Fjerde kapittel

Hvordan kan du styre ditt hus på en god måte?

1. Hvorfor kan det være vanskelig å styre et hus på en god måte?

«DENNE verdens scene skifter.» (1. Korinter 7: 31) Disse ordene ble skrevet for over 1900 år siden, og de er sanne den dag i dag! Det skjer stadig forandringer, særlig når det gjelder familielivet. Det som ble sett på som normalt eller tradisjonelt for 40—50 år siden, appellerer i mange tilfeller ikke til folk i dag. Det kan derfor by på store utfordringer å skulle styre sitt hus på en god måte. Men du kan klare disse utfordringene hvis du følger Bibelens veiledning.

SETT TÆRING ETTER NÆRING

2. Hvilke økonomiske forhold kan skape stress i en familie?

² Mange mennesker i vår tid er ikke tilfreds med å leve et enkelt liv med familien i fokus. Den kommersielle verden lager flere og flere produkter som den driver finurlig reklame for, og millioner av fedre og mødre arbeider lange dager for å kunne kjøpe disse produktene. Millioner av andre kjemper en daglig kamp for å få mat å sette på bordet. De må arbeide mye lenger enn før og kanskje ha to jobber bare for å kunne betale for det aller nødvendigste til familien. Andre igjen ville være glad hvis de kunne få seg et arbeid, for arbeidsledighet er et utbredt problem. Ja, livet er ikke alltid så enkelt for familien i vår tid, men Bibelens prinsipper kan hjelpe familier til å gjøre det beste ut av situasjonen.

3. Hvilket prinsipp forklarte Paulus, og hvordan kan det at vi anvender det, hjelpe oss til å styre vårt hus på en god måte?

 ³ Apostelen Paulus opplevde økonomisk press. Han lærte noe verdifullt mens han strevde med å takle presset. Han forklarer hva det er, i et brev til sin venn Timoteus: «Vi har ikke brakt noe inn i verden, og vi kan heller ikke føre noe ut. Derfor, når vi har mat og klær og husly, skal vi være tilfreds med disse ting.» (1. Timoteus 6: 7, 8) En familie trenger naturligvis mer enn mat og klær og et sted å bo. Barna må ha skolegang. Og det kommer legeregninger og andre utgifter. Likevel kan vi anvende prinsippet i Paulus’ ord. Hvis vi er fornøyd med å få dekket våre behov, og ikke strever for å tilfredsstille våre ønsker, blir livet mye enklere.

4, 5. Hva er fordelene ved å være forutseende og å planlegge?

⁴ I en av Jesu illustrasjoner finner vi et annet nyttig prinsipp. Jesus sa: «Hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og beregner omkostningene, for å se om han har nok til å fullføre det?» (Lukas 14: 28) Jesus snakket her om å være forutseende, om å planlegge. I et tidligere kapittel var vi inne på hvor viktig dette er når to unge mennesker har tenkt å gifte seg. Dette er også et nyttig prinsipp å følge etter at man har giftet seg, så man kan styre sitt hus på en god måte. Å være forutseende innbefatter i denne forbindelse å sette opp et budsjett, å planlegge hvordan man skal bruke de midlene man har til rådighet, på best mulig måte. Når en familie har et budsjett, kan den føre kontroll med utgiftene og legge til side penger til ting som må kjøpes inn hver dag eller hver uke, så den ikke lever over evne.

⁵ I noen land kan en slik økonomisk planlegging innebære at en må motstå fristelsen til å ta opp lån med høye renter for å kjøpe ting en ikke har bruk  for. Andre steder kan det bety å holde nøye regnskap med bruken av kredittkort. (Ordspråkene 22: 7) Det kan også bety at en må avstå fra impulskjøp — det at en kjøper noe på et øyeblikks innskytelse, uten å tenke på om en har bruk for det, eller hvilke konsekvenser kjøpet kan få. Når en setter opp et budsjett, vil en dessuten tydelig se at det skader familiens økonomi å være selvisk og sløse bort penger på lykkespill, røyking og drikking. Det er dessuten i strid med Bibelens prinsipper. — Ordspråkene 23: 20, 21, 29—35; Romerne 6: 19; Efeserne 5: 3—5.

