Hvem var Abraham?
Hvem var Abraham?
FÅ MENNESKER har hatt større innflytelse på verdens religioner. Både jøder, muslimer og kristne har stor aktelse for Abraham *, som er blitt omtalt som «en kjempe i Skriften» og som «et ruvende eksempel når det gjelder tro». I Bibelen blir han omtalt som «far til alle dem som har tro». – Romerne 4:11.
Hvorfor er Abraham så høyt respektert? Én grunn er at Abraham er det eneste mennesket som Bibelen direkte omtaler som Guds venn – og det tre ganger! – 2. Krønikebok 20:7, fotnoten; Jesaja 41:8; Jakob 2:23.
På andre måter var Abraham et vanlig menneske som oss. Han møtte mange av de samme vanskelighetene som vi gjør – og han mestret dem. Vil du vite hvordan han gjorde det? La oss se på hva Bibelen forteller om denne helt spesielle mannen.
Hans bakgrunn
Abraham ble født i 2018 fvt. og vokste opp i Ur. (1. Mosebok 11:27–31) Ur var en stor og velstående by. Den var også full av avgudsdyrkelse. Abrahams far, Tarah, kan ha vært en av dem som tilbad forskjellige avguder. (Josva 24:2) Likevel valgte Abraham å tilbe bare Jehova * og ikke livløse avgudsbilder.
Hva var det som fikk Abraham til å ta dette valget? Det er interessant at han levde samtidig med Noahs sønn Sem i 150 år. Kanskje han hadde kontakt med denne mye eldre mannen. Hva kan det i så fall ha ført til? Abraham kan ha hørt direkte av Sem hvordan det var å overleve den verdensomfattende vannflommen. Han kan også ha lært hvor viktig det er å tilbe Jehova, den Gud som hadde bevart Sem og familien hans gjennom denne flommen.
Enten det var gjennom Sem eller på andre måter at Abraham lærte om den sanne Gud, reagerte han positivt på det han lærte. Når Jehova, «den som gransker hjerter», iakttok Abraham, så han noe godt i ham – og han hjalp Abraham til å få det gode til å vokse. – Ordspråkene 17:3; 2. Krønikebok 16:9.
Hans liv
Abraham levde et rikt og spennende liv, et liv som ofte bød på utfordringer, men som aldri var meningsløst. Tenk på noen av de tingene han opplevde:
▪ Mens Abraham bodde i Ur, gav Gud ham befaling om å forlate landet han var født i, og dra til et land som Han skulle vise ham. Selv om Abraham og Sara ikke kjente alle detaljene – hvor de skulle, eller hvorfor Gud bad dem om å dra – gjorde de som han sa. Abraham og Sara ble etter hvert teltboere i Kanaans land, der de bodde som utlendinger resten av livet. – Apostlenes gjerninger 7:2, 3; Hebreerne 11:8, 9, 13.
▪ Mens Abraham og Sara fortsatt var barnløse, lovte Jehova å gjøre Abraham til en stor nasjon. Jehova sa også at alle jordens slekter skulle bli velsignet ved hjelp av Abraham. (1. Mosebok 11:30; 12:1–3) Jehova bekreftet senere dette løftet. Han fortalte Abraham at hans etterkommere skulle bli tallrike, som stjernene på himmelen. – 1. Mosebok 15:5, 6.
▪ Da Abraham var 99 år gammel og Sara nærmet seg 90, lovte Jehova at de skulle få en sønn. Dette virket umulig sett fra et menneskelig synspunkt, men Abraham og Sara lærte snart at ingenting er «for usedvanlig for Jehova». (1. Mosebok 18:14) Et år senere, da Abraham var 100 år, ble han far til en sønn, som han gav navnet Isak. (1. Mosebok 17:21; 21:1–5) Gud lovte spesifikt at menneskeheten skulle få store velsignelser gjennom Isak.
▪ Flere år senere bad Jehova Abraham gjøre noe helt spesielt: Han bad Abraham ofre sin kjære sønn, Isak. * Selv om den unge mannen var ugift og ikke hadde barn, og selv om det må ha gjort Abraham svært vondt å tenke på at han kom til å miste sønnen sin, gjorde han seg klar til å gjøre som Jehova hadde sagt, og ofre Isak. Abraham trodde fullt og fast at Gud hadde makt til om nødvendig å oppreise Isak fra de døde for å oppfylle sine løfter. (Hebreerne 11:19) I det avgjørende øyeblikk da Abraham skulle til å ofre sin sønn, grep Gud inn og sparte Isaks liv. Han roste Abraham for hans enestående lydighet og gjentok så de løftene han tidligere hadde gitt Abraham. – 1. Mosebok 22:1–18.
▪ Da Abraham var 175 år, sovnet han inn i døden. Han «døde i en god alderdom», sier Bibelen og legger til at han var «gammel og tilfreds». (1. Mosebok 25:7, 8) Abraham hadde dermed fått oppleve oppfyllelsen av et annet av Guds løfter, nemlig at han skulle få leve et langt liv før han døde i fred. – 1. Mosebok 15:15.
Arven etter ham
Abraham er mye mer enn en religiøs eller historisk skikkelse i en fjern fortid. Den dag i dag lever historien om ham videre og viser hvordan han på forskjellige måter bør være et forbilde for oss alle. (Hebreerne 11:8–10, 17–19) La oss se på fire av de gode egenskapene Abraham hadde. Vi begynner med den av hans egenskaper som kanskje er mest kjent – hans tro.
[Fotnoter]
^ avsn. 2 Abraham het opprinnelig Abram, og hans kone het Sarai. Senere forandret Gud Abrams navn til Abraham, som betyr «far til en stor mengde», og han forandret Sarais navn til Sara, som betyr «fyrstinne». (1. Mosebok 17:5, 15) I denne artikkelserien vil vi for enkelhets skyld omtale dem som Abraham og Sara.
^ avsn. 6 Jehova er Guds navn ifølge Bibelen.
^ avsn. 14 Se artikkelen «Våre lesere spør . . . Hvorfor bad Gud Abraham om å ofre sin sønn?» på side 23 i dette bladet.
[Ramme på side 4]
En nøkkelfigur i bibelhistorien
De 10 første kapitlene i den bibelske boken 1. Mosebok inneholder livshistoriene til flere menn som hadde stor tro, blant andre Abel, Enok og Noah. Men de neste 15 kapitlene i boken er hovedsakelig viet livet til én mann – Abraham.
Det er dessuten i forbindelse med Abraham at Bibelen første gang nevner noen av sine viktigste begreper. I Abrahams livshistorie finner vi for eksempel . . .
▪ det første tilfellet der Gud blir omtalt som et skjold, eller en beskytter, for sine tjenere. – 1. Mosebok 15:1; se 5. Mosebok 33:29; Salme 115:9; Ordspråkene 30:5.
▪ den første gangen det står om å tro på Gud. – 1. Mosebok 15:6.
▪ den første forekomsten av ordet profet. – 1. Mosebok 20:7.
▪ den første gangen det står om en forelders kjærlighet. – 1. Mosebok 22:2.
