Enker og enkemenn – hva har de behov for? Hvordan kan du være til hjelp?

På det svakt opplyste kjøkkenet i den lille leiligheten sin begynner Jeanne helt automatisk å dekke bordet. Hun måtte jo tross alt spise noe. Plutselig faller blikket hennes på de to tallerkenene foran henne . . . og hun brister i gråt. Av gammel vane har hun dekket på til to! Det er to år siden hennes kjære mann døde.

DET er umulig for dem som ikke har opplevd det, å forstå den store smerte tapet av en ektefelle medfører. Menneskesinnet er bare i stand til gradvis å godta den bitre virkelighet. Beryl, som er 72 år, klarte ikke å forsone seg med at mannen hennes plutselig døde. «Det var helt uvirkelig», sier hun. «Jeg kunne bare ikke fatte at han ikke skulle komme inn gjennom døren mer.»

Etter en amputasjon sier noen at de fremdeles kan «kjenne» den kroppsdelen de har mistet. Sørgende ektefeller kan på lignende måte noen ganger «se» sin kjære i en folkemengde eller ta seg selv i å komme med en bemerkning til den som ikke er der lenger.

Venner og familie av den som sørger, vet ofte ikke hvordan de skal reagere. Kjenner du noen som har mistet sin ektefelle? Hvordan kan du i så fall støtte dem? Hva bør du vite for å kunne hjelpe enker og enkemenn igjennom sorgen? Hvordan kan du hjelpe den etterlatte til gradvis å finne glede i livet igjen?

Hva du ikke bør gjøre

Venner og familie bekymrer seg kanskje for den sorg den etterlatte føler, og prøver i beste mening å forkorte sorgprosessen. Men en forsker som ledet en undersøkelse blant 700 enker  og enkemenn, skrev: «Det finnes ingen ’riktig’ lengde på en sorgperiode.» Så istedenfor å prøve å stanse tåreflommen bør man gi vedkommende tid til å gi uttrykk for sin sorg. – 1. Mosebok 37:34, 35; Job 10:1.

Selv om det kan være passende at du hjelper til med ting som har med begravelsen å gjøre, bør du ikke ta det for gitt at du må ta fullstendig kontroll over alt som skal gjøres i den forbindelse. Paul, en 49 år gammel enkemann, sier: «Jeg satte pris på at de som tilbød seg å hjelpe til med det praktiske, lot meg beholde kontrollen over forberedelsene. Det betydde mye for meg at alt gikk bra i forbindelse med min kones begravelse. Jeg følte at det var det siste jeg kunne gjøre for å vise henne ære.»

De fleste er naturligvis takknemlige for å få litt hjelp. Eileen, en 68 år gammel enke, sier: «Det var tungt å skulle arrangere begravelsen og få ordnet med alle papirene, for jeg greide ikke å tenke klart. Heldigvis fikk jeg god hjelp av sønnen og svigerdatteren min.»

Vær heller ikke redd for å snakke om den som har gått bort. Beryl, som ble nevnt tidligere, sier: «Vennene mine var svært hjelpsomme. Men jeg erfarte at mange unngikk å snakke om mannen min, John. Det var som om han aldri hadde eksistert, og det syntes jeg var litt sårende.» Med tiden kan det være at enker og enkemenn har lyst til å snakke åpent om sin avdøde ektefelle. Husker du noe fint den avdøde har gjort, eller en morsom historie i forbindelse med ham eller henne? Spør den gjenlevende ektefellen om du kan fortelle det du har i tankene. La ikke frykt hindre deg. Hvis du tror at vedkommende vil bli glad for det, kan du fortelle hva du satte stor pris på hos den avdøde, og at du savner hans eller hennes gode egenskaper. Dette kan få den etterlatte til å forstå at det er andre som også sørger. – Romerne 12:15.

Unngå å bombardere den sørgende med gode råd når du tilbyr din hjelp og støtte. Ikke prøv å presse ham eller henne til å treffe  avgjørelser for raskt. * Bruk heller dømmekraft og spør deg selv: «Hvilke positive skritt kan jeg ta for å hjelpe en venn eller en slektning igjennom en av de vanskeligste faser i livet?»

Hva du kan gjøre

I dagene etter dødsfallet vil den gjenlevende ektefellen sannsynligvis sette pris på praktisk hjelp. Kan du for eksempel lage mat eller la besøkende slektninger få overnatte hos deg, eller kan du være sammen med den etterlatte?

Du må også være klar over at menn og kvinner kan reagere forskjellig på sorg og ensomhet. I noen deler av verden gifter over halvparten av enkemennene seg igjen innen 18 måneder etter at de er blitt alene – noe som sjelden er tilfellet blant enker. Hva er årsaken til en slik forskjell?

