Kapittel tre

Prøvd — men trofaste mot Jehova

1, 2. Hvilke viktige begivenheter danner opptakten til Daniels beretning?

TEPPET går opp i Daniels profetiske bok i en tid med store forandringer på den internasjonale skueplass. Assyria har nettopp mistet sin hovedstad, Ninive. Egypt er blitt redusert til et uvesentlig område sør for Juda land. Og Babylon er raskt i ferd med å bli den dominerende makt i kampen om verdensherredømmet.

² I 625 f.v.t. gjorde farao Neko i Egypt et siste fortvilt forsøk på å stanse den babylonske ekspansjon mot sør. Med det for øye førte han sin hær til Karkemisj, som lå ved elven Eufrats øvre løp. Slaget ved Karkemisj, som det ble kalt, var en avgjørende historisk hendelse. Den babylonske hær, anført av kronprins Nebukadnesar, tilføyde farao Nekos styrker et knusende nederlag. (Jeremia 46: 2) Sterkt ansporet av seieren feide Nebukadnesar over Syria og Palestina og gjorde praktisk talt ende på det egyptiske herredømme i dette området. Det var bare det at hans far, Nabopolassar, døde, som midlertidig satte en stopper for felttoget.

3. Hva ble utfallet av Nebukadnesars første felttog mot Jerusalem?

³ Året etter rettet Nebukadnesar — som nå var blitt innsatt som konge i Babylon — enda en gang oppmerksomheten mot sine militære felttog i Syria og Palestina. Det var i denne perioden han kom til Jerusalem første gang. Bibelen forteller: «I hans dager drog Nebukadnesar, kongen i Babylon, opp, og nå ble Jehojakim hans tjener i tre år. Men han vendte om og gjorde opprør mot ham.» — 2. Kongebok 24: 1.

 NEBUKADNESAR I JERUSALEM

4. Hvordan skal vi forstå ordene ’i det tredje året av Jehojakims kongedømme’ i Daniel 1: 1?

⁴ Uttrykket «i tre år» er av spesiell interesse for oss, for de innledende ordene i Daniel lyder: «I det tredje året av Jehojakims, Judas konges, kongedømme kom Nebukadnesar, Babylons konge, til Jerusalem og begynte å beleire byen.» (Daniel 1: 1) I det tredje året av hele Jehojakims regjeringstid (han regjerte fra 628 til 618 f.v.t.), var Nebukadnesar ennå ikke blitt «Babylons konge», men var fremdeles kronprins. I 620 f.v.t. tvang Nebukadnesar Jehojakim til å betale tributt. Men etter omkring tre år gjorde Jehojakim opprør. Det var følgelig i 618 f.v.t., i det tredje året av Jehojakims regjeringstid som Babylons vasall, at kong Nebukadnesar kom til Jerusalem for andre gang, denne gang for å straffe den opprørske Jehojakim.

5. Hva ble utfallet av Nebukadnesars andre felttog mot Jerusalem?

⁵ Vi leser om utfallet av denne beleiringen: «Med tiden gav Jehova Jehojakim, Judas konge, i hans hånd, og likeså en del av redskapene i den sanne Guds hus.» (Daniel 1: 2) Jehojakim døde sannsynligvis en gang i løpet av de første fasene av beleiringen, enten for en snikmorders hånd eller under et opprør. (Jeremia 22: 18, 19) I 618 f.v.t. ble han etterfulgt på tronen av sin 18 år gamle sønn, Jehojakin. Men Jehojakins styre varte bare i tre måneder og ti dager, og i 617 overgav han seg. — Jevnfør 2. Kongebok 24: 10—15.

6. Hva gjorde Nebukadnesar med de hellige redskapene i templet i Jerusalem?

⁶ Nebukadnesar tok hellige redskaper fra templet i Jerusalem som bytte og «førte dem til landet Sinear, til sin guds hus; og redskapene førte han til sin guds skattkammer», til skattkammeret til Marduk, eller Merodak, som han ble kalt på hebraisk. (Daniel 1: 2; Jeremia 50: 2) Det er blitt funnet en babylonsk innskrift hvor Nebukadnesar  sier om Marduks tempel: «Der lagret jeg sølv og gull og kostbare steiner . . . og innrettet der mitt rikes skattkammer.» Vi leser om disse hellige redskapene enda en gang i beretningen om kong Belsasar. — Daniel 5: 1—4.

