1. Hvorfor er det bra at vi kan se for oss ting vi ikke har sett? (Se det første bildet i artikkelen.)

VÅR evne til å danne oss mentale bilder av ting vi ikke har sett, er en gave fra Gud. Forestillingsevnen hjelper oss til å legge fornuftige planer og til å se fram til hyggelige ting. Jehova kan se inn i framtiden, og i Bibelen forteller han oss om noen av de tingene vi kan se fram til. Vi kan danne oss mentale bilder av hva som kommer til å skje. Vår evne til å forestille oss ting vi ikke har sett, hjelper oss faktisk til å ha tro. – 2. Kor 4:18.

2, 3. (a) Hvorfor er det viktig at vi har et grunnlag for det vi ser for oss? (b) Hvilke spørsmål skal vi ta for oss i denne artikkelen?

² Et mentalt bilde av noe vi aldri har sett, har ikke alltid rot i virkeligheten. Hvis for eksempel en liten jente forestiller seg at hun flyr på en sommerfugl, så er det ren og skjær fantasi. Men når Hanna tenkte over hvordan det ville være å ta med sønnen Samuel til tabernaklet for at han skulle tjene der, hadde hun et grunnlag for sitt mentale bilde. Det hun så for seg, var basert på en avgjørelse hun hadde tatt, og hjalp henne til å fokusere på det hun hadde bestemt seg for. (1. Sam 1:22) Når vi ser for oss det Gud har lovt å gjøre,  tenker vi på noe som definitivt kommer til å skje. – 2. Pet 1:19–21.

³ Det var utvilsomt mange trofaste mennesker i bibelsk tid som dannet seg mentale bilder av ting Gud hadde lovt. Hvorfor var det bra for dem å se for seg framtidige velsignelser? Og hvorfor er det bra for oss å tenke på de fantastiske tingene Gud har lovt lydige mennesker?

4. Hvilket grunnlag hadde Abel for å danne seg et mentalt bilde av framtiden?

⁴ Kan vi si at Abel, det første trofaste menneske, «så» noe som Jehova hadde lovt? Abel visste ikke hvordan Gud skulle oppfylle det løftet som lå i det Han sa til slangen: «Jeg skal sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.» (1. Mos 3:14, 15) Men Abel må ha tenkt mye på dette løftet og skjønt at noen skulle få ‘hælen knust’, slik at menneskene kunne bli gjort fullkomne, akkurat som Adam og Eva hadde vært før de syndet. Uansett hva Abel kan ha sett for seg når det gjaldt framtiden, hadde han tro basert på Jehovas løfte, og Jehova godtok derfor hans offer. – Les 1. Mosebok 4:3–5; Hebreerne 11:4.

5. Hvorfor kunne det være til oppmuntring for Enok å danne seg et mentalt bilde av framtiden?

⁵ Den trofaste Enok viste også tro, selv om han levde blant ugudelige mennesker som sa ‘sjokkerende ting mot Gud’. Enok ble inspirert til å profetere at Jehova skulle komme «med sine hellige myriader for å fullbyrde dom over alle og for å bevise at alle de ugudelige var skyldige i alle sine ugudelige gjerninger, som de hadde gjort på en ugudelig måte, og i alle de sjokkerende ting som ugudelige syndere hadde talt mot ham». (Jud 14, 15) Fordi Enok hadde tro, kan han ha dannet seg et mentalt bilde av en verden som var fri for ugudelighet. – Les Hebreerne 11:5, 6.

6. Hva kunne Noah fortsette å tenke på etter vannflommen?

⁶ Noah overlevde vannflommen på grunn av sin tro. (Hebr 11:7) Etter vannflommen fikk hans tro ham til å frambære dyreofre. (1. Mos 8:20) I likhet med Abel hadde han utvilsomt tro på at menneskene en dag kom til å bli frigjort fra slaveriet under synd og død. I den mørke tiden etter vannflommen da Nimrod handlet i opposisjon til Jehova, hadde Noah fortsatt tro og håp. (1. Mos 10:8–12) Han ville høyst sannsynlig ha blitt oppmuntret av å se for seg en menneskehet fri for undertrykkende herskere, nedarvet synd, og død. Vi kan også «se» en slik herlig tid – og den er virkelig nær! – Rom 6:23.

7. Hva slags framtid kunne Abraham, Isak og Jakob «se»?

⁷ Abraham, Isak og Jakob kunne se for seg en strålende framtid, for Gud hadde lovt at alle jordens nasjoner skulle bli velsignet ved hjelp av deres ætt. (1. Mos 22:18; 26:4; 28:14) Etterkommerne til disse patriarkene skulle bli tallrike og bo i det lovte land. (1. Mos 15:5–7) I tro kunne disse gudfryktige mennene «se» etterkommerne sine ta det landet i eie. Helt siden menneskeslekten mistet sin fullkommenhet, har Jehova forsikret sine lojale tjenere om at de velsignelsene Adam forspilte, ikke var tapt for alltid.

