Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Deres tro bestod ildprøven

Deres tro bestod ildprøven

Kapittel fem

Deres tro bestod ildprøven

1. Hvordan ser mange på det å vise troskap mot Gud og fedrelandet?

BØR vi vise troskap mot Gud eller mot det landet vi bor i? Mange vil svare: «Mot begge. Jeg tilber Gud slik min religion har lært meg å gjøre det; samtidig viser jeg troskap mot fedrelandet.»

2. På hvilken måte var kongen i Babylon både en religiøs og en politisk skikkelse?

2 Skillet mellom religiøs hengivenhet og patriotisme er kanskje ikke så skarpt i vår tid, men i det gamle Babylon eksisterte det omtrent ikke noe slikt skille i det hele tatt. Det verdslige og det religiøse var så sammenflettet at det noen ganger var umulig å skille mellom de to begrepene. Professor Charles F. Pfeiffer skriver: «I det gamle Babylon var kongen både øversteprest og verdslig hersker. Han forestod ofringene og styrte sine undersåtters religiøse liv.»

3. Hva er det som viser at Nebukadnesar var dypt religiøs?

3 Tenk på kong Nebukadnesar. Navnet hans betyr: «Nebo, beskytt arvingen!» Nebo var den babylonske guden for lærdom og jordbruk. Nebukadnesar var dypt religiøs. Som nevnt bygde og utsmykket han templer for en rekke babylonske guder, og hans religiøse hengivenhet var særlig rettet mot Marduk, som han gav æren for sine militære seirer. * Det ser også ut til at spådomskunst spilte en viktig rolle for ham når han planla sine felttog. — Esekiel 21: 18—23.

4. Beskriv den religiøse atmosfæren i Babylon.

4 Ja, en religiøs atmosfære satte sitt preg på hele Babylon. Byen hadde over 50 templer, hvor en lang rekke guder og gudinner ble tilbedt, deriblant en triade som bestod av Anu (himmelguden), En-lil (jordens, luftens og stormens gud) og Ea (guden over vannene). En annen treenighet bestod av Sin (måneguden), Shamash (solguden) og Istar (fruktbarhetsgudinnen). Magi, trolldom og astrologi hadde en viktig plass i den babylonske gudsdyrkelsen.

5. Hvilken utfordring utgjorde det babylonske miljøet for de landflyktige jødene?

5 Det var en enorm utfordring for de landflyktige jødene å leve midt iblant et folk som tilbad mange guder. Flere hundre år tidligere hadde Moses advart israelittene og sagt at det ville få alvorlige følger hvis de valgte å gjøre opprør mot den høyeste Lovgiver: «Jehova skal la deg og din konge, som du setter over deg, dra til en nasjon som du ikke har kjent, verken du eller dine forfedre; og der vil du bli nødt til å tjene andre guder, av tre og av stein.» — 5. Mosebok 28: 15, 36.

6. Hvorfor var det å bo i Babylon en spesiell utfordring for Daniel, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego?

6 Nå befant jødene seg i en slik vanskelig situasjon. Det ville ikke være lett å bevare sin ulastelighet overfor Jehova, særlig ikke for Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Disse fire unge hebreerne var blitt spesielt utvalgt til å få opplæring med tanke på at de skulle tre i statens tjeneste. (Daniel 1: 3—5) Husk at de til og med hadde fått babylonske navn — Beltsasar, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego — sannsynligvis for at det skulle påvirke dem til å tilpasse seg sitt nye miljø. * I betraktning av de høye stillingene de hadde, ville det vekke oppmerksomhet og til og med bli betraktet som forræderi hvis de nektet å tilbe landets guder.

EN BILLEDSTØTTE AV GULL

7. a) Beskriv den billedstøtten som Nebukadnesar stilte opp. b) Hva var hensikten med å stille opp denne billedstøtten?

