1, 2. (a) Nevn et eksempel som viser at det er viktig å stille velvalgte spørsmål. (Se det første bildet i artikkelen.) (b) Hvorfor trenger vi ikke å være redd for å snakke om utfordrende emner?

FOR noen år siden snakket en søster med mannen sin, som ikke var et Jehovas vitne, om Bibelen. Tidligere hadde han vært et passivt medlem av en kirke. I løpet av samtalen sa han at han trodde på treenigheten. Fordi hun fikk inntrykk av at han ikke var klar over hva treenighetslæren egentlig går ut på, spurte hun taktfullt: «Tror du at Gud er Gud, at Jesus er Gud, og at den hellige ånd er Gud, men at det likevel ikke er tre guder, men én Gud?» Han svarte overrasket: «Nei, det er ikke det jeg tror!» Så fulgte en livlig samtale om Guds sanne natur.

² Dette eksemplet viser at det er viktig å stille taktfulle, velvalgte spørsmål. Det viser også noe annet viktig: Vi trenger ikke å være redd for å snakke om utfordrende emner, som treenigheten eller helvete eller om det finnes en Skaper. Hvis vi har tillit til Jehova og den opplæringen han har gitt oss, kan vi i mange tilfeller gi et overbevisende svar, et som kan nå hjertet til dem vi snakker med. (Kol 4:6) La oss nå se på  hva dyktige forkynnere gjør når de drøfter slike emner. Vi skal ta for oss hvordan vi kan (1) stille spørsmål som får den vi snakker med, til å si sin mening, (2) hjelpe andre til å resonnere over det Bibelen sier, og (3) bruke illustrasjoner for å få fram poenget.

3, 4. Hvorfor er det viktig å finne ut hva en person tror? Nevn et eksempel.

³ Spørsmål kan hjelpe oss til å finne ut hva en person tror. Hvorfor er det viktig å finne ut det? «Når noen svarer før han hører hva saken gjelder, er det dårskap fra hans side og en ydmykelse», står det i Ordspråkene 18:13. Før vi fordyper oss i en samtale om hva Bibelen sier om et bestemt emne, bør vi derfor prøve å finne ut hva den vi snakker med, egentlig tror. Hvis ikke, kan det være at vi bruker mye tid på å argumentere mot en oppfatning han ikke har! – 1. Kor 9:26.

⁴ Sett for eksempel at vi snakker med noen om helvete. Det er ikke alle som tror at helvete er et bokstavelig, brennende pinested. Mange tror at det er en bevisst tilstand der man er atskilt fra Gud. Så vi kan si noe slikt som: «Det finnes forskjellige oppfatninger av helvete, så kanskje jeg kan få spørre hva du mener?» Etter at den andre har svart, vil vi bedre kunne hjelpe ham til å forstå hva Bibelen sier om emnet.

5. Hvordan kan spørsmål hjelpe oss til å finne ut hvorfor en person tror det han tror?

⁵ Taktfulle spørsmål kan også hjelpe oss til å finne ut hvorfor en person tror det han tror. Hva om vi for eksempel treffer en på feltet som sier at han ikke tror på Gud? Det kan være lett å gå ut fra at han er påvirket av evolusjonsteorien. (Sal 10:4) Men noen har sluttet å tro på Gud fordi de har sett eller opplevd mye vondt. De synes kanskje at det er vanskelig å få slike lidelser til å harmonere med at det finnes en kjærlig Skaper. Så hvis en person sier at han tviler på at det finnes en Gud, kan vi spørre: «Har du alltid hatt den oppfatningen?» Hvis han sier nei, kan vi kanskje spørre om det var noe spesielt som fikk ham til å tvile på at det finnes en Gud. Svaret hans kan hjelpe oss til å finne ut hva som er den beste måten å hjelpe ham på. – Les Ordspråkene 20:5.

6. Hva er det viktig at vi gjør etter at vi har stilt et spørsmål?

⁶ Etter at vi har stilt et spørsmål, er det viktig at vi lytter til svaret og prøver å forstå hva den andre føler og mener. En person forteller kanskje at noe tragisk som har skjedd, har fått ham til å tvile på at det finnes en kjærlig Skaper. Før vi trekker fram beviser for Guds eksistens, er det fint om vi viser at vi føler med ham, og at det ikke er galt å lure på hvorfor mange har det vondt. (Hab 1:2, 3) Vår tålmodige og omtenksomme måte å være på kan gjøre at han får lyst til å lære mer. *

7. Hva er viktig for å oppnå gode resultater i tjenesten?

⁷ Vi skal nå se på hvordan vi kan hjelpe folk til å resonnere over det Bibelen sier. Bibelen er vårt viktigste verktøy i tjenesten. Den setter oss i stand til å være ‘fullt dugelige, fullstendig utrustet til all god gjerning’. (2. Tim 3:16, 17) Det som er viktig for at vi skal oppnå resultater i tjenesten, er ikke først og fremst at vi leser mange skriftsteder, men at vi forklarer dem vi velger å lese, og hjelper  den vi snakker med, til å resonnere over dem. (Les Apostlenes gjerninger 17:2, 3.) Vi skal nå se på tre tenkte situasjoner som illustrerer dette.

