Døde Jesus egentlig på et kors?

KORSET blir i Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon omtalt som «kristendommens hovedsymbol». Mange religiøse malerier og kunstverk framstiller Jesus naglet til et kors. Hvorfor er dette symbolet så utbredt i kristenheten? Døde Jesus egentlig på et kors?

Mange vil vise til Bibelen for å finne svaret på det. I mange bibeloversettelser, for eksempel Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85, står det at da Jesus ble henrettet, gjorde flere tilskuere narr av ham og utfordret ham til å «stige ned av korset». (Matteus 27:40, 42) Mange oversettelser sier også at soldatene tvang Simon fra Kyrene «til å bære hans kors». (Markus 15:21, NO 1978/85) I disse versene er ordet «kors» oversatt fra det greske ordet staurọs. Har denne gjengivelsen et solid grunnlag? Hva betyr dette ordet på grunnspråket?

Var det et kors?

Ifølge den greskkyndige W.E. Vine sikter staurọs «først og fremst til en opprettstående pæl eller stake. Til slike ble forbrytere naglet for å henrettes. Både substantivet og verbet stauroō, å feste til en stake eller pæl, skal etter sin opprinnelige betydning skjelnes fra den kirkelige formen, et kors med to stokker».

Ordboken The Imperial Bible-Dictionary sier at ordet staurọs «betegnet en stake, en opprettstående pæl eller en påle som hva som helst kunne bli hengt på, eller som kunne bli brukt ved inngjerdingen av et jordstykke». Boken fortsetter: «Også blant romerne ser det ut til at crux (latin, som ordet kors kommer fra) opprinnelig har vært en opprettstående pæl.» Det er derfor ikke overraskende at The Catholic Encyclopedia sier: «Det er imidlertid ingen tvil om at korset opprinnelig var en enkel, opprettstående pæl som var spisset i den øvre enden.»

Bibelskribentene brukte også et annet ord for å beskrive det redskapet Jesus ble henrettet på, nemlig ksỵlon. En ordbok definerer ksỵlon som «trestokk, stake av tre». Den sier videre at i likhet med staurọs var ksỵlon «rett og slett en opprettstående pæl eller stake», og at «romerne naglet dem som skulle ’korsfestes’», til en slik pæl. – A Critical Lexicon and Concordance to the English and Greek New Testament.

I tråd med dette kan vi legge merke til at mange bibeloversettelser gjengir ksỵlon med «tre», selv om de gjengir staurọs med «kors». I Apostlenes gjerninger 5:30 står det for eksempel i Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85: «Våre fedres Gud oppreiste Jesus, han som dere hengte på et tre [ksỵlon]  og drepte.» Og i Apostlenes gjerninger 13:29 leser vi i Norsk Bibel (88/07) om Jesus: «Da de hadde fullbyrdet alt som er skrevet om ham, tok de ham ned av treet [ksỵlon] og la ham i en grav.» I Erik Gunnes’ oversettelse er ksỵlon gjengitt med henholdsvis «marterpelen» og «pelen» disse stedene.

I betraktning av den grunnleggende betydningen av de greske ordene staurọs og ksỵlon sier ordboken A Critical Lexicon and Concordance, som er sitert ovenfor: «Begge ordene står for noe annet enn et kors, som folk flest i dag ser for seg, og som vi er blitt vant til å se på bilder.» Det evangelieskribentene beskrev når de brukte ordet staurọs, svarer altså ikke til det man i dag kaller et kors. Ny verden-oversettelsen av De hellige Skrifter bruker derfor med rette uttrykket «torturpæl» i Matteus 27:40–42 og andre steder hvor ordet staurọs forekommer. Bibeloversettelsen Complete Jewish Bible bruker et lignende uttrykk, nemlig «henrettelsespæl».

Korsets opprinnelse

Hvis Bibelen egentlig ikke sier at Jesus ble henrettet på et kors, hva er da grunnen til at alle de kirkesamfunnene som hevder at de holder seg til Bibelen – katolske, protestantiske og ortodokse – utsmykker sine bygninger med kors og bruker korset som symbol på sin religion? Hvordan gikk det til at korset ble et så utbredt symbol?

Svaret er at korset ikke bare blir vist ære av kirkegjengere som hevder at de følger Bibelen, men også av mennesker som står langt fra Bibelen, og som har en religion som er mye eldre enn den de «kristne» kirkene har. En rekke religionsleksikon opplyser at bruken av kors i forskjellige former går tilbake til svært tidlige perioder i menneskenes sivilisasjon. På gamle egyptiske hieroglyfinnskrifter og bilder av egyptiske guder og gudinner ser man for eksempel ofte et kors i form av en T med en sirkel på toppen. Det er kjent som crux ansata, eller hankekorset, og man mener at det er et symbol på liv. Med tiden begynte den koptiske kirke og andre å gjøre utstrakt bruk av denne korsformen.

