Kapittel tolv

Styrket av et sendebud fra Gud

1. Hvordan ble Daniel velsignet fordi han var så interessert i hvordan Jehovas hensikt skulle bli gjennomført?

DANIEL ble rikt belønnet for at han var så interessert i hvordan Jehovas hensikt skulle bli gjennomført. Han fikk den fengslende profetien om de 70 ukene som viste når Messias skulle komme. Han ble også velsignet ved at han fikk oppleve at en trofast rest av hans folk vendte tilbake til sitt hjemland. Det skjedde i 537 f.v.t., i slutten av «perserkongen Kyros’ første år». — Esra 1: 1—4.

2, 3. Hva kan ha vært grunnen til at Daniel ikke reiste tilbake til Juda land sammen med den jødiske rest?

² Daniel var ikke blant dem som reiste tilbake til Juda land. Det kan ha vært vanskelig for en i hans alder å foreta en slik reise. Gud hadde imidlertid enda et tjenesteoppdrag til ham i Babylon. Det gikk to år. Beretningen forteller hva som så skjedde: «I Kyros’, Persias konges, tredje år var det noe som ble åpenbart for Daniel, han som hadde fått navnet Beltsasar; og det var sant, og det var stor militær aktivitet. Og han forstod det, og han hadde forståelse av det han så.» — Daniel 10: 1.

³ Kyros’ «tredje år» tilsvarer 536/535 f.v.t. Det hadde gått over 80 år siden Daniel ble ført til Babylon sammen med noen av den kongelige ætt og Judas fornemme ungdommer. (Daniel 1: 3) Hvis han var i begynnelsen av tenårene da han kom til Babylon, måtte han nå være nesten 100 år. Han kunne virkelig se tilbake på et langt liv i trofast tjeneste!

4. Hvilken viktig rolle skulle Daniel fortsatt spille i tjenesten for Jehova, trass i sin høye alder?

 ⁴ Men trass i at Daniel hadde nådd en så høy alder, var hans tjeneste for Jehova ikke avsluttet. Jehova skulle igjen kunngjøre et profetisk budskap gjennom ham, et budskap som skulle få vidtrekkende betydning. Det skulle være en profeti om begivenheter som skulle finne sted helt fram til vår tid og enda lenger inn i framtiden. For å forberede Daniel på denne oppgaven gjorde Jehova noe spesielt for å styrke ham.

EN GRUNN TIL BEKYMRING

5. Hvilke meldinger kan ha gjort Daniel bekymret?

⁵ Selv om Daniel ikke vendte tilbake til Juda land sammen med den jødiske rest, var han sterkt interessert i det som skjedde i hans elskede hjemland. Meldinger han mottok, fortalte at ikke alt var så bra. Alteret var blitt gjenreist i Jerusalem, og grunnvollen til templet var blitt lagt. (Esra, kapittel 3) Men nasjonene omkring var imot gjenoppbyggingen, og de prøvde å lage vanskeligheter for de hjemvendte jødene. (Esra 4: 1—5) Det var mange ting som lett kunne gjøre Daniel bekymret.

6. Hvorfor var Daniel urolig på grunn av tilstanden i Jerusalem?

⁶ Daniel var kjent med Jeremias profeti. (Daniel 9: 2) Han visste at gjenoppbyggingen av templet i Jerusalem og gjenopprettelsen av den sanne tilbedelse der var nøye knyttet til Jehovas hensikt med sitt folk, og at alt dette skulle skje før den lovte Messias stod fram. Ja, Daniel hadde fått det store privilegium å motta profetien om de «sytti uker» fra Jehova. Han forstod av den at Messias skulle komme 69 «uker» etter at ordet om å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem hadde utgått. (Daniel 9: 24—27) I betraktning av at Jerusalem lå  i ruiner og byggingen av templet var blitt forsinket, er det lett å forstå at Daniel kan ha blitt nedtrykt og motløs.

7. Hva gjorde Daniel i tre uker?

⁷ «I de dagene tilbrakte jeg, Daniel, tre hele uker i sorg,» sier beretningen. «Lekkert brød spiste jeg ikke, og kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg gned meg overhodet ikke inn med olje før de tre hele ukene var til ende.» (Daniel 10: 2, 3) «Tre hele uker», 21 dager, i sorg og faste var usedvanlig lenge. Denne perioden ble tydeligvis avsluttet «den tjuefjerde dagen i den første måneden». (Daniel 10: 4) Den tiden Daniel fastet, omfattet følgelig påsken, som ble feiret den 14. dagen i den første måneden, nisan, og også de usyrede brøds høytid, som fulgte etter påsken og varte i sju dager.

