Etterlign Moses’ tro
«Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av faraos datter.» – HEBR 11:24.
1, 2. (a) Hvilket valg traff Moses da han var 40 år? (Se det første bildet i artikkelen.) (b) Hvorfor valgte Moses å bli dårlig behandlet sammen med Guds folk?
MOSES visste hva Egypt hadde å tilby. Han så de store villaene som de rike bodde i. Han tilhørte kongefamilien. Han ble «opplært i all egypternes visdom», som sannsynligvis innbefattet kunst og kultur, astronomi, matematikk og andre vitenskaper. (Apg 7:22) Han hadde mulighet til å oppnå rikdom, makt og privilegier som en vanlig egypter bare kunne drømme om!
2 Men da Moses var 40 år gammel, traff han et valg som må ha virket helt uforståelig for den egyptiske kongefamilien som hadde adoptert ham. Han valgte å bryte med det livet han levde – ikke for å leve som en vanlig egypter, men for å leve blant slaver! Hvorfor? Moses hadde tro. (Les Hebreerne 11:24–26.) Moses’ tro gjorde at han kunne se mye mer enn den fysiske verden rundt seg. Som et åndelig menneske hadde han tro på «den usynlige», Jehova, og på at hans løfter ville bli oppfylt. – Hebr 11:27.
3. Hvilke tre spørsmål skal vi få svar på i denne artikkelen?
3 Vi må også se mer enn det vi kan se med våre fysiske øyne. Vi må være «av det slaget som har tro». (Hebr 10:38, 39) For å styrke vår tro skal vi nå undersøke det som står om Moses i Hebreerne 11:24–26. Se etter svarene på disse spørsmålene: Hvordan motiverte Moses’ tro ham til å avvise kjødelige begjær? Hvordan hjalp troen ham til å verdsette sine tjenesteprivilegier til og med når han ble hånt og vanæret? Og hvorfor så Moses «ufravendt fram til utbetalingen av lønnen»?
HAN AVVISTE KJØDELIGE BEGJÆR
4. Hva var Moses klar over når det gjaldt ‘nytelsen av synd’?
4 Med troens øyne kunne Moses se at ‘nytelsen av synd’ var midlertidig. Andre kan ha tenkt som så at selv om Egypt var gjennomsyret av avgudsdyrkelse og spiritisme, hadde det blitt en verdensmakt, mens Jehovas folk var slaver! Men Moses visste at Gud kunne forandre situasjonen. Selv om det virket som om de nytelsessyke hadde framgang, var Moses overbevist om at de onde kom til å gå til grunne. Derfor ble han ikke fristet av «den midlertidige nytelse av synd».
5. Hva vil hjelpe oss til å motstå «den midlertidige nytelse av synd»?
5 Hvordan kan du motstå «den midlertidige nytelse av synd»? Glem aldri at nytelsen av synd er kortvarig. Se med troens øyne at «verden forsvinner, og det gjør også dens begjær». (1. Joh 2:15–17) Tenk over hvordan det kommer til å gå med syndere som ikke angrer. De er «på glatte steder», og de vil bli «gjort ende på ved plutselige redsler!» (Sal 73:18, 19) Når du blir fristet til å synde, så spør deg selv: Hva slags framtid ønsker jeg meg?
6. (a) Hvorfor nektet Moses «å bli kalt sønn av faraos datter»? (b) Hvorfor mener du at Moses tok et riktig valg?
6 Moses’ tro påvirket også hans valg av hva han skulle bruke livet til. «Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av faraos datter.» (Hebr 11:24) Moses tenkte ikke som så at han kunne tjene Gud som et medlem av det kongelige hoff og bruke sin rikdom og privilegerte posisjon til å hjelpe sine israelittiske brødre. Han var isteden fast bestemt på å elske Jehova av hele sitt hjerte, hele sin sjel og hele sin styrke. (5. Mos 6:5) Moses’ avgjørelse sparte ham for mye hjertesorg. Mange av Egypts skatter som han gav avkall på, ble snart tatt fra egypterne – av israelittene! (2. Mos 12:35, 36) Farao ble ydmyket og henrettet. (Sal 136:15) Men hva med Moses? Han bevarte livet og ble brukt av Gud til å føre en hel nasjon i sikkerhet. Livet hans hadde virkelig mening.
