1. Gjengi en bibelsk beretning som viser hvilken bedragersk tankegang noen blant Guds folk har hatt. (Se det første bildet i artikkelen.)

DET var morgen, og øverstepresten Aron stod ved inngangen til Jehovas tabernakel og holdt et fyrfat med brennende røkelse. Like ved stod Korah og 250 andre menn, også med hvert sitt fyrfat, og ofret røkelse til Jehova. (4. Mos 16:16–18) Ved første øyekast kunne det se ut som om alle var lojale tilbedere av Jehova. Men i motsetning til Aron var de andre mennene arrogante frafalne som prøvde å tilrane seg prestedømmet. (4. Mos 16:1–11) De hadde bedratt seg selv til å tro at Gud ville godkjenne deres tilbedelse. Men det å tro noe slikt var en hån mot Jehova, som kan lese hjerter og derfor kunne se hykleriet deres. – Jer 17:10.

2. Hva hadde Moses forutsagt, og gikk hans ord i oppfyllelse?

² Dagen før hadde Moses forutsagt: «I morgen tidlig skal Jehova gjøre kjent hvem som tilhører ham.» (4. Mos 16:5) Og ganske riktig – Jehova viste tydelig hvem som var sanne tilbedere, og hvem som var falske. «En ild utgikk fra Jehova og begynte å fortære [Korah og] de to hundre og femti mennene som ofret røkelsen.» (4. Mos 16:35; 26:10) Men Jehova lot Aron leve, og derved markerte han hvem han godkjente som  prest og en sann tilbeder. – Les 1. Korinter 8:3.

3. (a) Hvilken situasjon oppstod på Paulus’ tid? (b) Hvordan hadde Jehova flere hundre år tidligere vist hvordan han ser på opprør?

³ En lignende situasjon oppstod rundt 1500 år senere, på apostelen Paulus’ tid. Noen som kalte seg kristne, begynte å tro på falske læresetninger, men fortsatte likevel å komme sammen med menigheten. En utenforstående ville kanskje ikke se forskjell på disse frafalne og de andre i menigheten. Men de frafalne utgjorde en fare for trofaste kristne. Disse ulvene i fåreklær begynte å ‘undergrave troen hos noen’. (2. Tim 2:16–18) Jehova så alvoret i situasjonen, og det kunne Paulus vite på grunn av den måten Gud hadde håndtert situasjonen på da Korah og hans støttespillere hadde gjort opprør flere hundre år tidligere. La oss undersøke et interessant vers i Bibelen som har med dette å gjøre, og se hva vi kan lære av det.

4. Hva var Paulus overbevist om, og hvordan gav han uttrykk for dette overfor Timoteus?

⁴ Paulus var sikker på at Jehova kunne se det hvis noen tilbad på en hyklersk måte, og han var også overbevist om at Jehova visste hvem som var lydige mot Ham. Vi ser hvor overbevist Paulus var om dette, av den måten han formulerte seg på da han under inspirasjon skrev til Timoteus. Etter at han hadde pekt på den åndelige skaden som frafalne allerede påførte noen i menigheten, skrev han: «Likevel blir Guds faste grunnvoll stående og har dette segl: ‘Jehova kjenner dem som hører ham til’, og: ‘La enhver som nevner Jehovas navn, ta avstand fra urettferdighet.’» – 2. Tim 2:18, 19.

5, 6. Hva er spesielt ved uttrykket «Guds faste grunnvoll», og hvilken virkning hadde sannsynligvis dette uttrykket på Timoteus?

⁵ Hva er spesielt ved Paulus’ ordvalg i dette verset? Det er det eneste stedet i Bibelen hvor uttrykket «Guds faste grunnvoll» forekommer. Bibelen bruker ordet «grunnvoll» som en metafor for ulike ting, blant annet for det bokstavelige Jerusalem som hovedstad i det gamle Israel. (Sal 87:1, 2) Den rollen Jesus spiller i Jehovas hensikt, blir også sammenlignet med en grunnvoll. (1. Kor 3:11; 1. Pet 2:6) Hva hadde Paulus i tankene da han skrev om «Guds faste grunnvoll»?