8, 9. (a) Hvordan kan vi resonnere med en som tror at Jesus er Gud? (b) Hvilke andre resonnementer synes du har fungert godt når du har snakket med noen om dette spørsmålet?

⁸ Situasjon 1: Vi er ute i tjenesten og møter en som tror at Jesus er Gud. Hvilke skriftsteder kan vi bruke for å hjelpe den vi snakker med, til å resonnere over dette spørsmålet? Vi kan spørre ham om han vil lese Johannes 6:38, der Jesus sier: «Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men hans vilje som har sendt meg.» Deretter kan vi spørre: «Hvis Jesus er Gud, hvem var det da som sendte ham ned fra himmelen? Må ikke det ha vært en som var større enn Jesus? Det er jo naturlig at den som sender, er overordnet den som blir sendt.»

⁹ Vi kan også lese Filipperne 2:9, hvor apostelen Paulus forteller hva Gud gjorde etter at Jesus hadde dødd og var blitt oppreist. Dette verset sier: «Nettopp derfor opphøyde Gud ham [Jesus] også til en høyere stilling og gav ham i sin godhet det navn som er over ethvert annet navn.» For å hjelpe den vi snakker med, til å resonnere over dette skriftstedet kan vi spørre: «Hvis Jesus var likestilt med Gud før han døde, og Gud senere opphøyde ham til en høyere stilling, ville ikke det da bety at Jesus kom til å stå over Gud? Men hvordan kan noen ha en høyere stilling enn Gud?» Hvis vedkommende har respekt for Guds Ord og er oppriktig, kan et slikt resonnement få ham til å undersøke dette nærmere. – Apg 17:11.

10. (a) Hvordan kan vi resonnere med en som tror på helvete? (b) Hvilke andre resonnementer synes du har fungert godt når du har snakket med noen om helvete?

¹⁰ Situasjon 2: En dypt religiøs beboer synes det er vanskelig å godta at onde mennesker ikke skal bli pint for evig i et brennende helvete. Det at han tror på helvete, kan skyldes et ønske om at de onde skal straffes for sine onde gjerninger. Hvordan kan vi resonnere med en som tenker slik? Vi kan for det første forsikre ham om at de onde skal bli straffet. (2. Tess 1:9) Så kan vi få ham til å lese 1. Mosebok 2:16, 17, som viser at straffen for synd er døden. Vi kan forklare at da Adam syndet, ble han årsak til at alle mennesker ble født som syndere. (Rom 5:12) Men Gud sa ikke at Adam skulle bli straffet i et helvete. Så kan vi spørre: «Hvis Adam og Eva stod i fare for å bli pint for evig, burde ikke  Gud da ha advart dem om det?» Deretter kan vi lese 1. Mosebok 3:19, hvor Gud avsa dommen over deres synd, men ikke sa noe om et helvete. Isteden sa han at Adam skulle vende tilbake til støvet. Vi kan spørre: «Ville det ha vært rettferdig av Gud å si til Adam at han skulle vende tilbake til støvet, hvis han i virkeligheten skulle til et brennende helvete?» Hvis den vi snakker med, har et åpent sinn, kan et slikt spørsmål få ham til å tenke nøyere over dette emnet.

11. (a) Hvordan kan vi resonnere med en som tror at alle gode mennesker kommer til himmelen? (b) Hvilke andre resonnementer synes du har fungert godt når du har snakket med noen om dette temaet?

¹¹ Situasjon 3: Vi er ute i tjenesten og møter en som tror at alle gode mennesker kommer til himmelen. En slik oppfatning har kanskje mye å si for hvordan han forstår Bibelen. Sett for eksempel at vi leser Åpenbaringen 21:4. (Les.) Han antar sikkert at de velsignelsene som beskrives i dette verset, dreier seg om forholdene i himmelen. Hvordan kan vi resonnere med ham? Istedenfor å bruke flere skriftsteder kan vi peke på en detalj i dette verset. Det står: «Døden skal ikke være mer.» Vi kan spørre ham om han er enig i at hvis noe ikke skal være mer, må det ha vært der i utgangspunktet. Sannsynligvis svarer han ja. Så kan vi peke på at det aldri har vært død i himmelen; det er bare her på jorden at noen dør. Derfor er det logisk at Åpenbaringen 21:4 sikter til framtidige velsignelser her på jorden. – Sal 37:29.

