja er i høy grad klar over at den vanskelige situasjonen Juda er i, skyldes at nasjonen har gjort opprør mot Gud. Han sier: «Vi håpet stadig på rett, men det var ingen, på frelse, men den er forblitt langt borte fra oss. For våre opprør er blitt mange framfor deg; og hver og én av våre synder har vitnet mot oss. For våre opprør er hos oss; og våre misgjerninger kjenner vi godt. En har begått overtredelser og fornektet Jehova; og en har trukket seg tilbake fra vår Gud, talt om undertrykkelse og opprør, unnfanget og mumlet falskhets ord fra hjertet.» (Jesaja 59: 11b—13) Ettersom Judas innbyggere ikke har angret, er deres synder ikke blitt tilgitt. Rettferdigheten har forlatt landet fordi folket har forlatt Jehova. De har vist seg å være falske tvers igjennom og har til og med undertrykt sine brødre. Får ikke det oss til å tenke på dem som tilhører kristenheten i vår tid? Det er ikke bare det at mange ignorerer rett og rettferdighet, men de forfølger også Jehovas trofaste vitner, som ønsker å gjøre hans vilje.
Jehova fullbyrder dommen
12. Hvilken holdning har de som skal håndheve rettferdigheten i Juda?
12 Det ser ikke ut til at det finnes rett, rettferdighet eller sannhet i Juda. «Retten ble tvunget til å trekke seg tilbake, og rettferdigheten — langt borte ble den stående. For sannheten har snublet endog på torget, og det som er redelig, kan ikke komme inn.» (Jesaja 59: 14) Innenfor byportene i Juda er det offentlige torg hvor de eldste drøfter saker som har med lov og rett å gjøre. (Rut 4: 1, 2, 11) Slike menn skulle dømme med rett og jage etter rettferdighet. De skulle ikke ta imot bestikkelser. (5. Mosebok 16: 18—20) Men de dømmer i samsvar med sine egne selviske oppfatninger. Og noe som er enda verre, er at de betrakter enhver som oppriktig forsøker å gjøre det som er godt, som et lett bytte. Vi leser: «Det viser seg at sannheten mangler, og den som vender seg fra det onde, blir plyndret.» — Jesaja 59: 15a.
13. Hva vil Jehova gjøre fordi Judas dommere forsømmer sine plikter?
13 De som lar være å ta til orde mot det moralske fordervet, glemmer at Gud ikke er blind, uvitende eller maktesløs. Jesaja skriver: «Jehova så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett. Og da han så at det ikke fantes noen mann, begynte han å undre seg over at det ikke var noen som trådte meglende inn. Og hans arm tok til å frelse for ham, og det som støttet ham, var hans egen rettferdighet.» (Jesaja 59: 15b, 16) Fordi de som er utnevnt som dommere, forsømmer sine plikter, vil Jehova gripe inn. Når han gjør det, vil han handle i rettferdighet og vise sin makt.
14. a) Hvilken holdning har mange i vår tid? b) Hvordan forbereder Jehova seg på å gå til handling?
14 En lignende situasjon gjør seg gjeldende i dag. Vi lever i en verden hvor mange «har mistet all moralsk sans». (Efeserne 4: 19) Det er få som tror at Jehova noen gang kommer til å gripe inn for å fjerne det onde i verden. Men Jesajas profeti viser at Jehova følger nøye med i det som skjer på jorden. Han avsier sine dommer, og til sin egen fastsatte tid handler han i samsvar med dem. Er hans dommer rettferdige? Jesaja viser at de er det. Han skriver med tanke på Juda: «Så iførte han [Jehova] seg rettferdighet som en panserskjorte og satte frelsens hjelm på sitt hode. Videre iførte han seg hevnens klær som en drakt og hyllet seg i nidkjærhet som i en ermeløs overkledning.» (Jesaja 59: 17) Disse profetiske ordene beskriver Jehova som en kriger som gjør seg klar til kamp. Han er fast besluttet på å gjennomføre sin sak, å føre den fram til frelse. Han vet at hans egen rettferdighet er absolutt og uangripelig. Og han kommer til å vise en fryktløs nidkjærhet når han fullbyrder sin dom. Det er ingen tvil om at retten vil seire.
15. a) Hvordan kommer de sanne kristne til å forholde seg når Jehova fullbyrder sine dommer? b) Hva kan sies om Jehovas dommer?