I motsetning til det mange tror, gifter ikke alltid menn seg på nytt bare for å få tilfredsstilt sine fysiske eller seksuelle behov. Faktum er at menn har en tendens til bare å ville betro seg til sin ektefelle, noe som gjør at de kan føle seg ekstremt ensomme når de blir alene. Dette forklarer delvis hvorfor mange enkemenn ser på gjengifte som eneste vei ut av ensomheten – til tross for faren for å bli involvert i et nytt forhold for raskt. Enker, som noen ganger blir glemt av sin manns venner, er kanskje bedre i stand til å takle ensomhetsfølelsen fordi de ofte klarer å skaffe seg følelsesmessig støtte.

Hva kan du gjøre for at din venn eller slektning – enten det er en mann eller en kvinne – ikke skal føle seg så ensom? Helen, en 49 år gammel enke, sier: «Mange har gode intensjoner, men de tar ikke initiativet. De sier ofte: ’Hvis det er noe jeg kan gjøre, så bare si ifra.’ Jeg satte imidlertid pris på at noen bare sa: ’Jeg skal ut og handle. Har du lyst til å bli med?’» Pauls kone døde av kreft. Han forteller hvorfor han satte pris på å bli invitert ut. «Iblant har du ikke lyst til å omgås andre eller snakke med andre om din situasjon. Men etter en kveld sammen med venner føler du deg mye bedre. Du føler deg ikke så alene. Du vet at folk virkelig bryr seg, og det gjør alt lettere.» *

Når empati blir spesielt verdsatt

Helen oppdaget at det var da de fleste slektningene hennes hadde gjenopptatt sin daglige rutine, hun hadde størst behov for følelsesmessig  støtte. «Venner og familie er der for deg til å begynne med», sier hun, «men så er de tilbake i hverdagen igjen. Men det er ikke du.» Når sanne venner er oppmerksomme på dette, vil de stille seg til rådighet og fortsette å gi støtte.

En enke eller en enkemann har kanskje ekstra behov for selskap på spesielle årsdager, for eksempel på bryllupsdagen eller på årsdagen for dødsfallet. Eileen, som er nevnt tidligere, sier at hennes voksne sønn gjør det lettere for henne å takle den tomhetsfølelsen hun har på bryllupsdagen. «Hvert år den dagen tar sønnen min Kevin meg med ut. Vi spiser lunsj sammen, og det er bare oss to, mor og sønn», sier hun. Kanskje du kan merke deg de dagene som er vanskeligst for et familiemedlem eller en venn av deg som er enke eller enkemann? Da kan du sørge for at du selv eller andre kan være sammen med vedkommende på slike vanskelige dager. – Ordspråkene 17:17.

Noen har funnet ut at de som selv har mistet en ektefelle, kan være til trøst og oppmuntring. Annie, som har vært enke i åtte år, sier om sitt vennskap med en annen enke: «Hennes besluttsomhet har gjort sterkt inntrykk på meg og oppmuntret meg til å fortsette å gå framover.»

Ja, etter å ha kommet over de første fasene i sorgprosessen kan enker og enkemenn bli en kilde til inspirasjon og håp for andre. To enker som er omtalt i Bibelen – den unge kvinnen Rut og hennes svigermor, No’omi – drog nytte av hverandres støtte. Denne rørende beretningen beskriver hvordan disse kvinnenes omsorg for hverandre hjalp dem til å overvinne sin sorg og til å takle de utfordringer de møtte. – Rut 1:15–17; 3:1; 4:14, 15.

En tid til å lege

For at enker og enkemenn skal kunne begynne å leve et mer normalt liv igjen, må de finne den rette likevekten mellom det å bevare minnet om sin kjære og det å få dekket sine nåværende behov. Den vise kong Salomo innså at det er «en tid til å gråte». Men han sa også at det er en tid «til å lege». – Forkynneren 3:3, 4, NO 1978/85.

Paul, som er nevnt tidligere, viser ved hjelp av et eksempel hvor vanskelig det er ikke å leve i fortiden. Han sier: «Min kone og jeg var som to unge trær som med tiden hadde slynget seg om hverandre. Men så døde det ene treet og ble fjernet. Det andre stod deformert tilbake. Det føltes merkelig å være helt alene.» Av lojalitet mot den avdøde ektefellen er det noen som nekter å gi slipp på fortiden. Andre føler det som et svik mot ham eller henne hvis de morer seg, så derfor lar de være å gå ut eller å treffe andre mennesker. Hvordan er det mulig å hjelpe enker og enkemenn til sakte, men sikkert å bli leget og gå videre i livet?

