Når det er sykdom i familien
Tiende kapittel
Når det er sykdom i familien
1, 2. Hvordan brukte Satan tragedie og sykdom i sine forsøk på å få Job til å bryte sin ulastelighet?
JOB må uten tvil ha blitt regnet blant dem som hadde et lykkelig familieliv. Bibelen kaller ham «den største av alle orientalere». Han hadde sju sønner og tre døtre, i alt ti barn. Han hadde også det han trengte for å sørge godt for familien. Og det aller viktigste var at han tok ledelsen i åndelige gjøremål og var opptatt av sine barns forhold til Jehova. Alt dette førte til at han hadde en lykkelig familie som var godt sammensveist. — Job 1: 1—5.
2 Satan, Jehova Guds største fiende, unnlot ikke å legge merke til hvordan Job hadde det. Han er stadig på utkikk etter muligheter til å få Guds tjenere til å bryte sin ulastelighet, og han angrep Job ved å ødelegge hans lykkelige familie. Deretter slo han Job «med ondartede byller fra fotsålen til issen». Satan håpet dermed at tragedie og sykdom skulle få Job til å bryte sin ulastelighet. — Job 2: 6, 7.
3. Hva var symptomene på den sykdommen som Job ble angrepet av?
3 Bibelen oppgir ikke noen medisinsk betegnelse på Jobs lidelse. Men den beskriver symptomene. Kroppen hans ble dekket av mark, og huden dannet skorper og råtnet bort. Hans ånde var motbydelig, og han stinket. Han hadde store smerter. (Job 7: 5; 19: 17; 30: 17, 30) I sin fortvilelse satt han midt i asken og skrapte seg med et potteskår. (Job 2: 8) For et ynkelig syn!
4. Hva opplever alle familier fra tid til annen?
4 Hvordan ville du reagere hvis du ble rammet av en slik alvorlig sykdom? Satan slår ikke Guds tjenere med sykdom i dag på samme måte som han gjorde i Jobs tilfelle. Men på grunn av menneskelig ufullkommenhet, det daglige livs kav og mas og det stadig dårligere miljøet vi lever i, er det ikke annet å vente enn at noen i vår familie fra tid til annen vil bli syk. Til tross for de forebyggende tiltak vi måtte treffe, kan vi alle bli syke, selv om det er få som må gjennomgå slike lidelser som Job gjorde. Det kan virkelig være en utfordring når noen i familien blir syk. La oss derfor se hvordan Bibelen hjelper oss til å ta opp kampen mot denne gamle fiende av menneskeheten. — Forkynneren 9: 11; 2. Timoteus 3: 16.
HVORDAN SER DU PÅ DET?
5. Hvordan reagerer som oftest de andre i familien når en i familien blir midlertidig syk?
5 Det er alltid vanskelig når det skjer noe som forstyrrer den vanlige rutinen, uansett hva som er årsaken, og det er særlig tilfellet hvis årsaken er langvarig sykdom. Også under kortvarig sykdom kan det bli behov for at man omstiller seg, slår av på kravene og bringer visse ofre. De i familien som er friske, må kanskje være stille for at den syke skal få hvile. Noen aktiviteter må de kanskje avstå fra. Men i de fleste familier har selv små barn medfølelse med den som er syk, enten det er en av søsknene eller en av foreldrene, selv om det av og til kan bli nødvendig å be dem om å vise litt hensyn. (Kolosserne 3: 12) Når det dreier seg om sykdom som går over etter kort tid, er familien som oftest rede til å gjøre det som skal til. Og alle håper naturligvis at de skal bli vist den samme omsorg hvis de selv skulle bli syke. — Matteus 7: 12.