15 I noen land i vår tid forsøker fiender av sannheten å hindre Jehovas tjeneres arbeid ved å spre falsk og ærekrenkende propaganda. De sanne kristne nøler ikke med å forsvare sannheten, men de er aldri ute etter personlig hevn. (Romerne 12: 19) Når Jehova gjør opp regnskapet med den frafalne kristenheten, kommer ikke hans tilbedere på jorden til å ha noe med dens ødeleggelse å gjøre. De vet at hevnen hører Jehova til, og at han skal ta de nødvendige skritt når tiden er inne til det. Profetien kommer med denne forsikringen: «I samsvar med gjerningene, i tilsvarende grad skal han gjengjelde — voldsom harme overfor hans motstandere, den behandling hans fiender fortjener. Øyene skal han gjengjelde med den behandling de fortjener.» (Jesaja 59: 18) Som på Jesajas tid er Jehovas dommer ikke bare rettferdige, men også fullstendige. De kommer til og med til å omfatte «øyene», fjerntliggende steder. Det er ikke noe sted som er så langt borte eller så avsidesliggende at det vil være utenfor rekkevidden av Jehovas dommer.
16. Hvem kommer til å overleve Jehovas domshandlinger, og hvordan vil de reagere på at de overlever?
16 De som anstrenger seg for å gjøre det som er rett, får en rettferdig dom av Jehova. Jesaja forutsier at slike mennesker — fra jordens ene ende til den andre — kommer til å overleve. Og det at de erfarer at Jehova beskytter dem, kommer til å styrke deres ærefrykt og respekt for ham. (Malaki 1: 11) Vi leser: «Fra solnedgangen skal de begynne å frykte Jehovas navn, og fra solens oppgang hans herlighet, for han skal komme som en elv med trengsel, en som Jehovas ånd har drevet framover.» (Jesaja 59: 19) Lik et voldsomt uvær som skyver en ødeleggende vegg av vann foran seg og skyller bort alt som er i dens vei, skal Jehovas ånd feie bort alt det som hindrer at hans vilje blir gjennomført. Hans ånd er mektigere enn noen kraft menneskene kan utnytte. Når han gjør bruk av den for å fullbyrde dommen over folk og nasjoner, kommer han med sikkerhet til å gjennomføre det han har satt seg fore.
Håp og velsignelser for dem som angrer
17. Hvem er Sions Gjenkjøper, og når gjenkjøper han Sion?
17 Under Moseloven kunne en israelitt som solgte seg som slave, bli løskjøpt fra slaveriet av en gjenkjøper. Tidligere i Jesajas profetiske bok er Jehova blitt omtalt som angrende enkeltpersoners Gjenkjøper. (Jesaja 48: 17) Nå blir han igjen omtalt som angrende menneskers Gjenkjøper. Jesaja gjengir Jehovas løfte: «’Til Sion skal Gjenkjøperen visselig komme, og til dem som vender seg fra overtredelse i Jakob,’ lyder Jehovas utsagn.» (Jesaja 59: 20) Dette oppmuntrende løftet ble oppfylt i 537 f.v.t. Men det er ikke den eneste oppfyllelsen. Apostelen Paulus siterte disse ordene fra Septuaginta og anvendte dem på de kristne. Han skrev: «På denne måten skal hele Israel bli frelst. Som det står skrevet: ’Befrieren skal komme fra Sion og fjerne ugudelige gjerninger fra Jakob. Og dette er fra min side pakten med dem, når jeg tar bort deres synder.’» (Romerne 11: 26, 27) Ja, Jesajas profeti får en mye større anvendelse — en som strekker seg helt fram til vår tid og enda lenger framover. Hvordan?
18. Når og hvordan ble «Guds Israel» til?
18 I det første århundre var det en liten rest av Israels nasjon som tok imot Jesus som Messias. (Romerne 9: 27; 11: 5) På pinsedagen i år 33 utgjøt Jehova sin hellige ånd over omkring 120 av disse troende og tok dem inn i sin nye pakt med Jesus Kristus som mellommann. (Jeremia 31: 31—33; Hebreerne 9: 15) Den dagen ble «Guds Israel» til. Det var en ny nasjon, og det som kjennetegner dem som tilhører den, er ikke at de er etterkommere av Abraham, men at de blir avlet av Guds ånd. (Galaterne 6: 16) Denne nye nasjon omfattet uomskårne ikke-jøder, og den første av disse som ble innlemmet i denne nasjonen, var Kornelius. (Apostlenes gjerninger 10: 24—48; Åpenbaringen 5: 9, 10) Den nye nasjons medlemmer ble adoptert av Jehova Gud og ble hans åndelige barn, Jesu medarvinger. — Romerne 8: 16, 17.
19. Hvilken pakt slutter Jehova med Guds Israel?
19 Jehova slutter nå en pakt med Guds Israel. Vi leser: «’Hva meg angår, så er dette min pakt med dem,’ har Jehova sagt. ’Min ånd, som er over deg, og mine ord, som jeg har lagt i din munn — de skal ikke vike fra din munn eller fra ditt avkoms munn eller fra ditt avkoms avkoms munn,’ har Jehova sagt, ’fra nå av endog til uavgrenset tid.’» (Jesaja 59: 21) Enten disse ordene fikk sin oppfyllelse på Jesaja eller ikke, ble de i hvert fall oppfylt på Jesus, som ble forsikret om at han ’skulle få se sitt avkom’. (Jesaja 53: 10) Jesus talte ord som han hadde lært av Jehova, og Jehovas ånd hvilte over ham. (Johannes 1: 18; 7: 16) Hans brødre og medarvinger, de som utgjør Guds Israel, får også Jehovas hellige ånd og forkynner et budskap som de har lært av sin himmelske Far. De er alle «lært av Jehova». (Jesaja 54: 13; Lukas 12: 12; Apostlenes gjerninger 2: 38) Jehova slutter nå en pakt, enten gjennom Jesaja eller gjennom Jesus, som Jesaja er et profetisk bilde på, hvor han lover at han aldri skal erstatte dem med andre, men bruke dem som sine vitner til uavgrenset tid. (Jesaja 43: 10) Hvem er så deres ’avkom’, som også høster gagn av denne pakten?
