«En kunne få det inntrykk at treenighetsdogmet når alt kommer til alt, er blitt utformet på slutten av 300-tallet. Det er for så vidt sant . . . Formuleringen ’én Gud i tre personer’ ble ikke fullstendig utformet og absolutt ikke helt innlemmet i de kristnes liv og trosbekjennelse før på slutten av 300-tallet.» – New Catholic Encyclopedia (1967), bind 14, side 299.

«Kirkemøtet i Nikaia ble holdt den 20. mai 325 [evt.]. Konstantin var selv ordstyrer, ledet aktivt drøftelsene og foreslo personlig . . . den avgjørende formelen vedrørende Kristi forhold til Gud i den trosbekjennelsen som ble utarbeidet på kirkemøtet: ’av samme vesen som Faderen’ . . . Av frykt for keiseren undertegnet biskopene, med bare to unntak, trosbekjennelsen, og mange av dem gjorde det meget mot sitt ønske.» – Encyclopædia Britannica (1970), bind 6, side 386.

«[Stefanus] var full av hellig ånd og stirret inn i himmelen og fikk se Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd, og han sa: ’Se, jeg ser himlene åpnet og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.’» – Apostlenes gjerninger 7:55, 56.

Hva viste dette synet? Stefanus var full av Guds virksomme kraft og fikk se Jesus «stå ved Guds høyre hånd». Jesus ble tydeligvis ikke Gud etter sin oppstandelse til himmelen; han ble et særskilt åndevesen. I beretningen blir det ikke nevnt noe om en tredje person ved Guds side. Selv om dominikanerpresten Marie-Émile Boismard hadde prøvd å finne passasjer i Bibelen som kunne underbygge treenighetsdogmet, skrev han i en bok om dogmenes begynnelse: «Påstanden om at det er tre personer i én Gud . . . finner ingen støtte noe sted i Det nye testamente.» – À l’aube du christianisme–La naissance des dogmes.

Det dogmet som Konstantin gikk i bresjen for, var ment å skulle sette en stopper for stridighetene innenfor kirken på 300-tallet. Det reiste imidlertid et nytt stridsspørsmål: Er Maria, den kvinnen som fødte Jesus, «Guds mor»?

Sammenlign disse bibelversene: Matteus 26:39; Johannes 14:28; 1. Korinter 15:27, 28; Kolosserne 1:15, 16