Abraham – en mann som viste tro

Abraham står ute en stille kveld. Når han ser opp på den klare stjernehimmelen, kan han ikke unngå å tenke på Guds løfte om at hans etterkommere skal bli like tallrike som stjernene. (1. Mosebok 15:5) For Abraham er stjernene en synlig påminnelse om Jehovas løfte. De er også en garanti. Hvis Jehova har makt til å skape det enorme universet og alt i det, kan han ikke da også gjøre det mulig for Abraham og Sara å få et barn? Slik er Abrahams tro.

HVA ER TRO? I Bibelen blir ordet «tro» brukt om en fast overbevisning om noe usett. Denne overbevisningen har et solid grunnlag. En person som har tro på Jehova Gud, fokuserer på oppfyllelsen av hans løfter i tillit til at de allerede er så godt som blitt til virkelighet.

HVORDAN VISTE ABRAHAM TRO? Abraham viste at han trodde på Guds løfter. I tro forlot Abraham det landet der han var født, i tillit til at Jehova ville holde sitt løfte om å vise ham et annet land. I tro vandret Abraham gjennom Kanaan, sikker på at hans etterkommere med tiden skulle ta dette landet i eie. Og i tro forsøkte Abraham lydig å ofre Isak, i tillit til at Jehova om nødvendig ville gi Isak livet tilbake. – Hebreerne 11:8, 9, 17–19.

Abraham fokuserte på framtiden, ikke fortiden. Selv om Abraham og Sara nok hadde hatt en mer komfortabel livsstil i Ur enn de hadde i Kanaan, gikk de ikke og tenkte på det landet de hadde forlatt. (Hebreerne 11:15) De fokuserte i stedet på hvordan Gud ville velsigne dem og deres etterkommere i framtiden. – Hebreerne 11:16.

 Hadde Abraham virkelig grunn til å ha tro? Helt klart. Jehova holdt hvert eneste av sine løfter. Abrahams etterkommere ble etter hvert så mange at de ble en nasjon, kjent som Israel. Med tiden kom israelittene til å bo i Kanaan, nettopp det landet som Jehova hadde lovt Abraham. – Josva 11:23.

HVA KAN VI LÆRE AV DETTE? Vi kan være sikker på at Jehova vil holde sine løfter. Selv hvis noen av dem virker umulige å oppfylle sett fra et menneskelig synspunkt, har vi tillit til at «for Gud er alt mulig». – Matteus 19:26.

Abrahams eksempel lærer oss også å fokusere på hva vi vil få oppleve i framtiden, ikke på hvordan tingene var før. En som har lært dette, er en mann som heter Jason, og som lider av en avkreftende sykdom som har gjort ham helt lam. «Jeg må innrømme at det hender at jeg tenker på hvordan det var før», sier Jason. Han legger til: «Det er de små tingene jeg savner mest – for eksempel det å kunne klemme min kone, Amanda.»

Jason har likevel en sterk tro på at Jehova vil oppfylle sine løfter, deriblant løftet om at hele jorden snart skal bli et paradis, og at trofaste mennesker skal få evig liv med fullkommen helse. * (Salme 37:10, 11, 29; Jesaja 35:5, 6; Åpenbaringen 21:3, 4) «Jeg minner meg selv om at den beste tiden fortsatt ligger foran meg», sier Jason og forklarer: «Snart vil alt dette være over – stresset, bekymringene, tristheten, skyldfølelsen – og det vil være borte for bestandig.» Jason er virkelig et flott eksempel når det gjelder å ha tro som Abraham!

[Fotnote]