6. Hvilke bibelske sannheter er til hjelp for dem som må leve et liv i fattigdom?

⁶ Men hva med dem som er tvunget til å leve et liv i fattigdom? De kan for det første finne trøst i å vite at dette verdensomfattende problemet bare er av midlertidig art. I den nye verden, som hurtig nærmer seg, skal Jehova fjerne fattigdom og alle de andre onder som gjør folk ulykkelige. (Salme 72: 1, 12—16) I mellomtiden vil sanne kristne ikke gi opp i fortvilelse, selv om de skulle være svært fattige, for de har tillit til Jehovas løfte: «Jeg vil slett ikke forlate deg og slett ikke svikte deg.» En som har tro, kan derfor tillitsfullt si: «Jehova er min hjelper; jeg vil ikke være redd.» (Hebreerne 13: 5, 6) Nå i den vanskelige tiden vi lever i, har de som tilber Jehova, erfart at han støtter dem på mange måter når de lever i samsvar med hans prinsipper og setter hans rike på førsteplassen i sitt liv. (Matteus 6: 33) Mange av dem kan si som apostelen Paulus: «I alle ting og under alle forhold har jeg lært hemmeligheten — både å være mett og å være sulten, både å ha overflod og å lide mangel. Alt har jeg styrke til på grunn av ham som gir meg kraft.» — Filipperne 4: 12, 13.

 Å DELE BYRDEN

7. Hvilket råd som Jesus kom med, vil det være til stor nytte å følge?

⁷ Da Jesu jordiske tjeneste nærmet seg slutten, sa Jesus: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Matteus 22: 39) Det er til enormt stor nytte at dette rådet blir fulgt i en familie. Hvem er vel våre nærmeste, kjæreste medmennesker, om ikke familien vår — ektefellen vår, foreldrene våre og barna våre? Hvordan kan de som tilhører samme familie, vise hverandre kjærlighet?

8. Hvordan kan kjærligheten komme til uttrykk i familien?

⁸ Én måte de kan gjøre det på, er at alle sammen  deler på husarbeidet. Barna må lære å rydde opp etter seg og legge klær og leker på plass. Det krever både tid og litt innsats å re sengen hver morgen, men det blir lettere å stelle huset når alle rer sin egen seng. Fra tid til annen kan det naturligvis hende at det blir litt rotete, men alle kan samarbeide om å holde det ryddig og å vaske opp etter måltidene. Latskap, selvopptatthet og uvillighet virker negativt på alle. (Ordspråkene 26: 14—16) En glad, villig ånd bidrar på den annen side til å skape en hyggelig atmosfære i hjemmet. «Gud elsker en glad giver.» — 2. Korinter 9: 7.

9, 10. a) Hvilken byrde hviler ofte på kvinnen i hjemmet, og hvordan kan denne byrden lettes? b) Hvilket likevektig syn på husarbeidet blir anbefalt?

⁹ Kjærlighet og omtanke vil forhindre at det oppstår en situasjon som er et alvorlig problem i noen hjem. Tradisjonelt har mødrene vært den bærende kraft i hjemmet. De har tatt seg av barna, gjort rent, vasket klær, handlet og laget mat. I noen land har det i tillegg vært vanlig at kvinnene har arbeidet ute på markene, solgt varer på torget og på andre måter bidratt til familiens underhold. Også i land hvor det ikke var vanlig før, har millioner av gifte kvinner vært nødt til å gå ut i arbeidslivet. En hustru og mor som arbeider hardt på disse forskjellige områdene, fortjener ros. I likhet med den ’dyktige hustru’ som er beskrevet i Bibelen, har hun dagene fullt besatt. «Latskaps brød spiser hun ikke.» (Ordspråkene 31: 10, 27) Men dette betyr ikke at det bare er kvinner som kan arbeide i hjemmet. Når et ektepar har arbeidet hele dagen utenfor hjemmet, vil det da være riktig at alt arbeidet i huset skal hvile på hustruen, mens mannen og resten  av familien kan slappe av? Absolutt ikke. (Jevnfør 2. Korinter 8: 13, 14.) Hvis moren for eksempel skal lage mat, vil hun sikkert sette pris på at de andre i familien hjelper til ved å dekke bordet, ta seg av noen av innkjøpene eller gjøre litt rent i huset. Ja, familiens medlemmer kan dele på oppgavene. — Jevnfør Galaterne 6: 2.