7. (a) Hvorfor bør vi se lenger enn til den nærmeste framtid, ifølge Matteus 6:19–21? (b) Hva erfarte en søster når det gjelder forskjellen mellom materielle og åndelige skatter?
7 Hvis du er en ung tjener for Jehova, hvordan kan da troen din hjelpe deg når du skal velge hva du skal bruke livet til? Det er fornuftig av deg å legge planer for framtiden. Men vil tro på Guds løfter få deg til å ‘samle deg skatter’ med tanke på en kortvarig eller en evig framtid? (Les Matteus 6:19–21.) Sophie, en talentfull ballettdanser, stod overfor det spørsmålet. Hun ble tilbudt stipender og fristende karrieremuligheter i ballettkompanier rundt om i USA. «Det var herlig å bli beundret. Jeg følte at jeg var dyktigere enn de andre danserne», innrømmer hun. «Men jeg var ulykkelig.» Etter en tid så Sophie videoen De unge spør – hvordan skal jeg bruke livet mitt? «Det gikk opp for meg at verden hadde gitt meg suksess og beundring fra fans i bytte mot min helhjertete tilbedelse av Jehova», sier hun. «Jeg bad inderlig til ham. Så la jeg opp som danser.» Hva tenker hun nå om den avgjørelsen hun tok? «Jeg savner ikke det gamle livet mitt. Nå er jeg hundre prosent lykkelig. Jeg er pioner sammen med mannen min. Vi er ikke berømte, og vi har veldig lite materielt sett. Men vi har Jehova, bibelstudier og åndelige mål. Jeg angrer overhodet ikke.»
8. Hvilket bibelsk råd kan hjelpe en som er ung, til å bestemme seg for hvordan han skal bruke livet sitt?
8 Jehova vet hva som er best for deg. Moses sa: «Hva ber Jehova din Gud deg om annet enn at du frykter Jehova din Gud, så du vandrer på alle hans veier og elsker ham og tjener Jehova din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel, at du holder Jehovas bud og hans forskrifter som jeg gir deg befaling om i dag, til ditt beste?» (5. Mos 10:12, 13) Velg allerede mens du er ung, en kurs i livet som vil gjøre det mulig for deg å elske Jehova og tjene ham «av hele ditt hjerte og hele din sjel». Du kan være sikker på at et slikt valg vil være «til ditt beste».
HAN VERDSATTE SINE TJENESTEPRIVILEGIER
9. Forklar hvorfor det kan ha vært vanskelig for Moses å utføre det oppdraget han fikk.
9 Moses «anså Kristi vanære for en større rikdom enn Egypts skatter». (Hebr 11:26) Moses kunne omtales som ‘Kristus’, det vil si «den salvede», ettersom Jehova utvalgte ham til å utføre et spesielt oppdrag – han skulle føre israelittene ut av Egypt. Moses visste at oppdraget kom til å bli vanskelig og føre til «vanære». En av israelittene hadde tidligere hånlig sagt til ham: «Hvem har satt deg til å være fyrste og dommer over oss?» (2. Mos 2:13, 14) Senere spurte Moses Jehova: «Hvordan skulle farao noensinne høre på meg?» (2. Mos 6:12) For å forberede seg på å takle vanæren fortalte Moses Jehova om sin frykt og sine bekymringer. Hvordan hjalp Jehova ham til å utføre det vanskelige oppdraget?
