Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hundre år under Rikets styre!

Hundre år under Rikets styre!

«Måtte nå fredens Gud ... utruste dere med alt godt, så dere kan gjøre hans vilje.» – HEBR 13:20, 21.

SANGER: 136, 14

1. Hvor viktig var forkynnelsen om Riket for Jesus?

JESUS elsket å snakke om Guds rike. Ifølge Bibelen snakket han mer om Riket i løpet av sin tjeneste enn om noe annet emne – evangeliene gjengir over hundre uttalelser der han nevner Riket. Ja, Riket lå Jesus sterkt på hjertet. – Les Matteus 12:34.

2. Hvor mange kan ha vært til stede da befalingen i Matteus 28:19, 20 ble gitt?

2 Kort tid etter sin oppstandelse hadde Jesus et møte med mer enn 500 potensielle forkynnere av Riket. (1. Kor 15:6) Det kan være at det var ved den anledningen han kom med befalingen om å forkynne budskapet om Riket for «mennesker av alle nasjonene» – en oppgave som må ha virket helt uoverkommelig på den tiden. * Jesus forutsa at dette store arbeidet kom til å pågå helt fram til «avslutningen på tingenes ordning», og det har vist seg å være tilfellet. Sannsynligvis er du med på å utføre dette oppdraget og oppfylle denne profetien. – Matt 28:19, 20.

3. Hvilke tre ting har gjort oss godt utrustet til å utføre oppdraget med å forkynne det gode budskap?

3 Etter at Jesus gav befalingen om å forkynne, lovte han sine etterfølgere: «Jeg er med dere.» (Matt 28:20) Så dette store forkynnelsesarbeidet skulle bli utført under hans ledelse. Og vår Gud har ‘utrustet oss med alt godt’ for å hjelpe oss til å utføre dette oppdraget. (Hebr 13:20, 21) I denne artikkelen skal vi se på (1) redskaper vi har fått, (2) metoder vi har brukt, og (3) opplæring vi har fått. Først skal vi se på noen av de redskapene vi har brukt de siste 100 årene.

REDSKAPER SOM KONGEN HAR GITT SINE TJENERE

4. Hvorfor har vi brukt forskjellige slags redskaper i forkynnelsesarbeidet?

4 Jesus sammenlignet «ordet om riket» med såkorn som blir sådd i forskjellig slags jord. (Matt 13:18, 19) En gartner kan bruke forskjellige slags redskaper for å løse opp jorden når han skal så. På lignende måte har vår Konge, Jesus Kristus, i årenes løp gitt oss redskaper vi kan bruke for å åpne millioner av menneskers hjerte for budskapet om Riket. Noen av redskapene har vært nyttige i kanskje en tiårsperiode, mens andre blir brukt den dag i dag. Men alle disse redskapene har gjort det mulig for oss å bli dyktigere forkynnere.

5. Hva var et vitnesbyrdskort, og hvordan ble det brukt?

5 Ett redskap som hjalp mange til å komme i gang i tjenesten, var vitnesbyrdskortet, som Rikets forkynnere begynte å bruke i 1933. Kortet kunne være på rundt 8 × 13 centimeter og inneholdt et kort bibelsk budskap. Fra tid til annen ble det trykt et nytt kort med et nytt budskap. Presentasjonen var svært enkel. Bror C.W. Erlenmeyer var omkring ti år gammel da han første gang var med på denne formen for forkynnelse. Han fortalte: «Den vanlige innledningen lød: ‘Vil De være så snill å lese dette kortet?’ Etter at beboeren hadde lest kortet, tilbød vi litteraturen, og så gikk vi videre.»

6. Hvordan var vitnesbyrdskortet til hjelp?

6 Vitnesbyrdskortet var til hjelp på mer enn én måte. Noen forkynnere hadde et sterkt ønske om å delta i forkynnelsesarbeidet, men var sjenerte og visste ikke hva de skulle si. Andre hadde veldig mye de ville si. De ønsket å fortelle beboeren alt de hadde lært, på bare noen få minutter, men presentasjonen deres var ikke alltid så taktfull! Med noen få konsise, velvalgte ord kunne vitnesbyrdskortet «snakke» for forkynneren.

7. Hvilke utfordringer møtte noen når de brukte vitnesbyrdskortet?

7 Det var selvfølgelig noen utfordringer. Grace A. Estep, en søster med mange års tjeneste bak seg, fortalte: «Noen ganger ble vi spurt: ‘Kan du ikke bare si hva som står på kortet?’» Dessuten var det ikke alle beboere som kunne lese hva som stod på det. Andre igjen trodde at det var meningen at de skulle beholde kortet. Så de tok imot kortet fra forkynneren og lukket døren. Hvis beboeren var veldig imot budskapet vårt, rev han kanskje kortet i stykker. Uansett ble våre brødre vant til å møte folk ansikt til ansikt som representanter for Riket.

