En profetisk bok
En profetisk bok
Folk er interessert i framtiden. De søker pålitelige forutsigelser i mange forskjellige sammenhenger, fra værmeldinger til økonomiske indikatorer. Men de blir ofte skuffet når de stoler på slike forutsigelser. Bibelen inneholder mange forutsigelser, mange profetier. Hvor nøyaktige er de? Er de historie skrevet på forhånd? Eller er de skrevet etter at begivenhetene fant sted?
DEN romerske statsmannen Cato (234—149 f.v.t.) skal en gang ha sagt: «Det overrasker meg at en spåmann ikke ler når han ser en annen spåmann.»1 Og den dag i dag er det mange som stiller seg skeptisk til spåmenn og spåkoner, astrologer og andre sannsigere. Disse sannsigernes forutsigelser blir ofte uttrykt i uklare vendinger og kan gjerne tolkes på mange forskjellige måter.
Men hvordan er det med Bibelens profetier? Har vi grunn til å stille oss skeptisk til dem? Eller har vi grunnlag for å stole på dem?
Ikke bare gjetninger basert på kjennskap til fakta
Kunnskapsrike mennesker kan med utgangspunkt i tendenser som de ser, forsøke å komme med nøyaktige spådommer. Noen spådommer kan slå til, men ikke alle. Boken Fremtidssjokket sier: «Hvert samfunn er ikke bare stilt overfor en rekke mulige fremtider, men en lang rekke sannsynlige fremtider og en konflikt mellom ønskelige fremtider.» Den tilføyer: «Selvfølgelig er det ingen som ’vet’ noe om fremtiden i egentlig forstand. Vi kan bare systematisere og utdype våre antakelser og forsøke å tillegge dem muligheter.»2
Men bibelskribentene har ikke bare ’tillagt antakelser muligheter’ når det gjelder framtiden. Deres forutsigelser kan heller ikke avfeies som uklare uttalelser som gir rom for en rekke ulike tolkninger. Mange av deres profetier er tvert imot usedvanlig klare og nøyaktige og forutsier ofte akkurat det stikk motsatte av det som man kunne vente seg. Som et eksempel kan vi nevne det Bibelen forutsa om oldtidsbyen Babylon.
’Feid bort med tilintetgjørelsens kost’
Oldtidens Babylon ble kalt «rikenes pryd». (Jesaja 13: 19) Den var en stor, vidstrakt by som lå strategisk til ved handelsveien mellom Persiabukta og Middelhavet og tjente som et opplagssted for handelen til lands og til vanns mellom øst og vest.
På 600-tallet før vår tidsregning var Babylon den tilsynelatende uinntagelige hovedstaden i det babylonske verdensrike. Byen lå på begge sider av elven Eufrat, og elvevannet var ledet inn i en bred, dyp vollgrav og et nettverk av kanaler. Byen ble dessuten beskyttet av et massivt system av dobbelte murer, som var forsterket av en rekke tårn. Det var ikke rart at de som bodde i byen, følte seg trygge.
Men på 700-tallet før vår tidsregning, før Babylon hadde nådd sin storhetstid, forutsa profeten Jesaja at Babylon skulle bli ’feid bort med tilintetgjørelsens kost’. (Jesaja 13: 19; 14: 22, 23) Jesaja beskrev også den måten Babylon skulle falle på. Den inntrengende fienden skulle «tørke ut» elvene — kilden til vannet i vollgraven, byens viktige forsvarsverk — så det ble lett å innta den. Jesaja nevnte til og med navnet på erobreren — Kyros, en stor perserkonge — og sa at ’dørene skulle åpne seg for ham og portene ikke være stengt’. — Jesaja 44: 27 til 45: 2.
Dette var dristige forutsigelser. Men gikk de i oppfyllelse? Historien gir svaret.