7 Det var antagelig i et forsøk på å styrke enheten i sitt rike at Nebukadnesar stilte opp en billedstøtte av gull på Dura-sletten. Den var 60 alen (27 meter) høy og 6 alen (2,7 meter) bred. * Noen mener at billedstøtten var en obelisk. Den kan ha hatt en meget høy sokkel og på den en veldig statue i menneskeskikkelse som kanskje forestilte Nebukadnesar selv eller guden Nebo. Uansett var dette kolossale monumentet et symbol på det babylonske verdensrike. Det var meningen at det skulle ses og tilbes. — Daniel 3: 1.

8. a) Hvem ble innkalt til innvielsen av billedstøtten, og hva ble det forlangt at alle som var til stede, skulle gjøre? b) Hva var straffen for ikke å bøye seg ned for billedstøtten?

8 Nebukadnesar arrangerte en innvielsesseremoni. Han samlet sine satraper, prefekter, stattholdere, rådgivere, skattmestere, dommere, politiembetsmenn og alle styrerne i provinsene. En herold ropte: «Til dere blir det sagt, dere folk, folkegrupper og tungemål, at når dere hører lyden av horn, pipe, sitar, trekantet harpe, strengeinstrument, sekkepipe og alle slags musikkinstrumenter, skal dere falle ned og tilbe den billedstøtten av gull som kong Nebukadnesar har stilt opp. Og den som ikke faller ned og tilber, skal i samme øyeblikk bli kastet i den brennende ildovnen.» — Daniel 3: 2—6.

9. Hva ser det ut til at det at en bøyde seg ned for Nebukadnesars billedstøtte, skulle bety?

9 Noen tror at Nebukadnesar arrangerte denne seremonien i et forsøk på å tvinge jødene til å gå på akkord med tilbedelsen av Jehova. Men det er sannsynligvis ikke tilfellet, for det var tydeligvis bare representanter for myndighetene som ble innkalt. De eneste jødene var de som hadde offentlige verv. Det ser følgelig ut til at det å bøye seg ned for billedstøtten var en seremoni som tok sikte på å styrke solidariteten hos den herskende klasse. Bibelforskeren John F. Walvoord sier: «På den ene side var en slik oppstilling av offentlige tjenestemenn en tilfredsstillende maktdemonstrasjon for Nebukadnesars rike, og på den annen side spilte den en viktig rolle som en anerkjennelse av de gudene som etter folkets oppfatning var ansvarlige for de seirene de vant.»

JEHOVAS TJENERE NEKTER Å GÅ PÅ AKKORD

10. Hvorfor var det ikke noe problem for ikke-jøder å adlyde Nebukadnesars befaling?

10 De fleste av dem som var samlet foran Nebukadnesars billedstøtte, hadde sine egne skytsguder, men de hadde ingen betenkeligheter når det gjaldt å tilbe billedstøtten. «De var alle sammen vant til å tilbe gudebilder, og det at de tilbad én gud, var ikke noe til hinder for at de også kunne hylle en annen,» forklarer en bibelforsker. Han sier videre: «Det stemte med avgudsdyrkernes vanlige oppfatning, nemlig at det fantes mange guder . . . og at det ikke var noe i veien for å hylle et hvilket som helst folks eller lands gud.»

11. Hvorfor nektet Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego å bøye seg ned for billedstøtten?

11 Jødene så ikke slik på det. Deres Gud, Jehova, hadde gitt dem denne befalingen: «Du skal ikke lage deg et utskåret bilde eller noe som er formet som noe oppe i himlene eller nede på jorden eller i vannene under jorden. Du skal ikke bøye deg for dem og ikke la deg forlede til å tjene dem, for jeg, Jehova din Gud, er en Gud som krever udelt hengivenhet.» (2. Mosebok 20: 4, 5) Da musikken begynte og de som var samlet, kastet seg ned foran billedstøtten, ble derfor de tre unge hebreerne — Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego — stående. — Daniel 3: 7.

