Mellom-Amerikas største innsjø

NICARAGUA er et lite land, men det kan likevel rose seg av å ha den største innsjøen i Mellom-Amerika – Nicaraguasjøen. Dette er kanskje den eneste ferskvannssjøen i verden hvor man kan finne slike havfisker som hai, sverdfisk og tarpon. Forskere tror at innsjøen en gang var en åpen bukt mot Stillehavet, men at den ble atskilt fra havet som følge av vulkansk aktivitet. Etter hvert som saltholdigheten i vannet minket, tilpasset fisken seg sitt nye miljø.

Nicaraguasjøen er cirka 160 kilometer lang og 70 kilometer bred på det bredeste, og den ligger cirka 30 meter over havet. Innsjøen har over 400 øyer, og rundt 300 av dem ligger som en klynge omkring Asesehalvøya, i nærheten av byen Granada ved nordenden av sjøen.

Den største øya er Ometepe, som ligger omtrent midt i innsjøen. Den er omkring 25 kilometer lang og 13 kilometer bred og består av to vulkaner som er bundet sammen av en landtange. Den største vulkanen, Concepción, har en påfallende symmetrisk kjegleform og er 1610 meter høy. Det er en aktiv vulkan, som setter sitt preg på hele nordsiden av øya. Den andre vulkanen, Madera, som er 1394 meter høy, er inaktiv. Den er dekket av tett vegetasjon, og i kratret er det en sjø som ofte er innhyllet i tåke.

Nicaraguasjøen er en turistattraksjon. Turistene kommer hit for å beundre den vakre tropiske naturen og alle kulturgjenstandene fra tidligere sivilisasjoner som arkeologene har avdekket. Men det er også noe annet verdifullt her som det er verdt å se nærmere på.

Et samfunn på vann

Øygruppen utenfor Granada har en rik flora og fauna. I de frodige tropiske skogene som dekker de fleste av disse vulkanske øyene, finner man eksotiske blomster. Langs strendene er vakre vannfugler opptatt med sine daglige gjøremål. Blant de fuglene som holder til her, kan vi nevne blåhegre, egretthegre, fiskeørn, amerikansk slangehalsfugl og flodskarv. I utkanten av skogen kan man se reirene til  den store, brune montezumapungstæren henge ned fra de høye trærne og gynge fram og tilbake i brisen fra innsjøen.

Noen av disse små øyene er bebodd, blant annet av fiskere. Mange rike har feriehus her. Øyene har også skoler og en gravplass foruten restauranter og barer. Hele øygruppen er som en landsby, et samfunn på vann.

Hver morgen er det en blå og hvit båt som går fra øy til øy for å hente barna til skolen. En kano tjener som en flytende butikk og kommer med frukt og grønnsaker. Andre aktiviteter man kan se daglig, er menn som setter fiskegarn, og kvinner som vasker klær i innsjøen.

Jehovas vitner er også aktive på disse øyene. De oppsøker lokalbefolkningen med båt for å fortelle om det gode budskap om Guds rike. (Matteus 24:14) Men hvor skulle de holde møter for å studere Guds Ord, Bibelen, i et slikt område? Påbudet om ’ikke å unnlate å komme sammen’ bød på en stor utfordring. Men vitnene kom fram til en genial løsning – Nicaraguas første flytende Rikets sal! – Hebreerne 10:25.

En flytende Rikets sal

Et ektepar som er heltidsforkynnere blant Jehovas vitner, flyttet hit i november 2005. Noen måneder senere var det til deres store glede og overraskelse hele 76 til stede på den årlige feiringen til minne om Kristi død. Dette overbeviste dem om at det var behov for å begynne å holde kristne møter regelmessig i dette området. Det var vanskelig å finne et egnet møtested, men de fikk en idé: Hvorfor ikke bygge en flytende Rikets sal som en kunne slepe dit hvor det passet best for lokalbefolkningen?