10. Hva gav Jehova Moses for å hjelpe ham til å utføre sitt oppdrag?
10 For det første gav Jehova Moses denne forsikringen: «Jeg skal vise meg å være med deg.» (2. Mos 3:12) For det andre gav Jehova ham mot og tillit ved å forklare en av sidene ved betydningen av sitt navn da han sa: «Jeg Skal Bli hva som helst jeg ønsker.» * (2. Mos 3:14, fotn.) For det tredje gav han Moses mirakuløse evner som viste at Moses virkelig var sendt av Gud. (2. Mos 4:2–5) For det fjerde gav Jehova Moses en partner og talsmann, Aron, som skulle hjelpe ham å utføre oppdraget. (2. Mos 4:14–16) Ved slutten av sitt liv var Moses så overbevist om at Gud hjelper sine tjenere til å fullføre et hvilket som helst oppdrag han gir dem, at han tillitsfullt kunne si til sin etterfølger, Josva: «Det er Jehova som går foran deg. Han selv skal fortsette å være med deg. Han kommer ikke til å svikte deg eller forlate deg. Vær ikke redd eller skrekkslagen.» – 5. Mos 31:8.
11. Hvorfor verdsatte Moses oppdraget sitt høyt?
11 Det at Moses hadde Jehovas støtte, gjorde at han verdsatte det skremmende oppdraget han hadde fått, og så på det som en «større rikdom enn Egypts skatter». Hva var vel det å tjene farao sammenlignet med det å tjene Den Allmektige Gud? Hvor stort var det egentlig å være prins i Egypt i forhold til å være Jehovas ‘Kristus’, Jehovas salvede? Moses ble belønnet for at han hadde en takknemlig holdning. Han hadde et spesielt fortrolig forhold til Jehova, og Jehova gav ham «ærefryktinngytende makt» da han førte israelittene til det lovte land. – 5. Mos 34:10–12.
12. Hvilke privilegier fra Jehova bør vi verdsette?
12 Vi har også fått et oppdrag. Gjennom sin Sønn har Jehova satt oss til en tjeneste, akkurat som han gjorde med apostelen Paulus og andre. (Les 1. Timoteus 1:12–14.) Vi har alle det privilegium å forkynne det gode budskap. (Matt 24:14; 28:19, 20) Noen er heltidstjenere. Modne brødre tjener andre i menigheten som menighetstjenere eller eldste. Men kanskje dine ikke-troende familiemedlemmer og andre betviler verdien av slike privilegier eller til og med håner og kritiserer deg for din selvoppofrende tjeneste. (Matt 10:34–37) Hvis de lykkes med å gjøre deg motløs, kan du begynne å lure på om det er verdt å bringe slike ofre, eller om du egentlig kan klare å utføre oppdraget ditt. Hvordan kan i så fall tro hjelpe deg til å være utholdende?
13. Hvordan hjelper Jehova oss til å utføre våre teokratiske oppdrag?
13 Be inntrengende og i tro til Jehova. Fortell ham om dine bekymringer, og be om at han må hjelpe deg. Det er tross alt Jehova som har gitt deg oppdraget, og han vil hjelpe deg til å utføre det. Hvordan? På de samme måtene som han hjalp Moses. For det første gir Jehova deg denne forsikringen: «Jeg vil styrke deg. Jeg vil virkelig hjelpe deg. Ja, jeg vil ha et fast grep om deg med min rettferdighets høyre hånd.» (Jes 41:10) For det andre minner han deg om at du kan stole på hans løfter: «Jeg har sagt det; jeg skal også la det komme. Jeg har utformet det; jeg skal også gjøre det.» (Jes 46:11) For det tredje gir Jehova deg «kraft som er over det normale», slik at du kan fullføre din tjeneste. (2. Kor 4:7) For det fjerde lar din omsorgsfulle Far deg bli en del av et globalt brorskap av sanne tilbedere som ‘fortsetter å trøste hverandre og oppbygge hverandre’. (1. Tess 5:11) Når du erfarer hvordan Jehova gir deg den hjelpen du trenger for å utføre dine oppdrag, vokser din tro på ham, og du vil se på dine privilegier i tjenesten for ham som en større rikdom enn en hvilken som helst jordisk skatt.
