1, 2. Hva kan vi noen ganger lure på?

HAR du noen gang vært syk og spurt deg selv: «Vil jeg komme meg av denne sykdommen?» Eller kanskje du har lurt på om en i familien eller en venn som er syk, vil bli frisk igjen. Det er normalt å bekymre seg når en man er glad i, får et alvorlig helseproblem. På profetene Elias og Elisjas tid hadde to konger sine bekymringer når det gjaldt helsen. Etter at kong Akasja, sønn av Akab og Jesabel, hadde falt stygt og skadet seg, lurte han på om han kom til å bli bra igjen. Og på et senere tidspunkt spurte Ben-Hadad, kongen i Syria, da han ble alvorlig syk: «Vil jeg komme meg av denne sykdommen?» – 2. Kong 1:2; 8:7, 8.

² Vi håper naturligvis at det skal gå bra med oss og med dem vi er glad i. Mange har lurt på hva Gud vil gjøre for å hjelpe. På Akabs og Ben-Hadads tid hendte det at Gud helbredet mennesker. Gjennom sine profeter oppreiste han til og med noen fra de døde. (1. Kong 17:17–24; 2. Kong 4:17–20, 32–35) Er det grunn til å forvente at han kan gjøre noe lignende i dag?

3–5. Hva har både Jehova og Jesus makt til, og hvilke spørsmål skal vi drøfte?

³ Det er ikke tvil om at Gud har makt til å påvirke folks helse.  Bibelen bekrefter det. Noen ganger straffet han mennesker med sykdom, for eksempel farao på Abrahams tid og Mirjam, Moses’ søster. (1. Mos 12:17; 4. Mos 12:9, 10; 2. Sam 24:15) Gud advarte israelittene om at han kom til å føre «enhver sykdom og enhver plage» over dem hvis de sluttet å tjene ham. (5. Mos 28:58–61) Men Jehova kunne også fjerne sykdommer og forhindre at folk ble syke. (2. Mos 23:25; 5. Mos 7:15) Og han var i stand til å helbrede mennesker. Da Job var blitt så syk at han bare ville dø, gjorde Gud ham frisk! – Job 2:7; 3:11–13; 42:10, 16.

⁴ Ja, Gud har definitivt makt til å gripe inn og helbrede en som er syk. Hans Sønn har også det. Da Jesus var på jorden, helbredet han mirakuløst spedalske, blinde, lamme og mennesker med epilepsi. (Les Matteus 4:23, 24; Joh 9:1–7.) Det er virkelig oppmuntrende å tenke på at de helbredelsene Jesus utførte, er forhåndsglimt av det han skal gjøre i stor skala i den nye verden. Da ‘skal ingen innbygger si: «Jeg er syk»’. – Jes 33:24.

⁵ Men bør vi regne med å bli mirakuløst helbredet av Jehova eller Jesus i dag? Og hva bør vi tenke på når vi blir syke og skal velge behandling?

6. Hva sier Bibelen om de «gaver til å helbrede» som noen kristne i det første århundre hadde?

⁶ I Bibelen fortelles det at Gud satte noen salvede kristne i det første århundre i stand til å utføre mirakler. (Apg 3:2–7; 9:36–42) Blant de forskjellige åndens gaver var «gaver til å helbrede». (1. Kor 12:4–11) Men senere opphørte disse og andre gaver, som det å tale i tunger og å profetere, akkurat som Bibelen hadde sagt. (1. Kor 13:8) Vi har derfor ikke noe grunnlag for å forvente at Gud i dag mirakuløst skal helbrede oss eller noen vi er glad i.

7. Hvilken oppmuntrende forsikring finner vi i Salme 41:3?

⁷ Men hvis du er syk, kan du i likhet med tjenere for Gud i fortiden stole på at Gud vil gi deg trøst, visdom og støtte. Kong David skrev: «Lykkelig er den som handler hensynsfullt mot den ringe; på ulykkens dag skal Jehova redde ham. Jehova selv skal vokte ham og bevare ham i live.» (Sal 41:1, 2) En person som handlet hensynsfullt mot den ringe på Davids tid, ville en dag dø. Så David kunne ikke ha ment at en slik hensynsfull person ville bli holdt mirakuløst i live, at han ville leve evig. Men vi kan forstå det slik at disse inspirerte ordene betyr at Gud skulle hjelpe den personen som var lojal og hensynsfull. Hvordan? David forklarte: «Jehova selv skal støtte ham på sykesengen; hele hans leie skal du visselig forvandle under hans sykdom.» (Sal 41:3) Ja, en som var hensynsfull mot den ringe, kunne være sikker på at Gud så ham og hans trofaste handlemåte. Og siden Jehova har skapt menneskekroppen med evnen til å lege seg selv, kunne han kanskje bli frisk igjen.