⁶ Paulus nevner «Guds faste grunnvoll» samtidig som han siterer det Moses sa til Korah og hans tilhengere ifølge 4. Mosebok 16:5. Det ser ut til at Paulus viste til dette for å oppmuntre Timoteus og minne ham om Jehovas evne til å oppdage og bekjempe opprørske handlinger. Frafalne i menigheten kunne ikke forpurre Jehovas hensikt, like lite som Korah kunne det flere hundre år tidligere. Paulus forklarte ikke i detalj hva han mente med «Guds faste grunnvoll». Men ordene han brukte, må helt sikkert ha beroliget Timoteus og styrket hans tillit til Jehovas måte å gjøre tingene på.

7. Hvorfor kan vi være sikker på at Jehova alltid vil handle på en rettferdig og trofast måte?

⁷ Jehovas opphøyde prinsipper er uforanderlige. «Til uavgrenset tid skal Jehovas råd stå fast; hans hjertes tanker er for generasjon etter generasjon», sier Salme 33:11. Andre skriftsteder sier at Jehovas herredømme, kjærlige godhet, rettferdighet og trofasthet skal vare for evig. (2. Mos 15:18; Sal 106:1; 112:9; 117:2, fotn.) I Malaki 3:6 står det: «Jeg er Jehova; jeg har ikke forandret meg.» Og i Jakob 1:17 sies det at hos Jehova «er det ingen forandring i form av skyggens dreining».

8, 9. Hva kan vi lære av seglets budskap i Paulus’ illustrasjon?

⁸ Paulus’ språkbilde i 2. Timoteus 2:19 skildrer en grunnvoll med et budskap på, som om det var laget et avtrykk på den med et segl. I gammel tid var det ikke uvanlig at man laget en innskrift på grunnmuren til en bygning, kanskje for å vise hvem som oppførte bygningen, eller hvem som eide den. Paulus var den første bibelskribenten som hentydet til denne skikken i en illustrasjon. * Seglet på «Guds faste grunnvoll» består av to uttalelser. Den første er: «Jehova kjenner dem som hører ham til», og den andre er: «La enhver som nevner Jehovas navn, ta avstand fra urettferdighet.» Dette minner oss om det vi leser i 4. Mosebok 16:5. – Les.

⁹ Hva kan vi lære av seglets budskap i Paulus’ illustrasjon? Jehovas verdier og prinsipper kan sammenfattes i to grunnleggende sannheter: (1) Jehova elsker dem som er lojale mot ham, og (2) Jehova hater urettferdighet. Hvordan kommer dette inn i bildet når det gjelder frafall i menigheten?

10. Hvordan ble trofaste på Paulus’ tid berørt av at det var frafalne i menigheten?

¹⁰ Timoteus og andre trofaste ble sikkert urolige på grunn av det de frafalne i menigheten gjorde. Noen kristne syntes kanskje det var rart at slike personer fikk fortsette å være i menigheten. Trofaste kristne kan ha lurt på om Jehova egentlig så forskjell på deres besluttsomme lojalitet mot ham og de frafalnes hyklerske tilbedelse. – Apg 20:29, 30.

11, 12. Hvordan må Paulus’ brev ha styrket Timoteus’ tro?

¹¹ Timoteus ble uten tvil styrket i troen da han leste Paulus’ brev og ble minnet om den gangen det ble slått fast at den trofaste Aron var den rettmessige øversteprest, mens den hyklerske Korah og hans tilhengere ble avslørt, forkastet og tilintetgjort. Paulus sa i virkeligheten at selv om det var falske kristne i menigheten, kunne Jehova se hvem som egentlig hørte ham til, akkurat som han gjorde på Moses’ tid.