6. Hvilke reaksjoner kan oppstå hvis noen i en familie blir rammet av alvorlig, langvarig sykdom?
6 Men sett at sykdommen er svært alvorlig og medfører drastiske og langvarige forandringer. Sett at en i familien blir lam etter et slag, blir funksjonshemmet som følge av Alzheimers sykdom eller blir svekket av en annen lidelse. Eller sett at en i familien får en sinnslidelse, for eksempel schizofreni. Den første reaksjonen er ofte medlidenhet — man synes det er leit at en som man er glad i, skal ha det så vondt. Men etter medlidenheten kommer gjerne andre reaksjoner. Når de andre i familien ser at sykdommen i høy grad berører dem, og at deres frihet blir begrenset fordi én er syk, kan de bli ergerlige og bitre. De spør kanskje: «Hvorfor skulle dette hende meg?»
7. Hvordan reagerte Jobs kone da Job ble syk, og hva er det tydelig at hun glemte?
7 Det ser ut til at Jobs kone gjorde seg noen lignende tanker. Hun hadde allerede mistet barna sine. Etter hvert som disse tragiske hendelsene utspant seg, ble hun sikkert mer og mer ute av seg. Til slutt, da hun så at hennes en gang så aktive og energiske mann hadde fått en smertefull, avskyelig sykdom, glemte hun tydeligvis den viktige faktoren som overskygget alle tragediene — det forholdet hun og hennes mann stod i til Gud. Bibelen sier: «Til slutt sa [Jobs] hustru til ham: ’Holder du fremdeles fast ved din ulastelighet? Forbann Gud og dø!’» — Job 2: 9.
8. Hvilket skriftsted vil hjelpe de andre i familien til å bevare det rette syn på situasjonen når en i familien blir alvorlig syk?
8 Mange blir frustrert, ja, til og med sinte, når livet deres blir radikalt forandret fordi en annen er blitt syk. Men en kristen som tenker fornuftig over situasjonen, bør etter hvert innse at dette er noe som gir ham anledning til å vise hvor ekte hans kjærlighet er. Sann kjærlighet «er langmodig og vennlig . . . [og] søker ikke sine egne interesser . . . Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt». (1. Korinter 13: 4—7) Det er derfor viktig at vi gjør vårt beste for å få herredømme over negative følelser i stedet for å la dem ta overhånd. — Ordspråkene 3: 21.
9. Hvilke forsikringer kan hjelpe en familie åndelig og følelsesmessig sett når en i familien blir alvorlig syk?
9 Hva kan gjøres for å bevare en families åndelige og følelsesmessige sunnhet når en i familien er alvorlig syk? Hvert enkelt tilfelle krever naturligvis sin egen spesielle pleie og behandling, og det ville ikke være riktig å anbefale en bestemt medisinsk behandling i eller utenfor hjemmet i denne boken. Men i åndelig forstand er det slik at Jehova «reiser alle nedbøyde opp». (Salme 145: 14) Kong David skrev: «Lykkelig er den som handler hensynsfullt mot den ringe; på ulykkens dag skal Jehova redde ham. Jehova selv skal vokte ham og bevare ham i live. . . . Jehova selv skal støtte ham på sykesengen.» (Salme 41: 1—3) Jehova bevarer sine tjenere i live åndelig sett, selv når de følelsesmessig sett blir prøvd ut over det de kan klare av egen kraft. (2. Korinter 4: 7) Mange som har hatt alvorlig sykdom i familien, har gjort salmistens ord til sine: «Jeg har vært i stor nød. Jehova, bevar meg i live etter ditt ord.» — Salme 119: 107.
EN LEGENDE INNSTILLING
10, 11. a) Hva er viktig for at familien skal kunne mestre situasjonen? b) Hvordan klarte en kvinne å holde motet oppe da mannen hennes ble syk?
10 «En manns ånd kan utholde hans sykdom,» sier et bibelsk ordtak, «men en nedslått ånd, hvem kan bære den?» (Ordspråkene 18: 14) Traumer kan påvirke en families ånd og «en manns ånd». Men «et rolig hjerte er legemets liv». (Ordspråkene 14: 30) Om en familie skal klare å takle alvorlig sykdom eller ikke, avhenger i høy grad av den enkeltes ånd, det vil si den enkeltes innstilling. — Jevnfør Ordspråkene 17: 22.