8. Hva bad David Jehova om, ifølge Salme 41:4?

⁸ David snakket av erfaring. I en av sine salmer skrev han: «Jeg sa: ‘Jehova, vis meg din gunst. Helbred min sjel, for jeg har syndet mot deg.’» (Sal 41:4) Da han skrev dette, kan han ha tenkt på den gangen Absalom prøvde å tilrane seg tronen mens David var syk og derfor ikke var i stand til å ta hånd om situasjonen. David glemte ikke sin synd med Batseba og de konsekvensene den fikk, selv om Gud hadde tilgitt ham. (2. Sam 12:7–14)  Kongen var likevel sikker på at Gud ville støtte ham på sykesengen. Men bad David om å bli helbredet mirakuløst og om å få livet forlenget?

9. (a) Hva gjorde Jehova for kong Hiskia? (b) Hva kunne David forvente av Jehova?

⁹ Mange år senere valgte Gud å helbrede kong Hiskia, som var dødssyk. I dette spesielle tilfellet grep Jehova inn. Hiskia ble frisk og levde i 15 år til. (2. Kong 20:1–6) Men David bad ikke om at Gud måtte helbrede ham mirakuløst. Sammenhengen antyder at David bad Jehova om å hjelpe ham på samme måte som Han ville hjelpe en som handlet hensynsfullt mot den ringe. Det innebar å bli ‘støttet på sykesengen’. Fordi Davids synd hadde blitt tilgitt, kunne han be om at Gud måtte trøste og støtte ham, og at kroppens fysiske ressurser måtte gjøre det mulig for ham å bli frisk igjen. (Sal 103:3) Vi kan gjøre det samme.

10. Hva lærer vi av eksemplene med Trofimus og Epafroditus?

¹⁰ I likhet med David ble heller ikke Trofimus, en av apostelen Paulus’ samarbeidspartnere, mirakuløst helbredet. Vi vet at Paulus ved noen anledninger fikk kraft til å helbrede syke. (Les Apostlenes gjerninger 14:8–10.) Han helbredet faren til Publius, som «lå og var plaget av feber og dysenteri». Paulus «bad, la hendene på ham og helbredet ham». (Apg 28:8) Men Paulus gjorde ikke det samme for Trofimus, som hadde vært sammen med ham på en misjonsreise. (Apg 20:3–5, 22; 21:29) På en senere reise sammen med Paulus ble Trofimus syk, men Paulus helbredet ham ikke. Paulus lot ham være igjen i Milet for å bli frisk. (2. Tim 4:20) Og det er heller ikke noe som tyder på at Paulus brukte en mirakuløs kraft for å helbrede sin gode venn Epafroditus da han ‘ble så syk at han var døden nær’. – Fil 2:25–27, 30.

11, 12. Hvorfor kunne Lukas gi Paulus god medisinsk hjelp, og hva vet vi om Lukas’ kvalifikasjoner?

¹¹ En annen av Paulus’ reisefeller var «Lukas, den elskede lege», som skrev Apostlenes gjerninger. (Kol 4:14; Apg 16:10–12; 20:5, 6) Det er sannsynlig at Lukas gav Paulus medisinske råd, og at han gav ham og andre i reisefølget medisinsk hjelp. Hvorfor trengte Lukas å gjøre det? Fordi også Paulus ble syk når han var på reise. (Gal 4:13) Som Jesus hadde sagt: «De friske trenger ikke lege, men det gjør de syke.» – Luk 5:31.

¹² Bibelen sier ikke noe om hvor eller når Lukas fikk sin medisinske utdannelse. Noen mener at Paulus omtalte Lukas som lege i Kolosserbrevet fordi de kristne i Kolossai kjente ham. Interessant nok var det en legeskole i Laodikea, som lå i nærheten av Kolossai. Uansett var ikke Lukas bare en ufaglært amatør som likte å gi helseråd – han var lege. Både det at han i sitt evangelium og Apostlenes gjerninger bruker spesifikke medisinske ord og uttrykk, og det at han fokuserte på Jesu helbredelser, underbygger at han var lege.

13. Hvorfor bør vi ha et balansert syn på helseråd?

¹³ Vi lever ikke i en tid hvor en medtroende kan bruke «gaver til å helbrede» for å gjøre oss friske. Men noen velmenende brødre og søstre kommer uoppfordret med råd i helsespørsmål. Det kan selvfølgelig være at noen bare kommer med et generelt, praktisk forslag. Paulus gjorde det da Timoteus hadde mageproblemer, kanskje fordi drikkevannet  var forurenset. * (Les 1. Timoteus 5:23.) Men det er stor forskjell på det og på å prøve å overtale andre til å bruke en bestemt urt, medisin eller diett som kanskje ikke har noen effekt, eller som i noen tilfeller kanskje til og med har en skadelig virkning. Det har hendt at noen har prøvd å overtale andre ved å si noe sånt som: «En slektning av meg hadde en lignende sykdom, og han brukte ... Da ble han frisk.» Uansett hvor godt ment et forslag er, er det bra å ha i tankene at selv vanlige medikamenter og behandlingsmåter kan være forbundet med risiko. – Les Ordspråkene 27:12.