¹² Jehova forandrer seg aldri; han er pålitelig. Han hater urettferdighet, og når tiden er inne, skal han kreve syndere  som ikke angrer, til regnskap. Som en som ‘nevnte Jehovas navn’, ble Timoteus minnet om at han selv også var forpliktet til å avvise urettferdighet, deriblant den dårlige innflytelsen fra falske kristne. *

13. Hva kan vi ha tillit til?

¹³ Også vi kan hente åndelig styrke fra Paulus’ inspirerte ord. Det er betryggende å vite at Jehova merker seg vår lojalitet overfor ham. Dette er ikke noe han bare passivt registrerer. Nei, Jehova er sterkt interessert i dem som hører ham til. Bibelen sier: «Hva Jehova angår, så farer hans øyne over hele jorden, for at han skal vise sin styrke til gagn for dem hvis hjerte er helt overfor ham.» (2. Krøn 16:9) Vi kan derfor ha fullstendig tillit til at det vi gjør for Jehova «av et rent hjerte», aldri er forgjeves. – 1. Tim 1:5; 1. Kor 15:58.

14. Hva slags tilbedelse vil Jehova ikke tolerere?

¹⁴ Det at Jehova ikke tolererer hyklersk tilbedelse, er virkelig tankevekkende. Når ‘hans øyne farer over hele jorden’, kan han se dem som har et hjerte som ikke er «helt overfor ham». «Den som går krokveier, er en vederstyggelighet for Jehova», sier Ordspråkene 3:32. Det innbefatter dem som bevisst gir inntrykk av å være lydige, mens de praktiserer synd i det skjulte. Selv om en uærlig person skulle klare å bedra andre mennesker en stund, er Jehovas allmakt og rettferdighet en garanti for at ‘den som dekker over sine overtredelser, ikke kommer til å ha framgang’. – Ordsp 28:13; les 1. Timoteus 5:24; Hebreerne 4:13.

15. Hva må vi unngå, og hvorfor?

¹⁵ De aller fleste blant Jehovas folk tilber ham oppriktig. Det ville være noe helt utenom det vanlige hvis noen i en menighet med vilje skulle begynne å tilbe på en hyklersk måte. Men det skjedde jo på Moses’ tid og blant de første kristne, så da kan det også skje i dag. (2. Tim 3:1, 5) Betyr dette at vi skal være mistenksomme overfor våre trosfeller og tvile på at de virkelig er lojale mot Jehova? Absolutt ikke! Det ville være galt å gå rundt med ubegrunnede mistanker overfor våre brødre og søstre. (Les Romerne 14:10–12; 1. Korinter 13:7.) Hvis vi hadde en tendens til å tvile på at andre i menigheten er trofaste, ville det dessuten gå ut over vår egen åndelighet.

16. (a) Hva kan hver og én av oss gjøre for å hindre at hykleri slår rot i vårt hjerte? (b) Hva kan vi lære av rammen « Fortsett å prøve dere selv . . .»?

¹⁶ Hver enkelt kristen bør «prøve sin egen gjerning». (Gal 6:4) Fordi vi er ufullkomne, er det alltid en viss fare for at vi uten å være klar over det utvikler uærlige tilbøyeligheter. (Hebr 3:12, 13) Så fra tid til annen kan vi stoppe opp og tenke nøye over hvilke motiver vi har for å tjene Jehova. Vi kan spørre oss selv: Tilber jeg Jehova fordi jeg elsker ham og anerkjenner hans overherredømme? Eller er jeg mest opptatt av de fysiske velsignelsene jeg håper å få i paradiset? (Åp 4:11) Vi kan alle ha gagn av å granske oss selv og fjerne ethvert spor av hykleri fra vårt hjerte.

17, 18. Hvorfor må vi være ærlige og oppriktige i vår tilbedelse av Jehova?

¹⁷ Når vi gjør så godt vi kan for å være ærlige og oppriktige i vår tilbedelse, høster vi mye godt. «Lykkelig er det menneske  som Jehova ikke tilregner misgjerning, og i hvis ånd det ikke er svik», sier salmisten. (Sal 32:2) Ja, de som renser hjertet for hykleri, blir lykkeligere, og de kan få oppleve fullkommen lykke i framtiden.

¹⁸ Når tiden er inne, vil Jehova avsløre alle som praktiserer det som er ondt, og som lever et dobbeltliv, slik at man tydelig kan se «forskjell på en rettferdig og en ond, på en som tjener Gud, og en som ikke har tjent ham». (Mal 3:18) Inntil det skjer, er det godt å vite at «Jehovas øyne hviler på de rettferdige», og at «hans ører er vendt til deres påkallelse». – 1. Pet 3:12.