Ifølge oppslagsverket The Catholic Encyclopedia «ser det ut til at den eldste korsformen er det såkalte gammakorset (crux gammata), som orientalister og de som studerer forhistorisk arkeologi, kjenner bedre ved dets navn på sanskrit, svastika». Dette tegnet, også kjent som hakekorset, har hatt stor utbredelse blant hinduer i India og buddhister i store deler av Asia, og det blir fortsatt sett i dekorasjoner og utsmykninger i disse områdene.

 Man vet ikke nøyaktig når korset ble tatt i bruk som et «kristent» symbol. Vines ordbok An Expository Dictionary of New Testament Words sier: «Ved midten av 200-tallet e.Kr. hadde kirkene enten avveket fra eller forvrengt visse læresetninger i den kristne tro. For at det frafalne kirkesystemet skulle oppnå større prestisje, ble hedninger opptatt i kirkene uten at de måtte bli gjenfødt ved tro, og de fikk lov til å beholde en stor del av sine hedenske tegn og symboler», deriblant korset.

Noen skribenter viser til solgudtilbederen Konstantins påstand om at han i 312 evt., på et av sine felttog, fikk et syn av et kors plassert foran solen med følgende motto på latin: «In hoc signo vinces» (Ved dette tegn skal du seire). En tid senere ble hans hærs faner, skjold og rustninger prydet med et «kristent» tegn. (Avbildet til venstre.) Konstantin omvendte seg angivelig til kristendommen, men ble ikke døpt før 25 år senere, på dødsleiet. Noen har satt spørsmålstegn ved hva som var hans motiv. «Det var snarere slik at han forsøkte å gjøre om kristendommen til det han trodde hans undersåtter ville godta som en katolsk [universell, allmenn] religion, enn at han var blitt omvendt til det Jesus fra Nasaret lærte», sier boken The Non-Christian Cross.

Siden da er kors i mange former blitt tatt i bruk. Oppslagsboken The Illustrated Bible Dictionary forteller for eksempel at det som blir kalt antoniuskorset, «var formet som en stor T», og at noen mener at det «skriver seg fra symbolet for [den babylonske] guden Tammuz, bokstaven tau». Andre kors er andreaskorset, som har form som bokstaven X, og det vanlige korset med to stokker hvor tverrstokken er senket. Den sistnevnte typen, som blir kalt latinsk kors, blir med urette «ifølge tradisjonen ansett for å være formen på det korset som vår Herre døde på».

Hva de kristne i det første århundre trodde

Bibelen viser at mange i det første århundre som hørte Jesus forkynne, ble troende og godtok den gjenløsende verdien av hans offerdød. Etter at apostelen Paulus hadde forkynt for jødene i Korint og bevist at Jesus er Kristus, kom synagogeforstanderen Krispus «til tro på Herren, og det gjorde også hele hans husstand. Og mange av korinterne som hørte, begynte å tro og bli døpt». (Apostlenes gjerninger 18:5–8) Paulus introduserte ikke noe religiøst symbol eller bilde som de skulle bruke i tilbedelsen, men formante sine medkristne til å ’flykte fra avgudsdyrkelse’ og alle andre skikker som skrev seg fra hedensk gudsdyrkelse. – 1. Korinter 10:14.

Historikere og forskere har ikke funnet noe bevis for at de første kristne gjorde bruk av korset. Et annet interessant poeng er gjengitt i boken History of the Cross. Boken siterer en forfatter fra siste del av 1600-tallet som stilte spørsmålet: «Kan det virkelig behage den hellige Jesus å se at hans disipler ærer bildet av det henrettelsesredskapet han [ifølge tradisjonen] tålmodig og uskyldig led på, idet han foraktet skammen?» Hva tror du?

Gud krever ikke at man bruker gjenstander eller bilder i tilbedelsen av ham. «Hvilken overensstemmelse er det mellom Guds tempel og avguder?» spurte Paulus. (2. Korinter 6:14–16) Bibelen antyder ikke noe sted at en kristen bør bruke noe som ligner det redskapet Jesus ble pælfestet på, i sin tilbedelse. – Jevnfør Matteus 15:3; Markus 7:13

Hva er det så som kjennetegner de sanne kristne? Ikke korset eller noe annet symbol, men kjærlighet. Jesus sa til sine etterfølgere: «Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre – at slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» – Johannes 13:34, 35.

[Uthevet tekst på side 19]

Det evangelieskribentene beskrev, svarer ikke til det man i dag kaller et kors

[Bilde på side 18]

En tegning fra 1600-tallet av en henrettelse på en staurọs, fra De Cruce av Lipsius

[Bilde på side 19]

Egyptisk veggmaleri (ca. 1300-tallet fvt.) med crux ansata (hankekorset), et symbol på liv

[Rettigheter]

© DeA Picture Library / Art Resource, NY

[Bilde på side 19]

Gammakors (hakekors) på hindutemplet Lakshmi-Narayan

[Bilderettigheter på side 20]

Fra boken The Cross in Tradition, History, and Art (1897)