14, 15. (a) Hvordan ser noen på andres helseproblemer? (b) Hvordan kan Ordspråkene 14:15 være til hjelp når det gjelder helseråd?

¹⁴ Som kristne har vi et normalt ønske om å være friske, slik at vi kan glede oss over livet og være aktive i tjenesten for Gud. Men siden vi har arvet ufullkommenhet, kan vi ikke unngå å bli syke. Når vi blir syke, kan det være flere behandlingsformer å velge mellom. Hver enkelt har rett til å bestemme selv hvilken behandling han eller hun vil godta eller benytte seg av. Men i denne griske verden er det dessverre noen som ser på folks helseproblemer som en mulighet til å tjene penger, og som selger «behandlinger» eller «kurer» ved å komme med falske opplysninger og påståtte anbefalinger fra andre. Noen personer eller firmaer reklamerer for produkter som koster mye, for å tjene gode penger. For en syk person som desperat ønsker å bli bedre eller leve lenger, kan disse «kurene» virke forlokkende. Men vi bør huske det rådet Guds Ord kommer med: «Den uerfarne tror hvert ord, men den kloke gir akt på sine skritt.» – Ordsp 14:15.

¹⁵ «Den kloke» vil være spesielt forsiktig hvis ‘ordet’, eller rådet, kommer fra en som sannsynligvis ikke har de rette kvalifikasjoner. «Den kloke» resonnerer kanskje som så: «Han sier at dette vitaminet, denne urten eller denne dietten skal ha hjulpet noen, men finnes det noe som kan bekrefte dette? Folk er forskjellige. Er det god grunn til å tro at dette vil hjelpe meg? Bør jeg gjøre flere undersøkelser eller konsultere en som er kjent for å ha erfaring og kvalifikasjoner på dette området?» – 5. Mos 17:6.

16. Hvilke spørsmål vil vi stille i forbindelse med helseråd hvis vi har «et sunt sinn»?

¹⁶ Guds Ord formaner oss til «å leve i samsvar med et sunt sinn ... midt i den nåværende tingenes ordning». (Tit 2:12) Det er spesielt viktig å ha «et sunt sinn», eller å være fornuftig, hvis forklaringen på hvordan en diagnostiseringsmetode eller behandling virker, høres merkelig eller mystisk ut. Kan den som gir behandlingen, eller den som anbefaler den, gi en tilfredsstillende forklaring på hvordan den virker? Bygger behandlingen på kjente fakta, og er det mange kvalifiserte personer som betrakter den som pålitelig? (Ordsp 22:29) Eller appellerer den mest til følelsene? Kanskje det påstås at behandlingen ble oppdaget eller brukt på et fjerntliggende sted, som om den har vært utilgjengelig for moderne forskning. Beviser en slik påstand noe, eller er den i det hele tatt fornuftig? Noen diagnostiseringsapparater eller behandlingsformer sies å bruke en «hemmelig ingrediens» eller «skjulte krefter». Dette gjør at vi må være svært forsiktige, for Gud har advart  mot «bruk av mystisk kraft» og åndemedier. – Jes 1:13; 5. Mos 18:10–12.

17. Hvilket rimelig ønske har vi?

¹⁷ Det styrende råd i det første århundre sendte et viktig brev til menighetene. Etter å ha nevnt en rekke ting som kristne må unngå, avslutter brevet med ordene: «Hvis dere omhyggelig holder dere borte fra disse ting, vil det gå dere godt. Måtte dere være ved god helse!» (Apg 15:29) De siste ordene, avslutningshilsenen, kan også bli gjengitt med «vær sterke». Vi ønsker å ha «god helse» og være sterke når vi tjener vår store Gud.

18, 19. Hva kan vi se fram til?

¹⁸ Sykdom er noe vi må forholde oss til så lenge denne verden består og vi er ufullkomne. Vi kan ikke forvente å bli mirakuløst helbredet nå. Men i Åpenbaringen 22:1, 2 står det om en tid da vi skal bli fullstendig helbredet. I et syn så apostelen Johannes «en elv med livets vann» og «livets trær» med blad som «var til legedom for nasjonene». Her er det ikke snakk om en eller annen urtemedisin vi kan ta nå eller i framtiden, men om alt det Jehova gjør gjennom Jesus for at lydige mennesker skal få evig liv – noe vi virkelig ser fram til! – Jes 35:5, 6.

¹⁹ Mens vi venter på denne herlige framtiden, vet vi at Jehova er interessert i hver og en av oss personlig, også når vi er syke. Vi kan, i likhet med David, være overbevist om at Jehova vil støtte oss når vi opplever sykdom. Ja, vi kan si som David: «Meg har du holdt oppe på grunn av min ulastelighet, og du skal sette meg for ditt ansikt til uavgrenset tid.» – Sal 41:12.