¹⁰ Noen sier kanskje: «Der hvor jeg bor, er det ikke vanlig at en mann gjør slike ting.» Det kan så være, men hadde det ikke vært en idé å ta det opp til overveielse? Da Jehova Gud innstiftet familien, bestemte han ikke at noe arbeid bare skulle utføres av kvinner. En gang da den trofaste Abraham fikk besøk av noen spesielle sendebud fra Jehova, var han selv med på å lage i stand og servere et måltid for gjestene. (1. Mosebok 18: 1—8) Bibelen gir dette rådet: «Mennene [bør] elske sine hustruer som sine egne legemer.» (Efeserne 5: 28) Hvis mannen er trett og sliten etter endt arbeidsdag og føler trang til å hvile, er det ikke da sannsynlig at hans kone også føler det på den måten, om ikke enda mer? (1. Peter 3: 7) Vil det ikke da være både riktig og kjærlig av mannen å hjelpe til i huset? — Filipperne 2: 3, 4.

11. På hvilken måte var Jesus et godt eksempel for alle i en familie?

¹¹ Jesus er vårt beste eksempel når det gjelder å behage Gud og glede sine omgivelser. Selv om han aldri giftet seg, er han et godt eksempel for gifte menn og også for gifte kvinner og for barn. Han sa om seg selv: «Menneskesønnen [er ikke] kommet for å bli tjent, men for å tjene» andre. (Matteus 20: 28) For en hyggelig atmosfære det er i familier hvor alle prøver å ha en slik holdning!

 RENHET OG RENSLIGHET — HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG?

12. Hva krever Jehova av dem som tjener ham?

¹² Et annet bibelsk prinsipp som kan være til hjelp for dem som ønsker å styre sitt hus på en god måte, finner vi i 2. Korinter 7: 1. Der leser vi: «La oss rense oss for enhver besmittelse av kjød og ånd.» De som adlyder disse inspirerte ordene, oppnår Jehovas godkjennelse, for Jehova krever «tilbedelse som er ren og ubesmittet». (Jakob 1: 27) Og det er også til gagn for deres familie.

13. Hvorfor er det viktig å sky fysisk og åndelig urenhet?

¹³ Bibelen forsikrer oss for eksempel om at det skal komme en tid da sykdom og lidelse ikke skal være mer. Da skal «ingen innbygger . . . si: ’Jeg er syk’». (Jesaja 33: 24; Åpenbaringen 21: 4, 5) Men fram til da må alle regne med at noen i deres familie kommer til å bli syke fra tid til annen. Paulus og Timoteus ble  syke. (Galaterne 4: 13; 1. Timoteus 5: 23) Ikke desto mindre mener medisinske eksperter at det er mye sykdom som kan forebygges. Kloke familier forebygger sykdom ved å sky fysisk og åndelig urenhet. La oss se hvordan. — Jevnfør Ordspråkene 22: 3.

14. På hvilken måte kan moralsk renhet beskytte en familie mot sykdom?

¹⁴ Åndelig renhet innbefatter moralsk renhet. Det er en kjent sak at Bibelen fremmer høye moralnormer og fordømmer alle slags seksuelle forbindelser utenfor ekteskapet. «Verken utuktige . . . eller ekteskapsbrytere eller menn som blir brukt til unaturlige formål, eller menn som ligger med menn, . . . skal arve Guds rike.» (1. Korinter 6: 9, 10) Det er viktig at de kristne i vår fordervede verden lever i samsvar med disse strenge normene. Dermed behager de Gud, og det bidrar dessuten til at de kan beskytte sin familie mot seksuelt overførte sykdommer, som AIDS, syfilis, gonoré og klamydia. — Ordspråkene 7: 10—23.