8. Hva hjalp Abraham til å vise usedvanlig tro?

 ⁸ Det at Abraham kunne lage seg et mentalt bilde av det Gud hadde lovt, var sannsynligvis noe som hjalp ham til å gjøre usedvanlige trosgjerninger. Bibelen sier at selv om Abraham og andre lojale tjenere for Gud «ikke hadde fått del i oppfyllelsen av løftene» i sin levetid, «så [de] dem oppfylt langt borte og hilste dem velkommen». (Les Hebreerne 11:8–13.) Abraham hadde så godt grunnlag for å stole på at det han håpet på, skulle bli til virkelighet, at det var som om han kunne se det han egentlig ikke hadde sett!

9. Hvordan var Abrahams tro på Guds løfter til hjelp for ham?

⁹ Abrahams tro på Guds løfter gjorde at han var fast bestemt på å gjøre Guds vilje. I tro forlot han byen Ur og flyttet fra sted til sted i Kanaan. Han ville ikke slå seg ned i noen av byene i landet. I likhet med Ur hadde disse byene en vaklende grunnvoll på grunn av sitt ugudelige styre. (Jos 24:2) Resten av sitt lange liv «ventet [Abraham] på den byen som har virkelige grunnvoller, den som har Gud til byggmester og opphavsmann». (Hebr 11:10) Abraham «så» seg selv bo på et permanent sted styrt av Jehova. Abel, Enok, Noah, Abraham og andre trodde på de dødes oppstandelse og så fram til å leve på jorden under Guds rike, «den byen som har virkelige grunnvoller». Når de reflekterte over slike velsignelser, ble deres tro på Jehova styrket. – Les Hebreerne 11:15, 16.

10. Hvilket bilde kan Sara ha dannet seg i sitt sinn på grunn av Jehovas løfte til Abraham?

¹⁰ Tenk på Abrahams kone, Sara. Da hun var 90 år og barnløs, gjorde hennes positive syn på framtiden det mulig for henne å handle i tro. Hun så for seg etterkommerne sine glede seg over de velsignelsene Jehova hadde lovt. (Hebr 11:11, 12) Hva gav henne slike forventninger? Jehova hadde sagt til mannen hennes: «Jeg vil velsigne henne og også gi deg en sønn ved henne; og jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til nasjoner; konger over folkeslag skal komme fra henne.» (1. Mos 17:16) Og etter at Sara hadde født Isak, hadde hun god grunn til å se for seg oppfyllelsen av resten av Guds løfte til Abraham. Vi kan i likhet med Sara lage oss mentale bilder av de fine tingene som Gud har lovt, og som helt sikkert vil skje. Denne evnen er virkelig en gave!

11, 12. Hvordan utviklet Moses kjærlighet til Jehova?

¹¹ En annen som viste tro på Jehova og utviklet dyp kjærlighet til ham, var Moses. Da han som ung mann tilhørte kongefamilien i Egypt, kunne han lett ha fått kjærlighet til makt og rikdom. Men hans biologiske foreldre hadde tydeligvis lært ham om Jehova og hans løfte om å utfri hebreerne fra slaveriet og gi dem det lovte land. (1. Mos 13:14, 15; 2. Mos 2:5–10) Hvis Moses ofte tenkte på de velsignelsene Guds folk skulle få oppleve, hva ville da vokse i hans hjerte? Et ønske om en fremtredende stilling eller kjærlighet til Jehova?

¹² Bibelen sier: «Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av faraos datter, idet han valgte å bli dårlig behandlet sammen med Guds folk framfor å ha den midlertidige nytelse av synd, ettersom han anså Kristi vanære for en større rikdom enn Egypts  skatter; for han så ufravendt fram til utbetalingen av lønnen.» – Hebr 11:24–26.

13. Hvorfor var det bra for Moses å meditere over det Gud hadde lovt?

¹³ Når Moses mediterte over det Jehova hadde lovt å gjøre for israelittene, vokste hans tro og hans kjærlighet til Gud. Som andre gudfryktige mennesker kunne han sikkert se for seg den tiden da Jehova skal utfri menneskene fra døden. (Job 14:14, 15; Hebr 11:17–19) Det er ikke noe rart at Moses elsket den Gud som følte medlidenhet med hebreerne og hele menneskeheten. Tro og kjærlighet motiverte Moses gjennom hele livet. (5. Mos 6:4, 5) Moses’ tro og hans kjærlighet til Gud og sannsynligvis et mentalt bilde av en strålende framtid gav ham styrke til å være modig til og med da farao truet ham på livet. – 2. Mos 10:28, 29.