8. Ved hvilken tidligere anledning hadde Daniel inntrengende søkt Jehovas veiledning, og hva hadde det ført til?

⁸ Daniel hadde gjort noe lignende en gang tidligere. Den gangen var han rådvill når det gjaldt oppfyllelsen av Jehovas profeti om de 70 årene Jerusalem skulle ligge øde. Hva gjorde Daniel da? «Jeg vendte så mitt ansikt mot Jehova, den sanne Gud, for å søke ham med bønn og med inntrengende anmodninger, med faste og sekkelerret og aske,» sa Daniel. Jehova besvarte Daniels bønn ved å sende engelen Gabriel til ham med et meget oppmuntrende budskap. (Daniel 9: 3, 21, 22) Ville Jehova gjøre noe lignende nå og gi Daniel den oppmuntring han så sårt trengte?

ET ÆREFRYKTINNGYTENDE SYN

9, 10. a) Hvor var Daniel da han fikk et syn? b) Fortell hva Daniel så i dette synet.

⁹ Daniel blir ikke skuffet. Han forteller hva som videre skjer: «Da jeg befant meg ved bredden av den store  elven, det vil si Hiddekel, da løftet jeg mine øyne og så, og der var det en mann som var kledd i lin, med gull fra Ufas spent som belte om hoftene.» (Daniel 10: 4, 5) Hiddekel var en av de fire elvene som hadde sitt utspring i Edens hage. (1. Mosebok 2: 10—14) På gammelpersisk var Hiddekel kjent som Tigra, og derfra kommer det greske navnet Tigris. Området mellom denne elven og Eufrat ble kalt Mesopotamia, som betyr «landet mellom elvene». Dette bekrefter at Daniel fremdeles befant seg i Babylonia, men kanskje ikke i selve byen Babylon, da han fikk dette synet.

¹⁰ For et syn det var Daniel fikk! Det var tydeligvis ikke noen vanlig mann han fikk se da han løftet sine øyne. Daniel kom med denne levende beskrivelsen: «Hans legeme var som krysolitt, og hans ansikt så ut som lynet, og hans øyne var som brennende fakler, og hans armer og stedet ved hans føtter var som blankpolert kobber å se til, og lyden av hans ord var som lyden av en folkemengde.» — Daniel 10: 6.

11. Hvilken virkning hadde synet på Daniel og på dem som var sammen med ham?

¹¹ Dette var et strålende syn, men likevel sa Daniel: «De mennene som var sammen med meg, de så ikke synet.» Av en eller annen uforklarlig grunn falt «en sterk skjelving . . . over dem, så de flyktet og gjemte seg». Daniel ble derfor stående helt alene på elvebredden. «Dette store synet» var så overveldende at han innrømmet: «Det var ingen kraft igjen i meg, og min verdighet ble forandret hos meg til ødeleggelse, og jeg hadde ingen kraft i behold.» — Daniel 10: 7, 8.

12, 13. a) Hva vitner sendebudets klesdrakt om? b) Hva forteller hans utseende?

¹² La oss se litt nærmere på dette oppsiktsvekkende  sendebudet som gjorde Daniel så forskrekket. Han var «kledd i lin, med gull fra Ufas spent som belte om hoftene». I det gamle Israel var øversteprestens belte, efod og bryststykke foruten kjortlene til de andre prestene laget av fint tvinnet lingarn og prydet med gull. (2. Mosebok 28: 4—8; 39: 27—29) Sendebudets klesdrakt vitner følgelig om hellighet og en opphøyd stilling.

¹³ Daniel ble også fylt av ærefrykt på grunn av sendebudets utseende — det klare lysskjæret fra den edelstenlignende kroppen, den blendende stråleglansen fra det skinnende ansiktet, den gjennomtrengende kraften fra de brennende øynene og gløden fra de sterke armene og føttene. Også den bydende stemmen var fryktinngytende. Alt dette viser at dette var et overmenneskelig vesen. Denne ’mannen som var kledd i lin’, var ingen ringere enn en engel av høy rang, en som tjente på det hellige sted hvor Jehova er, og derfra kom han med et budskap. *

EN ’HØYT VERDSATT MANN’ BLIR STYRKET

14. Hva trengte Daniel hjelp til før han kunne motta engelens budskap?

¹⁴ Det var et viktig og omfattende budskap Jehovas engel kom med til Daniel. Før Daniel kunne motta det, trengte han hjelp til å komme seg etter sin fysiske og mentale utmattelse. Engelen var tydeligvis oppmerksom  på det, for han gav Daniel kjærlig, personlig hjelp og oppmuntring. La oss lytte til Daniels egen beretning om det som skjedde.