12. Hvorfor brukte Jesus illustrasjoner?

¹² I tillegg til å bruke spørsmål brukte Jesus illustrasjoner når han forkynte. (Les Matteus 13:34, 35.) Jesu illustrasjoner bidrog til å avsløre tilhørernes motiver. (Matt 13:10–15) Illustrasjoner gjorde også at det Jesus sa, var appellerende og lett å huske. Hvordan kan vi bruke illustrasjoner når vi underviser?

13. Hvordan kan vi hjelpe folk til å forstå at Gud er større enn Jesus?

¹³ Enkle illustrasjoner er ofte de beste. Når vi for eksempel skal forklare at Gud er større enn Jesus, kan vi kanskje prøve følgende framgangsmåte. Vi kan nevne at både Gud og Jesus sammenlignet forholdet seg imellom med et familieforhold. Gud omtalte Jesus som sin Sønn, og Jesus snakket om Gud som sin Far. (Luk 3:21, 22; Joh 14:28) Så kan vi spørre den vi snakker med: «Sett at du skulle få meg til å forstå at to personer er jevnbyrdige, eller likestilte, og at du ville illustrere det med et familieforhold. Ville du sammenligne de to personene med en forelder og et barn eller med to søsken?» Han sier kanskje søsken – eller kanskje til og med tvillinger. Hvis han gjør det, kan vi peke på hvor naturlig den sammenligningen ville være. Så kan vi spørre: «Når du og jeg tenker at dette ville vært en god sammenligning, tror du ikke da at Jesus, den store Lærer, ville ha kommet på den og brukt den? Isteden omtalte han Gud som sin Far. Jesus framstilte på den måten Gud som en som var eldre og hadde mer myndighet enn ham.»

14. Hvilken illustrasjon viser at det ville være ulogisk om Gud brukte Djevelen til å pine mennesker i et helvete?

¹⁴ Tenk over et annet eksempel. Noen tror at Satan har oppsyn med helvete. En illustrasjon kan kanskje hjelpe en forelder til å forstå hvor ulogisk det ville være om Gud fikk Djevelen til å pine mennesker i et helvete. Vi kunne si noe sånt som: «Tenk deg at barnet ditt ble veldig opprørsk og gjorde en masse ting som ikke var bra. Hva ville du gjøre?» Sannsynligvis sier forelderen at  han ville prøve å snakke barnet til rette. Han ville kanskje prøve om og om igjen å hjelpe barnet til å slutte å oppføre seg dårlig. (Ordsp 22:15) Nå kan vi spørre forelderen hva han ville gjort hvis barnet fortsatt nektet å høre på ham. De fleste foreldre ville svare at de til slutt ikke ville hatt noe annet valg enn å gi barnet en eller annen straff. Så kan vi spørre: «Hva om du fant ut at det var en ond person som hadde påvirket barnet ditt til å bli så opprørsk?» Det er ingen tvil om at forelderen ville blitt sint på en slik person. For å få fram poenget i illustrasjonen kan vi spørre forelderen: «Hvis du altså visste at en ond person hadde påvirket barnet ditt, ville du da be den personen om å straffe barnet for deg?» Svaret ville selvfølgelig være nei. Det er helt klart at Gud ikke ville bruke Satan til å straffe de menneskene som Satan selv har påvirket til å gjøre gale ting.

15, 16. (a) Hvorfor bør vi ikke regne med at alle vi forkynner for, vil ta imot budskapet om Riket? (b) Må vi være spesielt flinke for å kunne oppnå gode resultater i tjenesten? Forklar. (Se også rammen « Et verktøy som hjelper oss til å svare».)

¹⁵ Vi er klar over at ikke alle vi forkynner for, kommer til å ta imot budskapet om Riket. (Matt 10:11–14) Det er tilfellet selv om vi har stilt de riktige spørsmålene og brukt gode resonnementer og gode illustrasjoner. Tross alt var det jo relativt få som reagerte positivt på Jesu forkynnelse – og han var den største Lærer som noensinne har levd på jorden! – Joh 6:66; 7:45–48.

¹⁶ Men selv om vi ikke føler oss spesielt flinke, kan vi oppnå gode resultater i tjenesten. (Les Apostlenes gjerninger 4:13.) Guds Ord gir oss gode grunner til å tro at ‘alle de som er rett innstilt for evig liv’, kommer til å ta imot det gode budskap. (Apg 13:48) Så la oss ha et likevektig syn på oss selv og dem vi ønsker å forkynne det gode budskap om Riket for. Måtte vi bruke den opplæringen som Jehova gir oss, på best mulig måte, i tillit til at den vil være til hjelp for både oss og dem som hører på oss. (1. Tim 4:16) Jehova kan hjelpe oss til å vite hvordan vi bør «svare enhver». I den neste artikkelen skal vi se på hvordan det å følge den gylne regel vil hjelpe oss til å oppnå gode resultater i tjenesten.