8. Forklar hvordan reisegrammofonen ble brukt. (Se det første bildet i artikkelen.)

8 Et annet redskap, som ble brukt i 1930-årene og i begynnelsen av 1940-årene, var reisegrammofonen, som noen brødre gav kallenavnet Aron fordi den stod for mesteparten av snakkingen. (Les 2. Mosebok 4:14–16.) Hvis det var greit for beboeren, spilte forkynneren en plate med et bibelsk foredrag som varte i fire og et halvt minutt, og etterpå tilbød han noe litteratur. Noen ganger samlet hele familier seg for å høre på det bibelske budskapet! I 1934 begynte Selskapet Vakttårnet å produsere reisegrammofoner som var spesiallaget til bruk i forkynnelsen. Med tiden var grammofonplater med til sammen 92 ulike emner i bruk.

9. Hva førte bruken av reisegrammofonen til?

9 En mann som het Hillary Goslin, og som hørte et av disse innspilte bibelske foredragene, fikk lov av forkynneren til å låne grammofonen i en uke for å gjøre naboene sine kjent med budskapet om Riket. Da forkynneren kom tilbake, var det en rekke interesserte som ventet på ham. Med tiden innviet flere av disse seg til Jehova, og Hillarys to døtre gjennomgikk Gilead-skolen og ble misjonærer. I likhet med vitnesbyrdskortet hjalp grammofonen mange med å komme i gang i forkynnelsesarbeidet. Senere skulle Kongen bruke den teokratiske tjenesteskolen til å gi opplæring i forkynnelsen.

FORSKJELLIGE METODER TAS I BRUK FOR Å NÅ FOLK

10, 11. Hvordan brukte man aviser og radio for å utbre Bibelens sannhet, og hvorfor var disse metodene effektive?

10 Under Kongens ledelse har Guds folk også brukt forskjellige metoder for å nå så mange som mulig med det gode budskap. Dette var spesielt viktig i den tiden da ‘arbeiderne var få’. (Les Matteus 9:37.) På begynnelsen av 1900-tallet brukte man aviser for å nå mange mennesker i områder der det var få tjenere for Jehova. Hver uke telegraferte Charles Taze Russell en preken til et nyhetsbyrå, som så videretelegraferte prekenen til aviser i USA, Canada og Europa. Det er anslått at i 1913 nådde bror Russells prekener 15 millioner lesere gjennom 2000 aviser!

11 Etter at bror Russell døde, begynte man å bruke en annen effektiv metode for å utbre det gode budskap. Den 16. april 1922 holdt Joseph F. Rutherford et av sine første radioforedrag, som ble hørt av anslagsvis 50 000 mennesker. Så, den 24. februar 1924, begynte organisasjonens første radiostasjon, WBBR, sine sendinger. The Watch Tower for 1. desember 1924 sa om denne nye måten å nå folk på: «Vi tror at radio er den mest økonomiske og effektive metoden som hittil er blitt brukt for å spre sannhetens budskap.» I likhet med avisen gjorde radioen det mulig å nå ut til mange mennesker i områder hvor det bodde få forkynnere av Riket.

Mange forkynnere er med på å utføre offentlig forkynnelse og liker å vise andre nettstedet vårt, jw.org (Se avsnittene 12, 13)

12. (a) Hvilken form for offentlig forkynnelse liker du best? (b) Hva kan hjelpe oss hvis vi synes at offentlig forkynnelse virker skremmende?

12 Noe vi har økt fokus på nå, er offentlig forkynnelse – forkynnelse på bussholdeplasser, togstasjoner, parkeringsplasser, torg og markeder. Synes du det virker skremmende å ta del i en av disse formene for tjeneste? Be til Jehova om det og tenk over denne uttalelsen av Angelo Manera jr., som var reisende tilsynsmann i mange år: «Vi så på hvert nytt trekk ved tjenesten som en ny måte å tjene Jehova på, som en ny måte å vise vår lojalitet mot ham på, som en ny prøve på vår trofasthet. Og vi var ivrige etter å vise at vi var villige til å tjene ham på en hvilken som helst måte han ønsket.» Når vi prøver en ny metode i tjenesten, kanskje en som er utenfor vår komfortsone, bygger vi opp større tillit til og tro på Jehova, noe som styrker vår åndelighet. – Les 2. Korinter 12:9, 10.

13. Hvilket behov dekker nettstedet vårt, og hva er din erfaring med å vise andre nettstedet?

13 Mange forkynnere liker å vise folk nettstedet vårt, jw.org. Der kan man lese og laste ned bibelsk litteratur på over 700 språk. Hver dag er det over 1,6 millioner som besøker nettstedet vårt. Akkurat som radioen nådde mange mennesker med det gode budskap, til og med i avsidesliggende områder, når også nettstedet vårt mange i dag.