15. Nevn et eksempel på fysisk urenhet og hva det kan føre til.

¹⁵ Familien kan også bli beskyttet mot andre sykdommer når dens medlemmer ’renser seg for enhver besmittelse av kjødet’. Mange sykdommer skyldes manglende fysisk renhet. Et typisk eksempel er røyking. Røyking ikke bare skitner til klærne og forurenser lungene og luften, men denne vanen gjør også folk syke. Hvert år er det millioner av mennesker som dør fordi de har røykt tobakk. Tenk på det; hvert år er det millioner av mennesker som ikke ville ha blitt syke og dødd en for tidlig død hvis de hadde latt være å ’besmitte kjødet’ på den måten!

16, 17. a) Hvilken lov som Jehova gav israelittene, beskyttet dem mot visse sykdommer? b) Hvordan kan prinsippet bak 5. Mosebok 23: 12, 13 anvendes i alle hjem?

¹⁶ La oss ta et annet eksempel. For omkring 3500  år siden gav Gud nasjonen Israel sin lov for å organisere israelittenes tilbedelse og til en viss grad også deres dagligliv. Loven bidrog til å beskytte nasjonen mot sykdom, fordi den fastsatte visse grunnleggende regler for hygiene. Én slik lov hadde å gjøre med fjerning av menneskelige ekskrementer, som skulle graves ned et stykke fra leiren, så ikke det området hvor folk bodde, ble forurenset. (5. Mosebok 23: 12, 13) Dette er fremdeles et godt råd. Den dag i dag hender det at folk blir syke fordi de ikke følger det. *

¹⁷ I overensstemmelse med det prinsippet som lå  til grunn for Israels lov, må familiens baderom og det stedet hvor toalettet er — enten det er inne eller utendørs — holdes rent og desinfisert. Hvis det stedet hvor toalettet er, ikke holdes rent og tildekket, vil det samle seg fluer der, og de vil spre smittestoffer til andre steder i hjemmet — og til den maten vi spiser! Barn og voksne må dessuten vaske hendene etter at de har vært på toalettet. Hvis ikke de gjør det, kan de føre med seg smittestoffer på huden. Ifølge en fransk lege er det å vaske hendene «fremdeles en av de beste garantier for å forebygge visse infeksjoner i fordøyelseskanalen, luftveiene og huden».

18, 19. Hvilke forslag blir gitt med hensyn til hvordan en kan holde det rent omkring seg, selv om en bor i et fattig strøk?

¹⁸ Det er klart at renslighet er en utfordring i fattige strøk. En som er kjent med forholdene i slike strøk, forteller: «Det trykkende varme klimaet . . . gjør det dobbelt så tungt å passe på rensligheten. Støvstormer dekker alle sprekker i et hus med et fint, brunt pulver. . . . Befolkningsøkningen i byene og enkelte landdistrikter skaper også helsemessige farer. Det er blitt vanlig å se kloakkavfall, søppelhauger, skitne offentlige toaletter og smittebærende rotter, kakerlakker og fluer.»

¹⁹ Det er ikke så lett å være nøye med rensligheten under slike forhold. Men det er umaken verdt. Såpe og vann og litt ekstra arbeid koster mindre enn medisiner og sykehusopphold. De som bor i et strøk hvor forholdene er slik, bør i den grad det er mulig, holde huset og området utenfor rent og fritt for dyreekskrementer. Hvis veien fram til huset har lett for å bli gjørmete når det regner, kan de kanskje legge  på grus eller steiner for ikke å få gjørme inn. Hvis de går med sko eller sandaler, kan de ta dem av før de går inn. De må også sørge for at vannforsyningen ikke blir forurenset. Det er anslått at minst to millioner dødsfall hvert år skyldes sykdommer som kan settes i forbindelse med skittent drikkevann og dårlige sanitære forhold.