ELITEN BLANT JERUSALEMS UNGE

7, 8. Hvilken slutning kan vi trekke ut fra Daniel 1: 3, 4 og 6 med hensyn til Daniels og hans tre venners bakgrunn?

⁷ Det var ikke bare skattene i Jehovas tempel som ble ført til Babylon. Beretningen sier: «Så sa kongen til Asjpenas, sin øverste hoffmann, at han skulle hente noen av Israels sønner og av den kongelige ætt og av de fornemme — barn som det ikke fantes noe som helst lyte på, men som var vakre av utseende og hadde innsikt i all visdom og var fortrolige med kunnskap og hadde skjelneevne med hensyn til det som er kjent, og som også var skikket til å stå i tjeneste i kongens palass.» — Daniel 1: 3, 4.

⁸ Hvem ble valgt? Vi leser videre: «Nå var det noen av Judas sønner blant dem: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.» (Daniel 1: 6) Dette kaster noe lys over Daniel og hans venners bakgrunn, som vi ellers vet lite om. Vi får for eksempel vite at de var «Judas sønner», at de tilhørte den kongelige stammen. Enten de tilhørte den kongelige slektslinjen eller ikke, er det rimelig å tro at de i hvert fall kom fra familier som hadde en viss betydning og innflytelse. I tillegg til at de hadde et sunt sinn og en sunn kropp, hadde de innsikt, visdom, kunnskap og skjelneevne — og det enda de ikke var eldre enn at de ble kalt «barn»; de var kanskje i begynnelsen av tenårene. Daniel og hans venner må ha utmerket seg — de må ha vært eliten blant de unge i Jerusalem.

9. Hvorfor tror vi at Daniel og hans tre venner må ha hatt gudfryktige foreldre?

⁹ Beretningen sier ingenting om hvem som var foreldrene  til disse ungdommene. Men de må ha vært gudfryktige mennesker som tok sitt ansvar som foreldre alvorlig. I betraktning av det moralske og åndelige forfallet som var utbredt i Jerusalem på den tiden, særlig blant ’den kongelige ætt og de fornemme’, er det klart at det ikke kan ha vært noen tilfeldighet at Daniel og hans tre venner hadde så gode egenskaper. Foreldrene må ha vært fortvilt da sønnene deres ble ført til et land langt borte. Men tenk på hvor stolte de ville ha vært hvis de hadde visst hvordan det kom til å gå! Hvor viktig er det ikke at foreldre oppdrar sine barn «i Jehovas tukt og formaning»! — Efeserne 6: 4.

EN KAMP OM SINNET

10. Hva skulle de unge hebreerne lære, og hva var hensikten med det?

¹⁰ Det begynte straks en kamp om disse landflyktige ungdommenes sinn. For å forvisse seg om at de hebraiske tenåringene ville bli formet i samsvar med det babylonske system, bestemte Nebukadnesar at hans hoffmenn «skulle lære dem kaldeernes skrift og tungemål». (Daniel 1: 4) Dette var ikke noen ordinær utdannelse. Et bibelleksikon forklarer at den «innbefattet et studium av sumerisk, akkadisk, arameisk . . . og andre språk, foruten av den omfattende litteraturen som var skrevet på disse språkene». (The International Standard Bible Encyclopedia) «Den omfattende litteraturen» bestod av historie, matematikk, astronomi og så videre. Men «tilhørende religiøse tekster, både om varsler og astrologi . . . , spilte en viktig rolle».

11. Hvilke skritt ble tatt for at de hebraiske ungdommene skulle tilpasse seg livet ved hoffet i Babylon?

¹¹ For at disse hebraiske ungdommene fullt ut skulle tilpasse seg skikkene og kulturen ved hoffet i Babylon, «bestemte kongen at de skulle få en daglig forsyning av kongens fine mat og av den vin han drakk, ja at det skulle  sørges for dem i tre år, slik at de ved slutten av disse årene kunne stå framfor kongen». (Daniel 1: 5) «Og den fremste hoffmannen begynte å gi dem navn. Han gav således Daniel navnet Beltsasar, og Hananja: Sjadrak, og Misjael: Mesjak, og Asarja: Abed-Nego.» (Daniel 1: 7) I bibelsk tid var det vanlig at en person fikk et nytt navn etter en viktig begivenhet i hans liv. Jehova forandret for eksempel navnene til Abram og Sarai til Abraham og Sara. (1. Mosebok 17: 5, 15, 16) Når et menneske forandrer et annet menneskes navn, er det et tydelig vitnesbyrd om myndighet eller en overordnet stilling. Da Josef ble matvareforvalter i Egypt, gav farao ham navnet Safenat-Paneah. — 1. Mosebok 41: 44, 45; jevnfør 2. Kongebok 23: 34; 24: 17.