12. Hva anklaget noen kaldeere de tre hebreerne for, og hvorfor?

12 Noen av kaldeerne ble rasende da de så at de tre hebraiske embetsmennene ikke ville tilbe billedstøtten. De gikk straks til kongen og «rettet en anklage mot jødene». * De var ikke interessert i å høre noen forklaring. De ville at hebreerne skulle bli straffet for illojalitet og forræderi, og sa: «Det er noen jøder som du har satt over forvaltningen av provinsen Babylon: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse sunne og sterke mennene har ikke gitt akt på deg, konge; dine guder tjener de ikke, og den billedstøtten av gull som du har stilt opp, tilber de ikke.» — Daniel 3: 8—12.

13, 14. Hvordan reagerte Nebukadnesar på det standpunkt Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego inntok?

13 Nebukadnesar må ha blitt skuffet over at de tre hebreerne ikke adlød hans befaling. Det var tydelig at han ikke hadde klart å gjøre Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til lojale talsmenn for det babylonske rike. Hadde han ikke undervist dem i kaldeernes visdom? Han hadde til og med forandret navnene deres! Men hvis Nebukadnesar hadde trodd at en storartet undervisning skulle lære dem en ny form for gudsdyrkelse, eller at en navneforandring skulle forandre deres personlighet, tok han sørgelig feil. Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego var fremdeles Jehovas lojale tjenere.

14 Kong Nebukadnesar ble rasende. Han sendte straks bud på Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og spurte: «Er det virkelig slik, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke tjener mine guder, og at dere ikke tilber den billedstøtten av gull som jeg har stilt opp?» Nebukadnesar var rystet. Han kunne simpelthen ikke tro det han fikk høre. Han må ha tenkt: Hvordan kan tre menn som er ved sine fulle fem, ignorere en slik tydelig befaling — en befaling som det er en så streng straff for ikke å adlyde? — Daniel 3: 13, 14.

15, 16. Hvilken mulighet holdt Nebukadnesar fram for de tre hebreerne?

15 Nebukadnesar var villig til å gi de tre hebreerne en ny sjanse. «Nåvel,» sa han, «hvis dere er rede, slik at dere, når dere hører lyden av horn, pipe, sitar, trekantet harpe, strengeinstrument og sekkepipe og alle slags musikkinstrumenter, faller ned og tilber den billedstøtten som jeg har laget, så er alt i orden. Men hvis dere ikke tilber den, skal dere i samme øyeblikk bli kastet i den brennende ildovnen. Og hvem er den gud som kan redde dere av mine hender?» — Daniel 3: 15.

16 Det som Nebukadnesar lærte av drømmen om billedstøtten (som det står om i Daniel, kapittel 2), hadde tydeligvis ikke gjort noe varig inntrykk på hans sinn og hjerte. Han hadde kanskje allerede glemt det han sa til Daniel: «Deres Gud er en guders Gud og en kongers Herre.» (Daniel 2: 47) Nå så det ut til at Nebukadnesar utfordret Jehova og sa at ikke engang Han kunne redde hebreerne fra den straffen som ventet dem.

17. Hvordan reagerte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego på kongens tilbud?

17 Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego hadde ikke noe behov for å ta saken opp til ny overveielse. De sa straks: «Nebukadnesar, vi behøver ikke å svare deg et ord på dette. Om så skal være, er vår Gud som vi tjener, i stand til å redde oss. Av den brennende ildovnen og av din hånd, konge, skal han redde oss. Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at dine guder tjener vi ikke, og den billedstøtten av gull som du har stilt opp, vil vi ikke tilbe.» — Daniel 3: 16—18.

I DEN BRENNENDE ILDOVNEN

18, 19. Hvordan gikk det da de tre hebreerne ble kastet i den brennende ildovnen?