11 En kristen kvinne opplevde at mannen hennes fikk slag og ble ufør bare seks år etter at de hadde giftet seg. «Min manns taleevne ble hardt rammet, og det ble nesten umulig å føre en samtale med ham,» fortalte hun. «Det var virkelig en stor mental påkjenning å prøve å forstå hva han strevde med å si.» Tenk også på hvor fortvilt og hjelpeløs mannen må ha følt seg. Hva gjorde de? Selv om de bodde langt unna den kristne menighet, gjorde søsteren sitt ytterste for å holde seg åndelig sterk ved å holde seg à jour med alle de nyeste organisasjonsmessige opplysningene og med den jevnlige tilførselen av åndelig føde i bladene Vakttårnet og Våkn opp! Det gav henne åndelig styrke til å ta seg av sin kjære mann helt til han døde, fire år senere.
12. Hvilket verdifullt bidrag kommer den syke noen ganger med, slik Job gjorde?
12 I tilfellet med Job var det han, den syke, som var den sterke. «Skal vi bare ta imot det som er godt, fra den sanne Gud og ikke også ta imot det som er ondt?» spurte han sin kone. (Job 2: 10) Det er ikke rart at disippelen Jakob senere viste til Job som et enestående eksempel på en som var tålmodig og utholdende. I Jakob 5: 11 leser vi: «Dere har hørt om Jobs utholdenhet og har sett hvordan Jehova lot det ende, at Jehova er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig.» Også i vår tid er det mange syke som har vært tapre, og i mange tilfeller har det hjulpet de andre i familien til å bevare en positiv holdning.
13. Hvilken sammenligning må en familie som er rammet av alvorlig sykdom, ikke foreta?
13 Mange som har hatt sykdom i familien, er enige i at det ikke er uvanlig at familiens medlemmer i begynnelsen har vondt for å akseptere de faktiske forhold. De sier også at det er av aller største betydning hvordan en etter hvert ser på situasjonen. Til å begynne med kan det være vanskelig å venne seg til forandringer og justeringer i rutinene i hjemmet. Men hvis en virkelig går inn for det, kan en tilpasse seg en ny situasjon. Når vi gjør det, er det viktig at vi ikke sammenligner oss med noen som ikke har sykdom i familien, og tenker at de har det mye lettere, og at ’det er rett og slett urettferdig!’ I virkeligheten er det ingen som egentlig vet hvilke byrder andre har å slite med. Alle kristne kan finne trøst i Jesu ord: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, så vil jeg gi dere ny styrke.» — Matteus 11: 28.
FAMILIERÅD
14. Hvilke ting bør familien rådslå om?
14 Når en i familien er alvorlig syk, vil familien gjøre vel i å huske disse inspirerte ordene: «Når det er mange rådgivere, blir det resultater.» (Ordspråkene 15: 22) Kan familiens medlemmer komme sammen og drøfte den situasjonen som har oppstått som følge av sykdommen? Det vil absolutt være på sin plass å gjøre det og be til Gud og vende seg til hans Ord for å få rettledning. (Salme 25: 4) Hvilke ting bør man ta opp i en slik drøftelse? Det må treffes avgjørelser med hensyn til den medisinske behandlingen, økonomiske forhold og andre ting som berører familien. Hvem skal være den viktigste omsorgspersonen? Hvordan kan familien samarbeide om omsorgen? Hvordan kommer de tiltakene som blir truffet, til å berøre den enkelte i familien? Hvordan vil den viktigste omsorgspersonen få dekket sine åndelige behov og andre behov?
15. Hvordan støtter Jehova familier som er rammet av alvorlig sykdom?
15 Det at vi oppriktig ber Jehova om veiledning, mediterer over hans Ord og modig følger den vei som Bibelen viser oss, fører ofte til velsignelser langt ut over det vi hadde ventet. Det er ikke sikkert at den som er syk, blir bedre eller frisk igjen. Men når vi støtter oss til Jehova, vil utfallet alltid bli det beste i enhver situasjon. (Salme 55: 22) Salmisten skrev: «Din kjærlige godhet, Jehova, [fortsatte] å støtte meg. Da mine foruroligende tanker ble mange i mitt indre, begynte din rike trøst å kjærtegne min sjel.» — Salme 94: 18, 19; se også Salme 63: 6—8.