15. Hva gjorde engelen for å hjelpe Daniel?

¹⁵ «Mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg også i dyp søvn på mitt ansikt, med ansiktet mot jorden.» Frykt og engstelse hadde trolig gjort Daniel helt bevisstløs. Hva gjorde engelen for å hjelpe ham? «Se, det var  en hånd som rørte ved meg,» sa Daniel, «og den ristet i meg flere ganger, så jeg kom opp på knærne og håndflatene.» Engelen oppmuntret dessuten profeten med disse ordene: «Daniel, du høyt verdsatte mann, forstå de ord som jeg taler til deg, og stå oppreist der du stod, for nå er jeg blitt sendt til deg.» Denne hjelpende hånd og disse trøstende ordene virket oppkvikkende på Daniel. Han ’stod virkelig opp’, riktignok «skjelvende». — Daniel 10: 9—11.

16. a) Hva er det som viser at Jehova er snar til å høre sine tjeneres bønn? b) Hvorfor hadde ikke engelen kommet med én gang? (Ta med det som står i rammen på sidene 204, 205.) c) Hvilket budskap hadde engelen til Daniel?

 ¹⁶ Engelen gjorde oppmerksom på at han var kommet spesielt for å styrke Daniel. «Vær ikke redd, Daniel,» sa engelen, «for fra den første dagen, da du gav ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg innfor din Gud, er dine ord blitt hørt, og jeg selv er kommet på grunn av dine ord.» Engelen forklarte så hvorfor han ikke hadde kommet med én gang. Han sa: «Men fyrsten over Persias kongerike stod meg imot i tjueen dager, og se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom for å hjelpe meg; og jeg for min del ble igjen der i nærheten av Persias konger.» Med hjelp fra Mikael var engelen i stand til å fullføre sitt oppdrag og komme til Daniel med dette meget viktige budskapet: «Jeg er kommet for å la deg forstå hva som skal hende ditt folk i dagenes siste del, for det er enda et syn som gjelder de dager som skal komme.» — Daniel 10: 12—14.

17, 18. Hvordan fikk Daniel hjelp for andre gang, og hva satte det ham i stand til å gjøre?

¹⁷ Daniel ble ikke oppglødet ved utsiktene til å motta et slikt spennende budskap. Det ser ut til at det han fikk høre, snarere hadde en negativ virkning på ham. Beretningen lyder: «Mens han nå talte slike ord som disse til meg, hadde jeg vendt mitt ansikt mot jorden og var blitt stum.» Men sendebudet var rede til å yte kjærlig hjelp enda en gang. Daniel sa: «Se, en som lignet menneskesønnene, rørte ved mine lepper, og jeg begynte å åpne min munn og tale.» * — Daniel 10: 15, 16a.

¹⁸ Daniel ble styrket da engelen rørte ved leppene  hans. (Jevnfør Jesaja 6: 7.) Nå da han hadde fått taleevnen tilbake, kunne han fortelle ham om sine vanskeligheter. Daniel sa: «Min herre, på grunn av synet fikk jeg krampetrekninger i mitt indre, og jeg hadde ingen kraft i behold. Så hvordan kunne min herres tjener tale med min herre? Og hva meg angår, så er til nå ingen kraft blitt værende i meg, og det er slett ingen pust igjen i meg.» — Daniel 10: 16b, 17.

19. Hvordan ble Daniel hjulpet en tredje gang, og hva førte det til?

¹⁹ Det var ikke Daniels mening å klage eller komme med en unnskyldning. Han ville bare fortelle hvor vanskelig han hadde det, og engelen godtok hans forklaring. Daniel fikk derfor for tredje gang hjelp av et sendebud fra himmelen. «Han som av utseende var lik et menneske av jord, begynte på nytt å røre ved meg og styrke meg,» sa profeten. Sendebudet kom deretter med disse trøstende ordene: «Vær ikke redd, du høyt verdsatte mann. Måtte du ha fred. Vær sterk, ja, vær sterk!» Denne kjærlige berøringen og disse oppbyggende ordene var antagelig akkurat det Daniel trengte. Og hva ble resultatet? Daniel sa: «Så snart han talte til meg, oppbød jeg mine krefter, og til slutt sa jeg: ’La min herre tale, for du har styrket meg.’» Daniel var nå rede til å ta imot en ny utfordring, et nytt oppdrag. — Daniel 10: 18, 19.

20. Hvorfor hadde det krevd anstrengelser fra engelens side å utføre sitt oppdrag?

²⁰ Etter at engelen hadde styrket Daniel og hjulpet ham til å komme til hektene igjen mentalt og fysisk, gjentok han hva som var formålet med at han hadde kommet. Han sa: «Vet du egentlig hvorfor jeg er kommet til deg? Og nå skal jeg vende tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Når jeg drar ut, se, da kommer også Hellas’  fyrste. Jeg skal imidlertid fortelle deg de ting som er nedtegnet i sannhetens skrift, og det er ingen som gir meg kraftig støtte i disse ting, unntatt Mikael, deres fyrste.» — Daniel 10: 20, 21.