Et første skritt kan være å hjelpe dem til å gi uttrykk for sine følelser. Herbert, som har vært enkemann i seks år, sier: «Jeg var spesielt takknemlig for de gangene besøkende satt stille og hørte på mens jeg mimret eller fikk satt ord på noe som opptok meg for øyeblikket. Jeg var sikkert ikke alltid like hyggelig å være sammen med, men jeg satte pris på at de viste empati.» Paul ble særlig rørt over at en voksen venn regelmessig tok initiativet til å spørre hvordan det gikk rent følelsesmessig. «Jeg var glad for hans oppriktige og milde måte å henvende seg til meg på, og jeg fortalte ham ofte hvordan jeg følte det akkurat da.» – Ordspråkene 18:24.

Når den som er blitt alene, gir uttrykk for motstridende følelser, for eksempel sorg,  skyldfølelse eller sinne, tar han eller hun et viktig skritt mot det å godta sin nye situasjon. I kong Davids tilfelle var det det at han utøste sitt hjerte for sin mest fortrolige venn, Jehova Gud, som gav ham styrke til å ’reise seg’ og forsone seg med den sørgelige virkelighet – at hans unge sønn var død. – 2. Samuelsbok 12:19–23.

Etter hvert må en som er blitt alene, komme i gang med sin daglige rutine igjen, selv om det er vanskelig til å begynne med. Kan du tilby ham eller henne å bli med deg når du skal gjøre innkjøp, ta en kveldstur eller utføre andre daglige gjøremål? Kan du be vedkommende om å hjelpe til med et eller annet? Dette er en annen måte å hjelpe noen ut av isolasjonen på. Kan hun for eksempel passe barna dine eller innvie deg i hemmeligheten bak en bestemt matrett? Kan han hjelpe til med noe reparasjonsarbeid i huset? I tillegg til at dette virker stimulerende, forteller det dem at livet deres har en mening.

Når de åpner seg for andre på nytt, kan de gradvis få livslysten tilbake og kanskje også klare å sette seg nye mål. Det var det som skjedde med den 44 år gamle Yonette, som er enke og mor. Hun sier: «Det var utrolig vanskelig å komme inn i en fast rutine igjen! Å ta seg av daglige plikter, holde styr på økonomien og ha omsorgen for tre barn var virkelig tøft.» Med tiden lærte imidlertid Yonette å organisere livet sitt og å kommunisere bedre med barna. Hun lærte også å ta imot støtte fra nære venner.

«Livet er fortsatt en dyrebar gave»

For virkelig å være til hjelp må venner og familie være realistiske. I mange måneder, ja kanskje i flere år, kan den gjenlevende ektefellens sinnstilstand veksle mellom perioder med forholdsvis stor sinnsro og perioder med depresjon. Hans eller hennes «hjertes plage» kan unektelig være stor. – 1. Kongebok 8:38, 39.

Det er i slike dårlige perioder den gjenlevende ektefellen kan trenge et vennlig puff i riktig retning for ikke å miste bakkekontakten og trekke seg inn i seg selv. Slik støtte har hjulpet mange enker og enkemenn til å slå inn på en ny kurs i livet. Claude, en 60 år gammel enkemann som nå er heltidsforkynner i Afrika, sier: «Livet er fortsatt en dyrebar gave, selv etter den hjertesorg det medfører å miste sin ektefelle.»

Livet er ikke det samme etter at ens ektefelle er død. Men en som har mistet sin kjære, har fortsatt mye å gi andre. – Forkynneren 11:7, 8.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 11]

Sanne venner stiller seg til rådighet og fortsetter å gi støtte

[Ramme/bilde på side 12]

 Verdifulle minner eller et hinder i sorgprosessen?

«Jeg har beholdt mange av min manns personlige ting», sier Helen, som mistet mannen sin for noen år siden. «Jeg merker at de gir meg flere gode minner etter hvert som tiden går. Jeg ville ikke kvitte meg med noe som helst med én gang, for følelsene kan forandre seg mye med tiden.»

Claude, som mistet sin kone for over fem år siden, sier derimot: «Jeg for min del trenger ikke å omgi meg med hennes personlige eiendeler for å bevare minnet om henne. Jeg tror at det at jeg har skilt meg av med tingene hennes, har hjulpet meg til å godta situasjonen og gjort sorgprosessen lettere.»

Disse to uttalelsene viser hvor forskjellig man kan velge å ta hånd om en avdød ektefelles eiendeler. Kloke venner og familiemedlemmer vil derfor unnlate å påtvinge noen sitt syn på dette. – Galaterne 6:2, 5.

[Bilder på side 9]

Er det spesielle dager i året da din hjelp vil bli satt spesielt stor pris på?

[Bilde på side 9]

Husk å invitere dem med ut

[Bilder på side 10]

Tilby enker og enkemenn å bli med deg når du skal utføre praktiske ting eller koble av