12, 13. Hvorfor kan vi si at det at navnene til de unge hebreerne ble forandret, var et forsøk på å undergrave deres tro?

¹² Når det gjelder Daniel og hans tre hebraiske venner, hadde navneforandringene stor betydning. De navnene foreldrene deres hadde gitt dem, var i harmoni med tilbedelsen av Jehova. «Daniel» betyr «min dommer er Gud». «Hananja» betyr «Jehova har vist gunst (velvilje)». «Misjael» betyr muligens «hvem er lik Gud?» «Asarja» betyr «Jehova har hjulpet». Det var uten tvil foreldrenes inderlige ønske at sønnene skulle vokse opp under Jehova Guds ledelse og bli hans trofaste og lojale tjenere.

¹³ De nye navnene som de fire hebreerne fikk, hadde imidlertid nær tilknytning til navnene på falske guder og antydet at den sanne Gud var blitt underlagt disse gudene. For et utspekulert forsøk på å undergrave disse unge menneskenes tro!

14. Hva betyr de nye navnene som Daniel og hans tre venner fikk?

¹⁴ Daniels navn ble forandret til Beltsasar, som betyr «beskytt kongens liv». Det var tydeligvis en kortform av en bønn til Bel, eller Marduk, Babylons hovedgud. Vi vet ikke om Nebukadnesar hadde en finger med i spillet da  dette navnet ble valgt for Daniel, men han var i hvert fall stolt over at det var ’etter hans guds navn’. (Daniel 4: 8) Hananja fikk navnet Sjadrak, som noen autoriteter mener er et sammensatt navn som betyr «Akus befaling». Det er interessant å merke seg at Aku var navnet på en sumerisk gud. Misjael fikk navnet Mesjak (muligens Misja’aku), tydeligvis en listig forvanskning av «hvem er lik Gud?» til «hvem er som Aku?» Asarjas babylonske navn var Abed-Nego, som trolig betyr «tjener for Nego». Og «Nego» er en variant av «Nebo», navnet på en gud som også en rekke av de babylonske herskerne hadde fått navn etter.

BESLUTTET PÅ Å VÆRE TROFASTE MOT JEHOVA

15, 16. Hvilke farer stod Daniel og hans venner nå overfor, og hvordan reagerte de?

¹⁵ De babylonske navnene, omskoleringsprogrammet og den spesielle kosten — alt dette var et forsøk på ikke bare å få Daniel og de tre unge hebreerne til å anta et babylonsk levesett, men også på å få dem til å ta avstand fra sin Gud, Jehova, og fra sin bakgrunn og den religiøse opplæringen de hadde fått. Hvordan ville disse unge menneskene reagere på det presset og de fristelsene de ble utsatt for?

¹⁶ Den inspirerte beretningen sier: «Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke skulle besmitte seg med kongens fine mat og med den vin han drakk.» (Daniel 1: 8a) Selv om det bare er Daniel som er nevnt ved navn, viser det som videre skjedde, at hans tre venner må ha støttet ham i denne avgjørelsen. Ordene «bestemte seg i sitt hjerte» viser at den veiledningen Daniel hadde fått av sine foreldre og andre i sitt hjemland, hadde nådd hans hjerte. Det var uten tvil også en slik veiledning som lå til grunn for den avgjørelsen de tre andre hebreerne traff. Dette viser hvor viktig det er at vi underviser barna våre,  selv når det kanskje virker som om de er for unge til å forstå det de lærer. — Ordspråkene 22: 6; 2. Timoteus 3: 14, 15.