Dette initiativrike ekteparet hadde aldri tegnet eller bygd noe som skulle flyte på vannet, men de gikk i gang med stort pågangsmot. Sammen med seks andre arbeidet de på prosjektet i en måned. Det nye møtestedet skulle være en enkel flåte. Den skulle bygges av en rekke 150-liters tønner som skulle holdes sammen av sammensveiste stålrør. Tønnene skulle fylles med komprimert luft, som skulle sikre oppdriften. Gulvet skulle være av kryssfinér, og  en presenning skulle tjene som tak. Hver kveld bad arbeiderne til Gud for prosjektet, for de var ikke sikre på at flåten ville flyte. Men det gjorde den!

Det første offentlige møtet ble holdt i den nye Rikets salen 10. juni 2006. Dagen etter ble den slept over til den andre siden av øygruppen, hvor det samme møtet ble holdt for dem som bor der. Det var til sammen 48 til stede på de to møtene, og det til tross for at noen hadde måttet gå i over en halv time gjennom skogen. Alle gledet seg over å ha fått sitt eget møtested.

De lokale forholdene setter absolutt sitt preg på møtene i denne salen. Under programmet kan man høre lyden av vannet som skvulper mot steinene, eller skriket fra en ape i det fjerne. Den flytende Rikets salen ble fort et kjent syn for øyboerne. De vinket når de så den bli slept fra ett sted til et annet. Hver uke er det over 20 personer som møter fram for å få del i kristent fellesskap og bibelsk undervisning. Dette møtestedet er virkelig en velsignelse!

På øya Ometepe

Ometepe ligger omkring fem mil sør for Granada. De naturskjønne omgivelsene og den fruktbare jorden har gjort at mange har bosatt seg her i årenes løp. Ja, det er her man har funnet de tidligste sporene etter jordbruk i Nicaragua. I dag bor det 42 000 mennesker på Ometepe. De livnærer seg av fiske og dyrking av blant annet mais, bananer og kaffe. Også her er det et rikt dyreliv. Man kan se flokker av høyrøstede papegøyer, småskjæreskriker, som har en blå og hvit fjærdrakt og flyr hurtig hit og dit innimellom trærne, og hvithalskapusineraper, som mange synes er spesielt morsomme.

Også de som bor på Ometepe, får regelmessig besøk av forkynnere av det gode budskap om Guds rike. Fra de åtte som ble døpt i 1966, har tallet på vitner på Ometepe vokst til 183, fordelt på fire blomstrende menigheter. Hver menighet har sin egen Rikets sal. I dag er det ett vitne for hver 230 innbyggere på øya.

Jehovas vitner på Ometepe har hatt sine problemer i årenes løp. I 1980 brant Rikets sal i Mérida ned til grunnen etter at motstandere hadde satt fyr på den. I 1984 ble det bygd en ny sal. Den var i bruk fram til 2003, da det ble oppført en vakker ny Rikets sal, til stor glede for de 60 forkynnerne som tilhører menigheten.

I Moyogalpa ble det bygd en Rikets sal som kan romme større forsamlinger når det er behov for det. Under et overbygg på baksiden av salen er det bygd et podium. Foran podiet er det sitteplasser helt til ytterkanten av eiendommen. Her kan de lokale vitnene og deres venner fra andre steder rundt innsjøen samles til stevner under en stor baldakin. Det at Nicaraguasjøen ligger like ved, gjør det enkelt å arrangere dåp av nye disipler av Jesus Kristus. – Matteus 28:19.

Vil naturrikdommene bli bevart?

Nicaraguasjøen har alltid virket uovervinnelig, kanskje fordi den er så stor. Men i dag er det behov for å verne den. Den er truet av forurensning fra landbruket og industrien, i tillegg til at sedimenter fra avskogede områder siver ut i den.

Det gjenstår å se om tiltak som blir truffet av lokalbefolkningen og myndighetene, vil hjelpe på problemet. Uansett kommer Skaperen til å sørge for at alle jordens naturrikdommer, det være seg glitrende innsjøer, sjarmerende øyer og et storslått dyre- og planteliv, blir bevart som en arv for menneskeheten. «De rettferdige skal ta jorden i eie,» sier Bibelen, «og de skal bo på den for evig.» – Salme 37:29.

[Bilde på side 26]

En flytende Rikets sal, hvor det blir holdt bibelske møter