HJELP TIL BARNA
16, 17. Hvilke punkter kan nevnes når en snakker med mindre barn om et barns sykdom?
16 Alvorlig sykdom i familien kan skape problemer for barna. Det er viktig at foreldrene hjelper barna til å forstå hvilke behov som har oppstått, og hva de kan gjøre for å hjelpe til. Hvis den som er blitt syk, er et barn, må søsknene bli hjulpet til å forstå at det at den syke får ekstra oppmerksomhet og omsorg, ikke betyr at foreldrene er mindre glad i de andre barna. I stedet for å tillate uvilje eller rivalisering kan foreldrene hjelpe de andre barna til å knytte et sterkere bånd seg imellom og til å vise ekte hengivenhet mens de samarbeider om å mestre den situasjonen som har oppstått fordi én er syk.
17 Mindre barn vil som oftest lettere reagere positivt hvis foreldrene appellerer til følelsene deres i stedet for å komme med lange og kompliserte utredninger om medisinske forhold. Foreldrene bør gi dem en viss idé om hvordan den syke har det. Hvis de friske barna ser at det er mange ting som de tar for gitt, men som den syke ikke kan gjøre på grunn av sykdommen, vil de sannsynligvis vise større «broderlig hengivenhet» og «inderlig medfølelse». — 1. Peter 3: 8.
18. Hvordan kan større barn hjelpes til å forstå de problemene sykdommen skaper, og hvordan kan det være til gagn for dem?
18 Større barn bør hjelpes til å forstå at situasjonen er vanskelig, og at alle i familien er nødt til å ofre noe. Legeregninger og lignende utgifter gjør kanskje at foreldrene ikke har anledning til å skaffe dem alt det de gjerne ville. Vil barna ta dette ille opp og føle at de ikke får sin rettmessige del av godene? Eller vil de forstå situasjonen og være villige til å bringe de nødvendige ofre? Mye avhenger av den måten man snakker om saken på, og av den ånd som rår i familien. Ja, i mange familier har det at én er syk, lært barna å følge Paulus’ formaning: ’Gjør ikke noe av stridslyst eller av selvopptatthet, men anse med et ydmykt sinn de andre for å være høyere enn dere selv og ha ikke med personlig interesse bare øye for deres egne saker, men også for de andres saker.’ — Filipperne 2: 3, 4.
SYNET PÅ LEGEBEHANDLING
19, 20. a) Hvilket ansvar hviler på familiens overhode når en i familien blir syk? b) På hvilken måte gir Bibelen retningslinjer i forbindelse med sykdom, selv om den ikke er noen lærebok i medisin?
19 Likevektige kristne har ingen innvendinger mot legebehandling såfremt behandlingen ikke er i strid med Guds lov. Når en i familien blir syk, er de snare til å søke hjelp for å lindre den sykes lidelser. Det kan imidlertid være at legene ikke er enige om hvilken behandlingsmåte som er den beste, og da må familien vurdere de forskjellige oppfatningene. I de senere år har det dessuten dukket opp nye sykdommer og lidelser, og for mange av disse finnes det ikke noen alminnelig anerkjent behandlingsmåte. Noen ganger kan det være vanskelig å få stilt en nøyaktig diagnose. Hva bør en kristen gjøre da?
20 Selv om en av bibelskribentene var lege, og selv om apostelen Paulus gav sin venn Timoteus et godt legeråd, er Bibelen en veileder i moralske og åndelige spørsmål og ikke en lærebok i medisin. (Kolosserne 4: 14; 1. Timoteus 5: 23) I spørsmål som gjelder legebehandling, må derfor kristne familieoverhoder treffe sine egne likevektige avgjørelser. De føler kanskje at det er nødvendig å innhente uttalelser fra mer enn én sakkyndig. (Jevnfør Ordspråkene 18: 17.) De vil naturligvis at den syke skal få best mulig hjelp, og de fleste søker hjelp hos vanlige leger. Noen foretrekker alternativ medisin. Det er en privatsak. Men også når det gjelder helseproblemer, lar de kristne ’Guds ord være en lampe for sin fot og et lys for sin sti’. (Salme 119: 105) De fortsetter å følge Bibelens retningslinjer. (Jesaja 55: 8, 9) De tar derfor avstand fra diagnostiseringsmetoder som smaker av spiritisme, og fra behandlingsformer som representerer et brudd på bibelske prinsipper. — Salme 36: 9; Apostlenes gjerninger 15: 28, 29; Åpenbaringen 21: 8.