«Uten kamp»
To hundre år etter at Jesaja hadde nedskrevet sin profeti, om natten den 5. oktober 539 f.v.t., lå de medopersiske hærstyrker under ledelse av Kyros den store i leir i nærheten av Babylon. Men babylonerne følte seg trygge. Den greske historieskriveren Herodot (det femte århundre før vår tidsregning) skriver at de hadde et matvareforråd som ville holde i mange år.3 De hadde også elven Eufrat og Babylons mektige murer til å beskytte seg. Men denne natten, står det i Nabonids krønike, «rykket . . . Kyros’ hær inn i Babylon uten kamp».4 Hvordan kunne det skje?
Herodot forklarer at inne i byen «drev de på med å danse og hygge seg».5 Men utenfor byen hadde Kyros ledet bort vannet i Eufrat. Da vannstanden ble lavere, vasset hans menn gjennom elveleiet i vann til hoftene. De marsjerte forbi de høye murene og inn gjennom det som Herodot beskriver som de «porter som førte ned til elven», og som babylonerne så skjødesløst hadde latt stå åpne.6 (Jevnfør Daniel 5: 1—4; Jeremia 50: 24; 51: 31, 32.) Andre historieskrivere, deriblant Xenofon (ca. 431—ca. 352 f.v.t.), og gamle kileskrifttavler som arkeologene har funnet, bekrefter at Babylon plutselig ble inntatt av Kyros.7
På denne måten gikk Jesajas profeti om Babylon i oppfyllelse. Eller var det egentlig en profeti? Kan det være at dette i virkeligheten ble skrevet etter Babylons fall? Og det samme spørsmålet kan stilles med hensyn til andre bibelske profetier.
Historie forkledd som profeti?
Hvis Bibelens profeter — deriblant Jesaja — bare omskrev historiske beretninger for å få dem til å ligne profetier, var de rett og slett dyktige bedragere. Men hvilket motiv skulle de ha? Profetene gjorde det helt klart at de ikke tok imot bestikkelser. (1. Samuelsbok 12: 3; Daniel 5: 17) Og vi har allerede sett beviser for at bibelskribentene (mange av dem var profeter) var pålitelige menn som var villige til å åpenbare pinlige feiltrinn som de selv hadde begått. Det virker ikke sannsynlig at slike menn skulle være tilbøyelige til å føre folk bak lyset og framstille historie som profetier.
Det er også noe annet vi må ta i betraktning. Mange av de bibelske profetiene inneholder kraftige fordømmelser som var rettet mot profetenes eget folk, deriblant mot prestene og herskerne. Jesaja fordømte for eksempel den dårlige moralen blant israelittene — både lederne og folket — på hans tid. (Jesaja 1: 2—10) Andre profeter avslørte prestenes synder i skarpe ordelag. (Sefanja 3: 4; Malaki 2: 1—9) Det er vanskelig å forestille seg at de skulle dikte opp profetier som inneholdt de sterkest tenkelige fordømmelser av deres eget folk, og at prestene skulle gå med på et slikt bedrag.
Og hvordan skulle profetene — hvis de ikke var annet enn bedragere — ha klart å gjennomføre et slikt bedrag? Israelittene ble oppfordret til å lære seg å lese og skrive. Barna lærte det fra de var små. (5. Mosebok 6: 6—9) Det ble oppmuntret til privat skriftlesning. (Salme 1: 2) Hver sabbat, en gang i uken, var det offentlig skriftlesning i synagogene. (Apostlenes gjerninger 15: 21) Det virker lite sannsynlig at et helt lese- og skrivekyndig folk som var godt kjent i Skriftene, skulle ha latt seg føre bak lyset.
Jesajas profeti om byen Babylons fall inneholder dessuten flere detaljer. Profetien nevner blant annet noe som simpelthen ikke kunne ha blitt skrevet etter at det hadde funnet sted.