18 Fra seg av raseri gav Nebukadnesar befaling om at hans tjenere skulle hete opp ovnen sju ganger mer enn vanlig. Så gav han befaling om at «noen sunne og sterke menn med vital kraft» skulle binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i «den brennende ildovnen». Mennene fulgte kongens befaling og kastet de tre hebreerne i ovnen, bundet og fullt påkledd — kanskje for at de fortere skulle bli fortært av ilden. Men det var Nebukadnesars håndlangere som ble drept av flammene. — Daniel 3: 19—22.

19 Nå skjedde det noe forunderlig. Selv om Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego befant seg midt i den brennende ovnen, ble de ikke fortært av flammene. Prøv å forestille deg hvor forbløffet Nebukadnesar må ha blitt! De var blitt kastet bundet inn i en flammende ild, og så levde de fremdeles! Ja, de gikk fritt omkring midt i ilden! Men Nebukadnesar la også merke til noe annet. «Var det ikke tre sunne og sterke menn som vi kastet bundet midt i ilden?» spurte han sine høye kongelige embetsmenn. «Jo, konge,» svarte de. «Se,» sa Nebukadnesar, «jeg ser fire sunne og sterke menn gå fritt omkring midt i ilden, og det er ingen skade på dem, og den fjerdes utseende ligner en gudesønns.» — Daniel 3: 23—25.

20, 21. a) Hva la Nebukadnesar merke til da Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego kom ut av ilden? b) Hva var Nebukadnesar nødt til å erkjenne?

20 Nebukadnesar gikk bort til døren til den brennende ildovnen. «Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere Den Høyeste Guds tjenere,» ropte han, «gå ut og kom hit!» De tre hebreerne gikk ut av ilden. Alle som var øyenvitner til dette miraklet — deriblant satrapene, prefektene, stattholderne og kongens høye embetsmenn — var sikkert lamslått. Det var som om disse tre unge mennene aldri hadde vært inne i ovnen! Det luktet ikke brent av dem, og ikke et hår på hodene deres var blitt svidd! — Daniel 3: 26, 27.

21 Nå var kong Nebukadnesar nødt til å erkjenne at Jehova er Den Høyeste Gud. «Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud,» sa han, «som sendte sin engel og reddet sine tjenere, de som satte sin lit til ham og forandret kongens ord og overgav sine legemer, fordi de ikke ville tjene eller tilbe noen som helst annen gud enn sin egen Gud.» Og så kom kongen med denne strenge advarselen: «Fra meg utgår det en befaling om at hvert folk, hver folkegruppe og hvert tungemål som sier noe urett mot Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hogges i stykker, og deres hus skal bli gjort til et offentlig avtrede; for det finnes ingen annen gud som er i stand til å utfri slik som han.» De tre hebreerne oppnådde igjen kongens velvilje og ’hadde framgang i provinsen Babylon’. — Daniel 3: 28—30.

TRO OG ILDPRØVEN I DAG

22. På hvilken måte lever Jehovas tjenere i vår tid under forhold som kan sammenlignes med de forholdene Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego levde under?

22 De som tilber Jehova i vår tid, lever under forhold som på mange måter ligner de forholdene som Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego levde under. Guds folk er riktignok ikke i landflyktighet i bokstavelig forstand. Men Jesus sa at hans etterfølgere ikke skulle være «en del av verden». (Johannes 17: 14) De er «fremmede» i den forstand at de ikke antar de ubibelske skikkene og holdningene som er vanlige blant folk omkring dem. Som apostelen Paulus skrev, skulle de kristne «ikke lenger [la seg] forme etter denne tingenes ordning». — Romerne 12: 2.

23. Hvordan viste de tre hebreerne standhaftighet, og hvordan kan de kristne i vår tid følge deres eksempel?

23 De tre hebreerne nektet å la seg prege av det babylonske system. Ikke engang den grundige opplæringen de hadde fått i kaldeisk visdom, fikk dem til å vakle. Deres holdning i spørsmålet om tilbedelse var udiskutabel, og de skyldte Jehova sin troskap. De kristne i vår tid må være like standhaftige. De trenger ikke å skamme seg fordi de er annerledes enn menneskene i verden. «Verden forsvinner, og det gjør også dens begjær.» (1. Johannes 2: 17) Det ville derfor være tåpelig og fåfengt å la seg forme etter denne døende tingenes ordning.

