Nærm deg Gud

Jehova setter pris på saktmodighet

Fjerde Mosebok 12:1–15

STOLTHET, misunnelse, ærgjerrighet. Slike personlighetstrekk er vanlige blant dem som kommer seg fram i verden. Men bringer slike trekk oss i et nærere forhold til Jehova Gud? Nei, tvert imot. Jehova setter pris på at hans tilbedere er saktmodige. * Dette framgår tydelig av den beretningen vi finner i 4. Mosebok, kapittel 12. Handlingen utspilte seg da israelittene lå i leir i Sinai-ødemarken, like etter at de var blitt utfridd av Egypt.

Mirjam og Aron, Moses’ eldre søsken, ’begynte å tale mot’ sin yngre bror. (Vers 1) De talte ikke bare til Moses, de talte mot ham, og det er sannsynlig at de spredte sin misnøye i leiren. Mirjam, som blir nevnt først, tok tydeligvis ledelsen. Den umiddelbare årsaken til murringen var at Moses hadde giftet seg med en kusjittisk kvinne. Var Mirjam redd for å bli stilt i skyggen av denne andre kvinnen – som ikke engang var israelitt?

De egentlige årsakene til klagingen stakk dypere. Mirjam og Aron fortsatte å si: «Er det bare ved Moses alene Jehova har talt? Er det ikke også ved oss han har talt?» (Vers 2) Var det virkelige motivet for murringen et ønske om større myndighet og anerkjennelse?

I beretningen tok ikke Moses selv til orde mot klagingen deres. Det ser ut til at han saktmodig utholdt det verbale angrepet. Hans tålmodige reaksjon stadfester Bibelens omtale av ham som «den mest saktmodige av alle mennesker» på jorden. (Vers 3) Moses behøvde ikke å forsvare seg selv. Jehova lyttet, og han forsvarte Moses.

Jehova Gud betraktet murringen som noe som ble rettet mot ham. Det var tross alt han som hadde utnevnt Moses. Han irettesatte Mirjam og Aron og minnet dem om at han hadde et unikt forhold til Moses: «Munn til munn taler jeg til ham.» Så spurte Jehova dem: «Hvorfor fryktet dere ikke da for å tale mot . . . Moses?» (Vers 8) Ved å tale mot Moses talte de egentlig mot Gud. For sin høyst respektløse oppførsel ville de få erfare Jehovas vrede.

Mirjam, som tydeligvis var initiativtakeren, ble slått med spedalskhet. Aron bønnfalt straks Moses om å gå i forbønn for henne. Tenk deg det – Mirjam var nå avhengig av hjelp fra ham som de hadde kommet med klagemål mot! Moses gjorde saktmodig som han ble bedt om. Han uttalte seg for første gang i denne beretningen da han bad innstendig til Jehova på vegne av sin søster. Mirjam ble helbredet, men hun måtte utholde den skam det medførte å være i karantene i sju dager.

Denne beretningen gir oss innsikt i de egenskaper Jehova setter pris på, og hvilke personlighetstrekk han står imot. Hvis vi ønsker å nærme oss Gud, må vi gå inn for å kvitte oss med ethvert snev av stolthet, misunnelse og ærgjerrighet som vi måtte oppdage hos oss selv. Det er de saktmodige Jehova elsker. Han lover: «De saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» – Salme 37:11; Jakob 4:6.

[Fotnote]