17. Hvorfor var det bare kongens fine mat og vinen Daniel og hans venner kom med innvendinger mot?

¹⁷ Hvorfor var det bare kongens fine mat og vinen de unge hebreerne kom med innvendinger mot? Det Daniel tenkte, viser hva som var grunnen: ’Han ville ikke besmitte seg.’ De kunne naturligvis ha hatt innvendinger mot at de skulle lære «kaldeernes skrift og tungemål», og at de ble kalt med et babylonsk navn, men det var ikke noe som nødvendigvis ville besmitte et menneske. Tenk på Moses, som levde nesten tusen år tidligere. Han ble «opplært i all egypternes visdom», men han bevarte likevel sin lojalitet mot Jehova. Den opplæringen han hadde fått av sine egne foreldre, gav ham et godt grunnlag. Vi leser derfor om ham: «Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av faraos datter, idet han valgte å bli dårlig behandlet sammen med Guds folk framfor å ha den midlertidige nytelse av synd.» — Apostlenes gjerninger 7: 22; Hebreerne 11: 24, 25.

18. På hvilke måter ville kongens mat og vin besmitte de unge hebreerne?

¹⁸ På hvilke måter ville den babylonske kongens mat og vin besmitte de unge mennene? For det første kan det ha innbefattet mat som det var forbudt å spise ifølge Moseloven. Babylonerne spiste for eksempel urene dyr, som det var forbudt for israelittene å spise mens de var under Loven. (3. Mosebok 11: 1—31; 20: 24—26; 5. Mosebok 14: 3—20) For det andre pleide ikke babylonerne å tappe blodet av dyr som de slaktet, før de spiste kjøttet. Å spise kjøtt av dyr som blodet ikke var tappet av, ville være et direkte brudd på Jehovas lov om blodet. (1. Mosebok 9: 1, 3, 4; 3. Mosebok 17: 10—12; 5. Mosebok 12: 23—25) For  det tredje pleide de som tilbad falske guder, å ofre maten til avgudene før de spiste den under et fellesskapsmåltid. Tjenere for Jehova ville ikke delta i noe slikt! (Jevnfør 1. Korinter 10: 20—22.) Dessuten ville ikke noen, verken unge eller gamle, ha godt av å spise kaloririk mat og drikke alkohol dag ut og dag inn.

19. Hva kunne de hebraiske ungdommene ha unnskyldt seg med, men hva var det som hjalp dem til å treffe den rette avgjørelsen?

¹⁹ Én ting er å vite hva en skal gjøre, noe helt annet er å ha mot til å gjøre det når en blir utsatt for press eller fristelse. Daniel og de tre vennene hans kunne ha tenkt som så at foreldrene deres og vennene deres var så langt borte at de ikke ville få vite hva de gjorde. De kunne også ha unnskyldt seg med at det var kongens befaling, og at det øyensynlig ikke fantes noe alternativ. Dessuten var det andre ungdommer som uten tvil godtok ordningen uten videre og så det som en ære og ikke noe problem å delta. Men en slik feilaktig tankegang kunne lett ha fått dem til å begå en synd i det skjulte, noe som er en snare for mange unge. De unge hebreerne visste at «Jehovas øyne er på ethvert sted», og at «den sanne Gud selv skal føre enhver slags gjerning fram for dommen over alt som er skjult, for å se om den er god eller ond». (Ordspråkene 15: 3; Forkynneren 12: 14) La oss ta lærdom av det disse trofaste ungdommene gjorde.

MOT OG STANDHAFTIGHET GAV STOR LØNN

20, 21. Hva gjorde Daniel, og hva ble utfallet?

²⁰ Da Daniel nå hadde bestemt seg for å motstå innflytelse som kunne besmitte ham, handlet han i samsvar med sin beslutning. «Han bad gang på gang den fremste hoffmannen om at han måtte få slippe å besmitte seg.» (Daniel 1: 8b) «Bad gang på gang» — det er ord vi bør merke oss. Vi må som oftest gjøre oss iherdige anstrengelser  hvis vi skal klare å motstå fristelser eller overvinne visse svakheter. — Galaterne 6: 9.

²¹ I Daniels tilfelle gav standhaftigheten gode resultater. «Den sanne Gud lot derfor Daniel finne kjærlig godhet og barmhjertighet hos den fremste hoffmannen.» (Daniel 1: 9) Det var ikke fordi Daniel og vennene hans var tiltalende og intelligente, at det til slutt gikk så godt for dem. Nei, det var som følge av Jehovas velsignelse. Daniel husket uten tvil det hebraiske ordspråket: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand. Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.» (Ordspråkene 3: 5, 6) Det brakte i sannhet velsignelser å følge den veiledningen.