20. Hvem må dele ansvaret for at et hjem skal være rent?

²⁰ Om hjemmet skal være rent, avhenger av alle — moren, faren, barna og gjestene. En mor i Kenya som har åtte barn, sa: «Alle har lært å gjøre sitt.» Et rent og ryddig hjem gir et godt inntrykk av hele familien. Et spansk ordtak lyder: «Det er ingen motsetning mellom fattigdom og renslighet.» Enten man bor i et herskapshus, en leilighet, et fattigslig hjem eller et skur, er renslighet en nøkkel til en sunnere familie.

OPPMUNTRING GJØR AT VI TRIVES

21. Hva vil bidra til å skape et lykkelig hjem, i overensstemmelse med Ordspråkene 31: 28?

²¹ I forbindelse med beskrivelsen av en dyktig hustru sier Ordspråkene: «Hennes sønner har reist seg og har begynt å prise henne lykkelig; hennes eier reiser seg, og han lovpriser henne.» (Ordspråkene 31: 28) Når hendte det sist at du roste en annen i familien? Vi mennesker er som planter om våren, som er klar til å springe ut så snart de får litt varme og fuktighet. Vi trenger den varmen som noen rosende ord gir. Det betyr mye for en kvinne å vite at mannen hennes setter pris på hennes harde arbeid og kjærlige omsorg, og at han ikke tar henne som en selvfølge. (Ordspråkene 15: 23; 25: 11) Og det er hyggelig når en kvinne roser sin mann for det arbeidet han  utfører i og utenfor hjemmet. Barna blomstrer også opp når foreldrene roser dem for det de gjør hjemme, på skolen og i menigheten. Og hvor mye kan ikke litt takknemlighet utrette! Hva koster det å si takk? Svært lite, men det kan bety mye for samfølelsen i familien.

22. Hva må til for at en ’husstand skal bli grunnfestet’, og hvordan kan det oppnås?

²² Det er mange grunner til at det ikke er lett å styre et hus. Men det går an å gjøre det på en god måte. Et av ordspråkene i Bibelen sier: «Ved visdom bygges en husstand opp, og ved skjelneevne vil den vise seg å være grunnfestet.» (Ordspråkene 24: 3) Visdom og skjelneevne kan oppnås hvis alle i familien bestreber seg på å lære Guds vilje å kjenne og anvender det de lærer, i sitt liv. En lykkelig familie er anstrengelsene vel verd!

[Fotnote]

HVORDAN KAN DISSE BIBELSKE PRINSIPPENE HJELPE . . . EN FAMILIE TIL Å STYRE SITT HUS PÅ EN GOD MÅTE?

Det er forstandig å nøye seg med de nødvendige ting i livet. — 1. Timoteus 6: 7, 8.

Jehova vil ikke svikte dem som tjener ham. — Hebreerne 13: 5, 6.

Nestekjærlighet er en fremtredende kristen egenskap. — Matteus 22: 39.

De kristne holder seg rene både i fysisk og i åndelig forstand. — 2. Korinter 7: 1.

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 45]

RENT VANN, GOD HELSE

Verdens helseorganisasjon kommer med noen praktiske forslag til dem som bor i land hvor det kan være vanskelig å få tak i rent vann, og hvor de sanitære forhold kan være primitive.

«Hent og oppbevar drikkevannet i rene beholdere. Sørg for at den beholderen som vannet blir oppbevart i, alltid er tildekket, og la ikke barn eller dyr få drikke av den. . . . Øs vannet opp med en øse med langt håndtak som du utelukkende bruker til det. Tøm og rengjør beholderen hver dag.

Kok vann som skal brukes til matlaging eller i drikke til små barn. . . . Vannet trenger bare å koke noen sekunder.»

[Bilder på side 42]

Husarbeidet er et familieprosjekt

[Bilde på side 47]

Det er billigere å holde det rent enn å kjøpe medisiner