24. Hvordan kan de sanne kristnes standpunkt sammenlignes med de tre hebreernes standpunkt?

24 De kristne må være på vakt mot alle former for avgudsdyrkelse, også de mer snedige former. * (1. Johannes 5: 21) Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego stod lydig og respektfullt foran billedstøtten, men de forstod at å bøye seg ned for den ville være mer enn et uttrykk for respekt. Det ville være en tilbedelseshandling, og hvis de deltok i den, ville de pådra seg Jehovas vrede. (5. Mosebok 5: 8—10) John F. Walvoord skriver: «Det var i virkeligheten som å hilse flagget, men på grunn av den innbyrdes forbindelsen mellom religiøse og nasjonale lojalitetsforhold kan det også ha hatt et religiøst anstrøk.» De sanne kristne i vår tid inntar også et fast standpunkt mot avgudsdyrkelse.

25. Hva har du lært av beretningen om Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego?

25 Den bibelske beretningen om Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego er god anskuelsesundervisning for alle som er fast besluttet på å yte Jehova udelt hengivenhet. Apostelen Paulus hadde tydeligvis disse tre hebreerne i tankene da han talte om mange som hadde vist tro, deriblant dem som «stanset ilds kraft». (Hebreerne 11: 33, 34) Jehova vil lønne alle som etterligner deres tro. De tre hebreerne ble utfridd av den brennende ildovnen, men selv om noen mister livet fordi de er lojale og bevarer sin ulastelighet, kan vi være forvisset om at de vil få en oppstandelse og bli velsignet med evig liv. Ja, Jehova «vokter sine lojales sjeler; av de ondes hånd utfrir han dem». — Salme 97: 10.

[Fotnoter]

^ avsn. 3 Noen mener at Marduk, som ble regnet som grunnleggeren av det babylonske rike, er identisk med den guddommeliggjorte Nimrod. Men dette kan ikke sies med sikkerhet.

^ avsn. 6 «Beltsasar» betyr «beskytt kongens liv». «Sjadrak» betyr muligens «Akus befaling». (Aku var den sumeriske måneguden.) «Mesjak» sikter trolig til en sumerisk gud, og «Abed-Nego» betyr «tjener for Nego (eller Nebo)».

^ avsn. 7 I betraktning av hvor stor denne billedstøtten var, mener noen bibelforskere at den må ha vært laget av tre og så kledd med gull.

^ avsn. 12 Det arameiske uttrykket som er oversatt med «rettet en anklage mot», betyr å ’spise stykkene’ av et menneske — å tygge det i stykker, for å si det slik, ved å bakvaske det.

^ avsn. 24 Bibelen setter for eksempel fråtsing og griskhet i forbindelse med avgudsdyrkelse. — Filipperne 3: 18, 19; Kolosserne 3: 5.

HVA HAR DU LÆRT?

• Hvorfor nektet Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego å bøye seg ned for den billedstøtten som Nebukadnesar hadde stilt opp?

• Hvordan reagerte Nebukadnesar på det standpunkt de tre hebreerne inntok?

• Hvordan lønnet Jehova de tre hebreerne for deres tro?

• Hva har du lært av beretningen om Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego?

[Studiespørsmål]

[Helsides bilde på side 68]

[Bilder på side 70]

1. Tempeltårn (ziggurat) i Babylon

2. Marduks tempel

3. Bronseplate hvor gudene Marduk (til venstre) og Nebo (til høyre) er framstilt stående på drager

4. Kamé med bilde av Nebukadnesar, som var kjent for sine byggeprosjekter

[Helsides bilde på side 76]

[Helsides bilde på side 78]