«Hun skal aldri bli bebodd»
Hvordan skulle det gå med Babylon etter dens fall? Jesaja forutsa: «Hun skal aldri bli bebodd, og hun skal aldri ha sin bolig der, fra generasjon til generasjon. Og der skal araberen ikke slå opp sitt telt, og ingen hyrder skal la sine hjorder legge seg ned der.» (Jesaja 13: 20) Det må mildest talt ha virket merkelig at noen skulle forutsi at en by med en slik gunstig beliggenhet skulle være ubebodd for bestandig. Kunne Jesaja ha skrevet dette etter at han hadde sett Babylon ligge øde?
Etter at Kyros hadde erobret Babylon, var byen bebodd i flere hundre år, selv om den var sterkt svekket. Husk at Dødehavsrullene inneholder en avskrift av hele Jesajas bok som er datert til det andre århundre før vår tidsregning. Omtrent på den tiden da denne avskriften ble laget, fikk parterne herredømmet over Babylon. I det første århundre etter vår tidsregning var det en jødisk bosetning i Babylon, og bibelskribenten Peter var på besøk der. (1. Peter 5: 13) På det tidspunkt hadde dødehavsrullen med Jesajas profeti eksistert i nesten 200 år. Babylon lå altså ikke fullstendig øde i det første århundre etter vår tidsregning, og Jesajas bok var fullført lenge før den tid. *
Med tiden ble Babylon, som forutsagt, «til steinrøyser». (Jeremia 51: 37) Den hebraiskkyndige Hieronymus (det fjerde århundre etter vår tidsregning) skriver at Babylon på hans tid var et jaktområde hvor «alle slags ville dyr» streifet omkring.9 Babylon ligger øde den dag i dag.
Jesaja opplevde aldri at Babylon ble ubebodd. Men ruinene av den en gang så mektige byen, cirka åtte mil sør for Bagdad, i vår tids Irak, bærer et taust vitnesbyrd om at hans ord har gått i oppfyllelse: «Hun skal aldri bli bebodd.» Folk som besøker stedet, kan kanskje la seg lure av eventuelle forsøk på å gjenreise byen som en turistattraksjon, men Babylons «avkom og etterslekt» er borte for bestandig. — Jesaja 13: 20; 14: 22, 23.
Profeten Jesaja kom ikke med noen uklare forutsigelser som kunne passe på hva som helst som ville skje i framtiden. Han omskrev heller ikke historiske beretninger for å få det til å se ut som om de var profetier. Tenk over dette: Hvorfor skulle en bedrager ta sjansen på å «profetere» noe som han absolutt ikke hadde noe som helst kontroll over — at den mektige byen Babylon aldri mer skulle bli bebodd?
Denne profetien om Babylons fall er bare ett eksempel fra Bibelen. * Mange mennesker betrakter oppfyllelsen av Bibelens profetier som et bevis for at Bibelen må skrive seg fra en høyere kilde. Du er kanskje enig i at det i hvert fall er verdt å undersøke denne profetiske boken. Én ting er helt sikkert: Det er en himmelvid forskjell mellom de dunkle og sensasjonelle spådommene vår tids sannsigere kommer med, og de klare, nøkterne og detaljerte profetiene vi finner i Bibelen.
[Fotnoter]
^ avsn. 24 Det foreligger solide vitnesbyrd om at bøkene i De hebraiske skrifter — også Jesaja — ble skrevet lenge før vår tidsregnings begynnelse. Historieskriveren Josefus (det første århundre etter vår tidsregning) viste at De hebraiske skrifters kanon var blitt fastlagt lenge før hans tid.8 Den greske oversettelsen Septuaginta, en oversettelse av De hebraiske skrifter til gresk, ble dessuten påbegynt i det tredje århundre og fullført i det andre århundre før vår tidsregning.
^ avsn. 28 På sidene 117—133 i boken Bibelen — Guds eller menneskers ord?, som er utgitt av Jehovas vitner, finner du en mer omfattende redegjørelse for Bibelens profetier og de historiske kjensgjerningene som viser at de har gått i oppfyllelse.
[Uthevet tekst på side 28]
Var bibelskribentene pålitelige profeter eller dyktige bedragere?
[Bilde på side 29]
Ruinene av det gamle Babylon