21, 22. Hvordan anvendte en asiatisk kvinne et bibelsk prinsipp, og hvordan viste det seg at den avgjørelsen hun traff, var den rette i hennes situasjon?
21 Tenk på det som en ung asiatisk kvinne opplevde. Kort tid etter at hun hadde begynt å lære om Bibelen som følge av at hun studerte med et av Jehovas vitner, fikk hun en liten pike som ble født for tidlig og veide bare 1470 gram. Kvinnen ble helt knust da en lege sa at barnet kom til å bli svært tilbakestående og aldri ville lære å gå. Legen rådet henne til å sende barnet på institusjon. Mannen hennes var usikker på hva de skulle gjøre. Hvem kunne hun vende seg til?
22 Hun forteller: «Jeg husket at jeg hadde lært ut fra Bibelen at ’sønner er en arv fra Jehova; livsfrukt er en lønn’.» (Salme 127: 3) Hun bestemte seg for å ta sin «arv» med seg hjem og ta seg av henne selv. Det var vanskelig i begynnelsen, men med hjelp fra kristne venner i den lokale menighet av Jehovas vitner klarte hun å gi datteren den spesielle støtten hun trengte. Tolv år senere gikk datteren regelmessig på møtene i Rikets sal og satte pris på å treffe de andre barna der. Moren sier: «Jeg er så takknemlig for at Bibelens prinsipper fikk meg til å gjøre det som er riktig. Bibelen hjalp meg til å bevare en ren samvittighet overfor Jehova Gud og ikke gjøre noe som jeg ville ha angret på resten av livet.»
23. Hvilken trøst gir Bibelen dem som er syke, og dem som tar seg av dem?
23 Sykdom kommer ikke til å være en del av livet for bestandig. Profeten Jesaja pekte fram til den tid da «ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk’». (Jesaja 33: 24) Det løftet kommer til å bli oppfylt i den nye verden, som nå nærmer seg raskt. Men fram til da må vi leve med sykdom og død. Heldigvis kan vi få veiledning og hjelp i Guds Ord. De grunnleggende levereglene som Bibelen framholder, er varige, og de er høyt hevet over ufullkomne menneskers stadig skiftende oppfatninger. Det er derfor fornuftig å si seg enig med den salmisten som skrev: «Jehovas lov er fullkommen, den gir sjelen ny styrke. Jehovas påminnelser er pålitelige, de gjør den uerfarne vis. . . . Jehovas rettslige avgjørelser er sanne, de har alle sammen vist seg å være rettferdige. . . . å rette seg etter dem gir stor lønn.» — Salme 19: 7, 9, 11.
HVORDAN KAN DISSE BIBELSKE PRINSIPPENE HJELPE . . . EN FAMILIE TIL Å MESTRE ALVORLIG SYKDOM OG DEN OMSTILLING SYKDOMMEN KREVER?
Kjærligheten er langmodig og utholder alt. — 1. Korinter 13: 4—7.
Det er viktig å framelske en god ånd. — Ordspråkene 18: 14.
Det er bra å søke råd før en treffer viktige avgjørelser. — Ordspråkene 15: 22.
Jehova tilbyr oss støtte når livet er vanskelig. — Salme 55: 22.
Jehovas Ord er en god veileder i alle situasjoner. — Salme 119: 105.
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 118]
De kristne viser hvor sterk deres kjærlighet er, når deres ektefelle blir syk
[Bilde på side 125]
Problemene kan løses når familien samarbeider