20. Hvordan ble Jehovas løfte til Abraham oppfylt i det første århundre?
20 Jehova gav Abraham dette løftet: «Ved hjelp av din ætt skal alle jordens nasjoner visselig velsigne seg fordi du har lyttet til min røst.» (1. Mosebok 22: 18) I overensstemmelse med dette drog den lille resten av kjødelige israelitter som tok imot Messias, ut til mange nasjoner og forkynte det gode budskap om Kristus. Mange uomskårne hedninger ’velsignet seg’ ved hjelp av Jesus, Abrahams Ætt, og den første av disse var som nevnt Kornelius. De ble en del av Guds Israel og en sekundær del av Abrahams ætt. De tilhører Jehovas ’hellige nasjon’, som har fått i oppdrag å ’forkynne vidt og bredt hans dyder som kalte dem fra mørke til sitt underfulle lys’. — 1. Peter 2: 9; Galaterne 3: 7—9, 14, 26—29.
21. a) Hvilket ’avkom’ har Guds Israel frambrakt i nyere tid? b) Hvordan er den pakten, eller avtalen, som Jehova har inngått med Guds Israel, til oppmuntring for ’avkommet’?
21 I dag ser det ut til at hele Guds Israel er blitt samlet inn. Likevel fortsetter nasjonene å bli velsignet, og det i stor målestokk. Hvordan? Ved at Guds Israel har fått ’avkom’, disipler av Jesus som har håp om å oppnå evig liv på en paradisisk jord. (Salme 37: 11, 29) De får også undervisning av Jehova og lærer hans veier. (Jesaja 2: 2—4) De blir riktignok ikke døpt med hellig ånd eller regnet som parthavere i den nye pakt, men de blir styrket av Jehovas hellige ånd til å overvinne alle de hindringene som Satan legger i veien for forkynnelsesarbeidet. (Jesaja 40: 28—31) De utgjør nå flere millioner, og tallet fortsetter å øke etter hvert som de frambringer sitt eget ’avkom’. Jehovas pakt, eller avtale, med de salvede gjør at dette ’avkom’ kan ha tillit til at Jehova vil fortsette å bruke dem også som sine talsmenn til uavgrenset tid. — Åpenbaringen 21: 3, 4, 7.
22. Hvilken tillit kan vi ha til Jehova, og hvilken virkning bør det ha på oss?
22 Måtte vi da alle holde fast ved vår tro på Jehova. Han er både villig og i stand til å frelse! Hans hånd vil aldri være kort; han kommer alltid til å utfri sitt trofaste folk. Alle som setter sin lit til ham, vil fortsette å ha hans gode ord i sin munn «fra nå av endog til uavgrenset tid».
[Studiespørsmål]
[Ramme på side 294]
Det frafalne Jerusalem — et bilde på kristenheten
Jerusalem, Guds utvalgte folks hovedstad, er et bilde på Guds himmelske organisasjon av åndeskapninger og også på gruppen av salvede kristne som blir oppreist til himmelsk liv som Kristi brud. (Galaterne 4: 25, 26; Åpenbaringen 21: 2) Men Jerusalems innbyggere var ofte troløse mot Jehova, og byen ble omtalt som en prostituert og en ekteskapsbryterske. (Esekiel 16: 3, 15, 30—42) I den sammenheng var Jerusalem et passende bilde på den frafalne kristenheten.
Jesus omtalte Jerusalem som den som «dreper profetene og steiner dem som er sendt til henne». (Lukas 13: 34; Matteus 16: 21) I likhet med det troløse Jerusalem hevder kristenheten at den tjener den sanne Gud, men den har veket langt bort fra hans rettferdige veier. Vi kan ha tillit til at Jehova kommer til å dømme kristenheten etter de samme rettferdige normene som dem han dømte det frafalne Jerusalem etter.
[Bilde på side 296]
En dommer skulle dømme med rett, søke rettferdighet og ikke ta imot bestikkelser
[Bilde på side 298]
Lik en elv som flommer over, skal Jehovas dommer feie bort alt som hindrer at hans vilje blir gjennomført
[Bilde på side 302]
Jehova har lovt ved en pakt at hans folk aldri skal miste det privilegium det er å være hans vitner