22. Hvilken berettiget innvending kom hoffmannen med?

²² Den fremste hoffmannen kom først med en innvending: «Jeg er redd for min herre kongen, som har bestemt hva slags mat og drikke dere skal ha. Hvorfor skulle han vel få se at deres ansikter ser nedslått ut sammenlignet med de barn som er på deres alder, og hvorfor skulle dere føre skyld over mitt hode hos kongen?» (Daniel 1: 10) En slik frykt var ikke uberettiget. Kong Nebukadnesar var ikke den som tok nei for et svar, og hoffmannen var klar over at hans «hode» ville være i fare hvis han handlet i strid med kongens instrukser. Hva skulle Daniel gjøre?

23. Hvordan la Daniel innsikt og visdom for dagen ved det han gjorde?

²³ Det var her innsikt og visdom kom inn i bildet. Den unge Daniel husket trolig dette ordspråket: «Et mildt svar stiller voldsom harme, men et ord som volder smerte, får vrede til å stige opp.» (Ordspråkene 15: 1) Daniel lot saken bero i stedet for å stå på sitt og insistere på å få sin vilje og kanskje provosere andre til å gjøre ham til martyr. På det rette tidspunkt henvendte han seg til «oppsynsmannen», som kanskje var mer villig til å gi dem litt større  frihet, siden han ikke var direkte ansvarlig overfor kongen. — Daniel 1: 11.

EN TI DAGERS PRØVE FORESLÅTT

24. Hvilken prøve foreslo Daniel at de skulle bli satt på?

²⁴ Daniel foreslo for oppsynsmannen at han skulle sette dem på en prøve: «Jeg ber deg, sett dine tjenere på prøve i ti dager, og la dem gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke; og la vårt utseende og utseendet til de barn som spiser kongens fine mat, bli tatt i øyesyn av deg; gjør så med dine tjenere etter det du ser.» — Daniel 1: 12, 13.

25. Hva omfattet sannsynligvis de ’grønnsakene’ som Daniel og hans tre venner fikk å spise?

²⁵ Ti dager på ’grønnsaker og vann’ — ville de ’se nedslått ut’ sammenlignet med de andre etter det? Ordet «grønnsaker» er oversatt fra et hebraisk ord som har grunnbetydningen «sæd» (for eksempel «frø»). Noen bibeloversettelser gjengir det med «belgfrø», det vil si de spiselige frøene i slike belgplanter som erter, bønner og linser. Noen bibelkommentatorer mener at sammenhengen viser at kostholdet bestod av mer enn bare spiselige frø. Et oppslagsverk sier: «Det Daniel og hans venner bad om å få, var vanlige grønnsaker, som folk flest spiste, framfor de mer kaloririke kjøttrettene som ble servert ved kongens bord.» Det kan ha omfattet næringsrike retter laget av agurker, bønner, hvitløk, linser, løk, meloner og purre sammen med brød bakt av forskjellige kornsorter. Ingen ville finne på å si at noen som spiste slik mat, ble sultefôret. Oppsynsmannen oppfattet tydeligvis poenget. «Til slutt hørte han på dem i denne saken og satte dem på prøve i ti dager.» (Daniel 1: 14) Hva ble utfallet?

26. Hva ble utfallet av prøven, og hva var grunnen til det?

²⁶ «Og etter at ti dager var gått, viste det seg at de så bedre ut og var i bedre hold enn alle de barn som spiste  kongens fine mat.» (Daniel 1: 15) Dette må ikke oppfattes som noe bevis for at et vegetarisk kosthold er bedre enn et som omfatter kjøtt. Ti dager er kort tid hvis en vil oppnå konkrete resultater med en bestemt kost, men det er ikke for kort tid til at Jehova kan fullføre sin hensikt. «Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den,» sier hans Ord. (Ordspråkene 10: 22) De fire unge hebreerne trodde på Jehova og stolte på ham, og han sviktet dem ikke. Flere hundre år senere klarte Jesus Kristus seg uten mat i 40 dager. I den forbindelse siterte han de ordene som står i 5. Mosebok 8: 3: ’Mennesket lever ikke av brød alene, men mennesket lever av hver uttalelse fra Jehovas munn.’ Det som Daniel og vennene hans opplevde, er et klassisk eksempel på det.

INNSIKT OG VISDOM I STEDET FOR FIN MAT OG VIN

27, 28. På hvilke måter bidrog det at Daniel og hans tre venner avholdt seg fra kongens mat og vin, til å forberede dem på større ting som skulle komme?

