JONATHAN, som er født i USA av koreanske foreldre, ble utsatt for rasefordommer som barn. I oppveksten prøvde han å finne et sted der folk ikke hadde fordommer mot ham på grunn av hans ansiktstrekk eller etniske bakgrunn. Han begynte å praktisere som lege i en liten by i det nordlige Alaska, hvor mange av pasientene hans lignet ham av utseende. Der, omgitt av de iskalde polarvindene, hadde han håpet at han endelig hadde sluppet unna fordommenes enda kaldere vinder.

Enhver illusjon om dette forsvant da han gav medisinsk hjelp til en 25 år gammel kvinne. Da pasienten kom til bevissthet og så Jonathans ansikt, kom hun med et kraftuttrykk som avslørte hennes rotfestede forakt for koreanere. For Jonathan var denne opplevelsen en smertefull påminnelse om at han ikke kunne slippe unna fordommer, selv etter alle de anstrengelsene han hadde gjort seg for å flytte og passe inn i miljøet.

Det Jonathan opplevde, understreker et nedslående faktum. Fordommer finnes overalt i verden. Der  det er mennesker, er det tydeligvis også fordommer.

Men til tross for at fordommer er så utbredt, er de fleste snare til å fordømme det. Det er virkelig et paradoks. Hvordan kan noe som folk har så sterk motvilje mot, være så utbredt? Mange av dem som er sterkt imot fordommer, ser åpenbart ikke at de selv har slike holdninger. Kan det sies om deg? Hva ville du svare på det?

Enten vi er klar over det eller ikke, er det vanskelig for oss å oppdage om vi innerst inne har visse fordommer. Bibelen forteller hvorfor det er slik. Den sier: «Hjertet er mer bedragersk enn noe annet.» (Jeremia 17:9, Holman Christian Standard Bible) Vi kan altså bedra oss selv til å tro at vi ikke har fordommer mot noen. Eller vi kan bortforklare det hele med at vi har god grunn til å ha et negativt syn på enkelte grupper.

Vi kan illustrere hvordan vi kan finne ut om det finnes et snev av fordommer hos oss selv. Tenk deg at du går alene nedover gaten en mørk kveld, og at to ungdommer som du aldri har sett før, kommer gående mot deg. De ser sterke ut, og det ser ut som om den ene har noe i hånden.

Trekker du den slutning at disse ungdommene er farlige? Du kan selvfølgelig ha gode grunner til å være forsiktig i en slik situasjon. Men har du egentlig grunn til å gå ut fra at akkurat disse to ungdommene er farlige? Et mer ransakende spørsmål kan være: Hvilken etnisk gruppe tror du at de tilhører? Det du svarer på dette spørsmålet, kan være ganske avslørende. Det kan tyde på at du ikke er helt fri for fordommer.

Hvis vi skal være helt ærlige, må vi innrømme at vi alle innerst inne har visse fordommer i større eller mindre grad. Også Bibelen peker på en vanlig form for fordommer. Den sier: «Folk bedømmer andre etter hvordan de ser ut.» (1. Samuelsbok 16:7, Contemporary English Version) Siden vi alle har denne tilbøyeligheten – ofte med uheldige følger – kan vi spørre: Er det noe håp om at vi skal klare å overvinne eller bli kvitt de fordommene vi har? Og vil vi noen gang få oppleve at det ikke finnes fordommer i det hele tatt?