FORKYNNERE AV DET GODE BUDSKAP FÅR OPPLÆRING

14. Hva slags opplæring trengte Rikets forkynnere, og hvilken skole har hjulpet dem til å undervise på en god måte?

14 Vi har sett på noen få av de redskapene og metodene vi har brukt for å utbre det gode budskap. Men forkynnerne har også trengt opplæring. Hva om en beboer for eksempel hadde en innvending mot noe som ble sagt i et grammofonforedrag, eller syntes at det han leste på et vitnesbyrdskort, var interessant? Forkynnerne trengte å vite hvordan de kunne imøtegå innvendinger på en taktfull måte, og hvordan de kunne gi oppriktige mennesker god undervisning. Bror Nathan H. Knorr forstod, uten tvil som følge av Guds ånds påvirkning, at det var behov for å gi forkynnerne opplæring i å snakke selv på feltet. Løsningen? Den teokratiske tjenesteskolen, som begynte å bli innført i menighetene i 1943. Denne skolen har hjulpet oss til å undervise på en god måte.

15. (a) Hva har noen erfart når de har hatt et oppdrag på den teokratiske tjenesteskolen? (b) Hvordan har Jehova oppfylt løftet i Salme 32:8 i ditt tilfelle?

15 Mange trengte tid for å bli vant til å holde en tale for en forsamling. Julio S. Ramu hadde sin første elevtale i 1944. Hva var emnet? Doeg, en mann som er nevnt i bare fem vers i Bibelen! Han måtte bygge hele talen rundt de fem versene, og han fortalte senere: «Knærne slo mot hverandre, hendene skalv, og tennene klapret. Jeg holdt talen på tre minutter. Det var min første erfaring i å tale fra podiet, men jeg gav ikke opp.» Barn meldte seg også inn på skolen, selv om det ikke var lett for alle å holde en tale for menigheten. Angelo Manera, som er nevnt tidligere, sa om en gutt som nettopp hadde begynt på barneskolen og holdt sin første elevtale: «Han var så nervøs at da han begynte talen, satte han i å gråte. Men han var bestemt på å holde den og gråt seg gjennom hele talen.» Har du latt være å kommentere på møtene eller å delta i dem på andre måter fordi du er sjenert eller føler at du ikke får det til? Be Jehova om hjelp til å overvinne frykten. Han kan hjelpe deg, akkurat som han hjalp disse elevene på tjenesteskolen i den første tiden. – Les Salme 32:8.

16. Hva er formålet med Gilead-skolen?

16 Det er ikke bare gjennom den teokratiske tjenesteskolen Jehovas folk kan få opplæring. Misjonærer og andre har hatt stor nytte av Gilead-skolen. En av lærerne sier at et av formålene med denne skolen er å «gi elevene et enda sterkere ønske om å delta i evangeliseringsarbeidet». Gilead-skolen ble åpnet i 1943, og siden da har over 8500 fått opplæring der. Gilead-misjonærer har blitt sendt til rundt 170 land. Siden 2011 er det bare slike som allerede er i spesiell heltidstjeneste, som kan gjennomgå skolen – spesialpionerer, reisende tilsynsmenn, betelitter eller feltmisjonærer som ikke har gått på Gilead tidligere.

17. Hvor nyttig har opplæringen på Gilead vist seg å være?

17 Hvor nyttig har denne ekstra opplæringen vært? For å ta et eksempel: I august 1949 var det færre enn 10 forkynnere i Japan. Senere det året var 13 misjonærer som hadde fått opplæring på Gilead, i full gang med å forkynne der. I dag er det over 216 000 forkynnere i Japan, og nesten 42 prosent av dem er pionerer!

18. Nevn noen av de andre skolene som har hjulpet kvalifiserte vitner til å vokse åndelig sett.

18 Det er også andre skoler som i høy grad har bidratt til at Jehovas folk har fått større åndelighet og utfører sitt arbeid på en mer effektiv måte. Vi kan nevne Rikets tjenesteskole, Pionertjenesteskolen, Skolen for kristne forkynnere, Skolen for kretstilsynsmenn og deres koner og Skolen for avdelingskontorenes utvalgsmedlemmer og deres koner. Det er ikke tvil om at Kongen fortsetter å gi sine undersåtter opplæring!

19. Hva sa Charles Taze Russell om forkynnelsesarbeidet? Fikk han rett?

19 Det har nå gått over 100 år siden Guds rike ble opprettet. Vår Konge, Jesus Kristus, fortsetter å gi oss opplæring. Kort tid før C.T. Russell døde i 1916, viste han en bemerkelsesverdig forutseenhet når det gjaldt hvor omfattende forkynnelsesarbeidet kom til å bli. Han sa til en nær medarbeider: «Arbeidet vokser hurtig, og det vil fortsette å vokse, for evangeliet om Riket skal forkynnes i hele verden.» (Fremad i tro av A.H. Macmillan, s. 72, utgitt på dansk i 2008) Han fikk rett! Og så takknemlige vi er for at fredens Gud fortsetter å utruste oss med «alt godt», så vi kan gjøre hans vilje og utføre dette glederike arbeidet!

^ avsn. 2 Det er grunn til å tro at de fleste som var til stede ved denne anledningen, ble kristne. I brevet til korinterne omtalte Paulus de 500 som var til stede, som brødre. Det er verdt å legge merke til at han sa: «De fleste [av dem er] fremdeles ... i live, men noen har sovnet inn i døden.» Så det ser ut til at Paulus og andre kristne i det første århundre kjente mange som hadde hørt denne befalingen personlig.