²⁷ De ti dagene var bare en prøve, men resultatene var høyst overbevisende. «Da fortsatte oppsynsmannen å ta bort deres fine mat og den vin de skulle drikke, og å gi dem grønnsaker.» (Daniel 1: 16) Det er ikke vanskelig å forestille seg hva de andre ungdommene i opplæringsprogrammet må ha tenkt om Daniel og vennene hans. De må ha syntes at det var tåpelig å bytte ut kongens fine mat mot grønnsaker hver eneste dag. Men store prøver og vanskeligheter skulle komme, og de unge hebreerne ville få bruk for all den årvåkenhet og nøkternhet de kunne oppby. Det var framfor alt deres tro og deres tillit til Jehova som ville hjelpe dem til å bestå trosprøvene. — Jevnfør Josva 1: 7.

²⁸ Det er tydelig at Jehova var med disse unge menneskene.  Det framgår av det som sies videre: «Disse barna, de fire, dem gav den sanne Gud kunnskap og innsikt i all slags skrift og visdom; og Daniel forstod seg på alle slags syner og drømmer.» (Daniel 1: 17) De trengte mer enn fysisk styrke og god helse for å klare seg gjennom den vanskelige tiden som lå foran dem. «Når visdommen kommer inn i ditt hjerte og kunnskapen blir liflig for din sjel, er det tenkeevnen som skal holde vakt over deg, skjelneevnen som skal verne deg, for å fri deg fra den onde vei.» (Ordspråkene 2: 10—12) Det var nøyaktig dette Jehova gav de fire trofaste ungdommene for å utruste dem med tanke på det som skulle komme.

29. Hva kom det av at Daniel «forstod seg på alle slags syner og drømmer»?

²⁹ Det står at Daniel «forstod seg på alle slags syner og drømmer». Det betyr ikke at han var blitt et spiritistisk medium. Det er interessant å merke seg at selv om Daniel regnes som en av de store hebraiske profetene, ble han aldri inspirert til å komme med slike erklæringer som «dette [er] hva Den Suverene Herre Jehova har sagt», eller «dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt». (Jesaja 28: 16; Jeremia 6: 9) Likevel var det bare under Jehovas hellige ånds ledelse at Daniel var i stand til å forstå og tyde syner og drømmer som åpenbarte Jehovas hensikt.

DEN AVGJØRENDE PRØVEN

30, 31. Hvordan viste det seg at den måten Daniel og vennene hans hadde handlet på, hadde vært til gagn for dem?

³⁰ De tre årene med omskolering og spesiell opplæring var omme. Nå kom den avgjørende prøven — en personlig samtale med kongen. «Ved slutten av de dagene som kongen hadde sagt skulle gå før de ble ført inn, førte så den fremste hoffmannen dem fram for Nebukadnesar.» (Daniel 1: 18) Nå skulle de fire ungdommene avlegge  regnskap. Ville det vise seg at det hadde vært til gagn for dem å holde seg til Jehovas lover framfor å følge babylonske veier?

³¹ «Kongen begynte å tale med dem, og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; og de fortsatte å stå framfor kongen.» (Daniel 1: 19) Dette rettferdiggjorde virkelig den måten de hadde handlet på i de tre årene som var gått. Det hadde ikke vært tåpelig at de hadde holdt seg til kost som deres tro og deres samvittighet tilsa. Som følge av at Daniel og vennene hans hadde vært trofaste i en sak som kanskje virket liten og uvesentlig, ble de velsignet med større privilegier. Det å få «stå framfor kongen» var en ære som alle ungdommene i opplæringsprogrammet traktet etter. Bibelen sier ikke noe om hvorvidt de fire unge hebreerne var de eneste som ble utvalgt. Uansett gav deres trofaste handlemåte «stor lønn». — Salme 19: 11.

32. Hvorfor kan det sies at Daniel, Hananja, Misjael og Asarja oppnådde et større privilegium enn det å tjene ved kongens hoff?

³² «Har du sett en mann som er dyktig i sitt arbeid? Framfor konger kommer han til å stille seg,» sier Bibelen. (Ordspråkene 22: 29) Og Daniel, Hananja, Misjael og Asarja ble utvalgt av kong Nebukadnesar til å stå framfor ham, det vil si til å bli innlemmet i hoffet. I alt dette kan vi se hvordan Jehovas hånd ledet det hele slik at viktige trekk ved hans hensikt kunne bli gjort kjent gjennom disse unge mennene — og særlig gjennom Daniel. Det var naturligvis en ære å få tilhøre Nebukadnesars hoff, men det var en langt større ære å bli brukt på en slik enestående måte av hele universets Konge, Jehova.