14. Hva slags tankegang er i virkeligheten bare fantasi?

¹⁴ Det er mange i dag som danner seg urealistiske bilder av framtiden. Noen som har lite materielt sett, drømmer for eksempel om å bli styrtrike og oppnå fullstendig trygghet, selv om livet i Satans verden alltid vil være «fylt med vanskeligheter og skadelige ting». (Sal 90:10, fotn.) Noen ser for seg et liv uten bekymringer under et menneskelig styre, mens Bibelen viser at menneskenes eneste virkelige håp er Guds rike. (Dan 2:44) Mange mener at Gud ikke kommer til å ødelegge denne onde verden, men Bibelen tegner et helt annet bilde. (Sef 1:18; 1. Joh 2:15–17) Forhåpninger for framtiden som ikke harmonerer med Jehovas hensikt, er bare fantasi.

15. (a) Hvorfor er det bra for oss å forestille oss det Jehova har lovt for framtiden? (b) Nevn noe av det du gleder deg til skal skje når Gud oppfyller sine løfter.

¹⁵ Vi som er kristne, blir oppmuntret av å forestille oss det Jehova har lovt for framtiden, enten vi har et himmelsk eller et jordisk håp. Når du tenker på hva du kan gjøre og oppleve når Jehova oppfyller sine løfter, føler du sikkert glede i hjertet. Hvis du ser fram til å leve evig på jorden, kan du se for deg at du samarbeider med andre om å gjøre jorden til et paradis. De som fører tilsyn med dette arbeidet, bidrar til den gleden og tilfredsheten du føler, for de bryr seg virkelig om deg. Naboene dine elsker Jehova, akkurat som deg. Du er sunn og frisk, er full av energi og ser lyst på livet. Og du er glad for å bruke evnene og ferdighetene dine, for alt du gjør, er til gagn for andre og til ære for Gud. Du hjelper for eksempel mange som er blitt oppreist fra de døde, til å bli kjent med Jehova. (Joh 17:3; Apg 24:15) Dette er ikke en urealistisk drøm. Nei, dette herlige mentale bildet er basert på bibelske sannheter om framtiden. – Jes 11:9; 25:8; 33:24; 35:5–7; 65:22.

16, 17. Hvorfor er det bra for oss å snakke om håpet vårt?

¹⁶ Når vi snakker med våre brødre og søstre om hva vi har lyst til å gjøre i den nye verden, blir vårt mentale bilde av framtiden mer levende. Selv om ingen av oss kan være sikre på nøyaktig hvordan våre personlige omstendigheter vil bli, oppmuntrer vi hverandre når vi snakker om hva vi gleder oss til, og vi viser at vi har tro på Guds løfter. Akkurat  som Paulus og hans brødre i Roma satte pris på «en utveksling av oppmuntring», gjør også vi det i denne vanskelige tiden. – Rom 1:11, 12.

¹⁷ Det at vi forestiller oss hvordan framtiden blir, kan også hjelpe oss til å ha kontroll over negative tanker om vanskeligheter som vi har nå. En gang apostelen Peter var bekymret, sa han til Jesus: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg; hva vil egentlig bli oss til del?» Jesus hjalp Peter og de andre disiplene som var sammen med ham, til å se for seg hva de skulle gjøre i framtiden, da han sa: «Jeg sier dere i sannhet: I gjenskapelsen, når Menneskesønnen setter seg på sin herlige trone, skal dere som har fulgt meg, også selv sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer. Og enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller jordstykker for mitt navns skyld, skal få mange ganger mer og arve evig liv.» (Matt 19:27–29) Dette gjorde at Peter og de andre disiplene kunne reflektere over den rollen de skulle ha i den regjeringen som skulle herske over jorden og bringe lydige mennesker store velsignelser.

18. Hvorfor er det bra for oss i vår tid å tenke over hvordan Gud kommer til å oppfylle sine løfter?

¹⁸ Det har alltid vært bra for Jehovas jordiske tjenere å tenke på oppfyllelsen av hans løfter. Abel visste nok om Guds hensikter til å se for seg en bedre framtid, vise tro og gripe et pålitelig håp. Abraham kunne gjøre usedvanlige trosgjerninger fordi han «så» trekk ved oppfyllelsen av Guds profeti om den lovte «ætt». (1. Mos 3:15) Moses «så ufravendt fram til utbetalingen av lønnen», og det hjalp ham til å handle i tro og vokse i kjærlighet til Jehova. (Hebr 11:26) På samme måte vil vår egen tro på Gud og vår kjærlighet til ham vokse når vi bruker evnen til å se for oss hvordan det han har lovt, blir oppfylt. Hva som er de beste måtene å bruke forestillingsevnen på, blir drøftet i den neste artikkelen.