21, 22. a) Hva kan vi lære av det Daniel opplevde, om den måten Jehova behandler sine tjenere på? b) Hva var Daniel nå blitt styrket til å gjøre?

²¹ Var ikke dette kjærlig og omsorgsfullt av Jehova? Han tar alltid hensyn til sine tjeneres evner og begrensninger. Han gir dem på den ene side oppdrag som han vet at de kan gjennomføre, selv om de selv kanskje ikke alltid føler at de kan det. På den annen side er han villig til å høre på dem og så gi dem den hjelp de trenger til å fullføre sine oppdrag. Måtte vi alltid etterligne vår himmelske Far, Jehova, ved at vi på en kjærlig måte oppmuntrer og styrker våre medtilbedere. — Hebreerne 10: 24.

²² Engelens trøstende budskap var til stor oppmuntring for Daniel. Til tross for sin høye alder følte Daniel seg nå styrket og rede til å motta og skrive ned enda en bemerkelsesverdig profeti, til gagn for oss.

[Fotnoter]

HVA HAR DU LÆRT?

• Hvorfor tok det en tid før Jehovas engel kom Daniel til unnsetning i 536/535 f.v.t.?

• Hva fortalte sendebudets klær og utseende om ham?

• Hvilken hjelp trengte Daniel, og hvordan fikk han hjelp av engelen tre ganger?

• Hvilket budskap hadde engelen til Daniel?

[Studiespørsmål]

[Ramme på sidene 204 og 205]

Skytsengler eller demonfyrster?

VI KAN lære mye av det Daniels bok sier om englene. Den forteller om den rollen de spiller med hensyn til å fullbyrde Jehovas ord, og om alt det de gjør for å fullføre de oppdragene de får.

Guds engel sa at han ble hindret av «fyrsten over Persias kongerike» da han var på vei for å snakke med Daniel. Etter å ha kjempet mot ham i 21 dager var det bare fordi han fikk hjelp av «Mikael, en av de fremste fyrstene», at han klarte å komme videre. Engelen sa også at han ville bli nødt til å kjempe mot denne fienden enda en gang og kanskje også mot «Hellas’ fyrste». (Daniel 10: 13, 20) Det var ikke enkelt, selv ikke for en engel! Men hvem var disse fyrstene over Persia og Hellas?

Vi merker oss for det første at Mikael ble kalt «en av de fremste fyrstene» og «deres [Daniels folks] fyrste». Senere ble Mikael omtalt som «den store fyrste som står til beste for ditt [Daniels] folks sønner». (Daniel 10: 21; 12: 1) Det får oss til å trekke den slutning at Mikael var den engelen som Jehova satte til å lede israelittene gjennom ødemarken. — 2. Mosebok 23: 20—23; 32: 34; 33: 2.

Noe som taler til støtte for denne slutningen, er disippelen Judas’ ord om at «erkeengelen Mikael hadde en uoverensstemmelse med Djevelen og diskuterte med ham om Moses’ legeme». (Judas 9) I kraft av sin stilling, makt og myndighet er Mikael virkelig «erkeengelen», som betyr «den øverste engel», «overengelen». Det kan ikke være noen annen enn Jesus Kristus, Guds Sønn, som innehar en så opphøyd stilling. Denne stillingen hadde han før han kom til jorden, og han har også hatt den etter sin jordiske tilværelse. — 1. Tessaloniker 4: 16; Åpenbaringen 12: 7—9.

Betyr dette at Jehova også har satt engler over slike nasjoner som Persia og Hellas for å lede dem? Jesus Kristus, Guds Sønn, sa rett ut: «Verdens hersker . . . har ikke noe tak på meg.» Jesus sa også: «Mitt rike er ikke en del av denne verden . . . mitt rike [er] ikke herfra.» (Johannes 14: 30; 18: 36) Apostelen Johannes sa at «hele verden ligger i den ondes makt». (1. Johannes 5: 19) Det er tydelig at verdens nasjoner aldri har vært og heller ikke nå er ledet eller styrt av Gud eller Kristus. Jehova tillater riktignok at «de høyere myndigheter» eksisterer, og at de har kontroll over sine jordiske regjeringsanliggender, men han setter ikke noen av sine engler over dem. (Romerne 13: 1—7) De «fyrster» eller «herskere» som de eventuelt har over seg, kan bare ha vært satt der av «verdens hersker», Satan Djevelen. De må være demonfyrster, ikke skytsengler. Bak de synlige herskerne står det følgelig demoniske krefter, eller «fyrster», og det er ikke bare mennesker som er innblandet i nasjonenes konflikter.

 [Helsides bilde på side 199]

 [Helsides bilde på side 207]