33, 34. a) Hvorfor gjorde de unge hebreerne inntrykk på kongen? b) Hva kan vi lære av det de fire hebreerne opplevde?

³³ Nebukadnesar fant snart ut at den visdom og innsikt som Jehova hadde gitt de fire unge hebreerne, langt  overgikk den visdom og innsikt alle rådgiverne og vismennene ved hoffet hadde. «I enhver sak som krevde visdom og forstand, og som kongen spurte dem om, fant han til og med at de var ti ganger bedre enn alle de magipraktiserende prestene og alle de besvergerne som var i hele hans kongerike.» (Daniel 1: 20) Kunne det ha vært annerledes? De «magipraktiserende prestene» og «besvergerne» satte sin lit til den verdslige og overtroiske lærdommen i Babylon, mens Daniel og vennene hans stolte på visdommen ovenfra. Det gikk ikke an å trekke noen sammenligning!

³⁴ Situasjonen har ikke forandret seg så mye ned gjennom tidene. I det første århundre e.v.t., da gresk filosofi og romerretten ble aktet høyt, ble apostelen Paulus inspirert til å skrive: «Denne verdens visdom er dårskap for Gud; for det står skrevet: ’Han fanger de vise i deres egen list.’ Og igjen: ’Jehova vet at de vises resonnementer er verdiløse.’ La derfor ingen rose seg av mennesker.» (1. Korinter 3: 19—21) I dag trenger vi å holde fast ved det Jehova har lært oss, og ikke så lett la oss påvirke av verdens glitter og stas. — 1. Johannes 2: 15—17.

TROFASTE TIL ENDEN

35. Hva mer får vi vite om Daniels tre venner?

³⁵ Hvor sterk tro Hananja, Misjael og Asarja hadde, blir vist på en dramatisk måte i Daniel, kapittel 3, i forbindelse med den billedstøtten av gull som Nebukadnesar stilte opp på Dura-sletten, og prøven i forbindelse med den brennende ildovnen. Disse gudfryktige hebreerne var uten tvil trofaste mot Jehova helt til sin død. Det vet vi fordi det sikkert var dem apostelen Paulus hentydet til da han skrev om dem «som ved tro . . . stanset ilds kraft». (Hebreerne 11: 33, 34) De er enestående eksempler for Jehovas tjenere, unge og gamle.

36. Hvilken enestående løpebane hadde Daniel?

 ³⁶ Med hensyn til Daniel sier det siste verset i kapittel 1: «Daniel ble der inntil kong Kyros’ første år.» Historien viser at Kyros omstyrtet Babylon i løpet av én natt i 539 f.v.t. I betraktning av det omdømme og den posisjon Daniel hadde, fortsatte han etter alt å dømme å gjøre tjeneste ved Kyros’ hoff. Daniel 10: 1 forteller at Jehova åpenbarte noe spesielt for Daniel «i Kyros’, Persias konges, tredje år». Hvis Daniel var tenåring da han ble ført til Babylon i 617 f.v.t., må han ha vært nesten 100 år da han fikk dette siste synet. For en lang og velsignelsesrik løpebane i trofast tjeneste for Jehova!

37. Hva kan vi lære av kapittel 1 i Daniels bok?

³⁷ Det innledende kapitlet i Daniels bok forteller ikke bare en beretning om fire trofaste unge menn som holdt stand under trosprøver. Det viser også at Jehova kan bruke hvem han vil, til å gjennomføre sin hensikt. Beretningen viser at en tilsynelatende katastrofe kan, hvis Jehova tillater den, tjene et nyttig formål. Og den forteller at trofasthet i det små gir stor lønn.

HVA HAR DU LÆRT?

• Hva kan sies om bakgrunnen til Daniel og hans tre unge venner?

• Hvilken prøve ble de fire unge hebreerne stilt på i Babylon?

• Hvordan lønnet Jehova de fire hebreerne for deres modige standpunkt?

• Hva kan Jehovas tjenere i vår tid lære av Daniel og de tre vennene hans?

[Studiespørsmål]

 [Helsides bilde på side 30]