«HAN SÅ UFRAVENDT FRAM TIL UTBETALINGEN AV LØNNEN»
14. Hvorfor var Moses sikker på at han ville bli belønnet?
14 Moses «så ufravendt fram til utbetalingen av lønnen». (Hebr 11:26) Ja, Moses lot det han visste om framtiden – selv om det var begrenset – forme hans syn på livet. Akkurat som sin forfader Abraham var Moses overbevist om at Jehova kan oppreise de døde. (Luk 20:37, 38; Hebr 11:17–19) Hans tillit til Guds løfter om framtidige velsignelser hjalp ham til ikke å se på de 40 årene som flyktning og de 40 årene i ødemarken som bortkastet tid. Selv om han ikke hadde alle detaljer om hvordan Gud skulle oppfylle sine løfter, kunne han med troens øyne se den framtidige belønningen.
15, 16. (a) Hvorfor må vi fokusere på den lønnen vi vil få? (b) Hvilke velsignelser ser du fram til å få oppleve under Rikets styre?
15 Ser du også «ufravendt fram til utbetalingen av lønnen»? I likhet med Moses vet heller ikke vi nøyaktig hvordan Guds løfter vil bli oppfylt. Vi vet for eksempel ikke «når den fastsatte tid er» for den store trengsel. (Mark 13:32, 33) Likevel vet vi mye mer om det framtidige paradiset enn Moses gjorde. Selv om vi ikke har alle detaljer, har Gud gitt oss nok løfter om livet under Rikets styre til at vi kan ‘se ufravendt’ fram til det. Et klart mentalt bilde av den nye verden motiverer oss til å søke dette riket først. Hvordan det? Tenk over dette: Ville du kjøpe et hus som du visste veldig lite om? Selvfølgelig ikke! På lignende måte vil vi ikke bruke livet vårt til å investere i en framtid som vi har et uklart bilde av. Vi må ha en slik tro at vi ser et klart og skarpt bilde av livet under Rikets styre.
16 For å få et klarere mentalt bilde av Guds rikes velsignelser kan du ‘se ufravendt’ fram til ditt liv i paradiset. Bruk fantasien. Når du for eksempel studerer beretningene om bibelske personer som levde i førkristen tid, så tenk over hva du vil spørre dem om når de er blitt oppreist. Og prøv å tenke ut hva de kanskje vil spørre deg om når det gjelder livet ditt i de siste dager. Se for deg hvor spennende det blir å møte forfedrene dine fra mange århundrer tilbake og å lære dem om alt det Gud har gjort for dem. Forestill deg den gleden du kommer til å føle når du lærer om de ville dyrene ved å betrakte dem i fredelige omgivelser. Reflekter over hvor mye nærere Jehova du vil føle deg etter hvert som du går framover mot fullkommenhet.
17. Hvordan kan det at vi har et klart bilde av vår framtidige lønn, hjelpe oss i dag?
17 Et klart bilde av vår framtidige lønn hjelper oss til å holde det gående, til å føle glede og til å ta valg ut fra vår overbevisning om at vi har en evig framtid. Paulus skrev til salvede kristne: «Når vi håper på det vi ikke ser, fortsetter vi å vente på det med utholdenhet.» (Rom 8:25) Dette gjelder i prinsippet alle kristne som har håp om evig liv. Vi har jo ikke mottatt lønnen ennå, men vår tro er så sterk at vi fortsetter å vente tålmodig på «utbetalingen av lønnen». I likhet med Moses ser vi ikke på de årene vi har brukt i tjenesten for Jehova, som bortkastet tid. Vi er tvert imot overbevist om at «de synlige ting er midlertidige», og at «de usynlige er evige». – Les 2. Korinter 4:16–18.
18, 19. (a) Hvorfor må vi kjempe for å bevare vår tro? (b) Hva skal vi se på i den neste artikkelen?
18 Med troens øyne ser vi «det tydelige bevis for virkelige ting» som «ikke ses». (Hebr 11:1) Et fysisk menneske ser ikke verdien av å tjene Jehova. For et slikt menneske er åndelige skatter «dårskap». (1. Kor 2:14) Vi, derimot, har et håp om å leve evig og om å være vitne til oppstandelsen, ting folk i verden ikke engang kan forestille seg. Akkurat som filosofer på Paulus’ tid kalte ham en uvitende ‘pratmaker’, er det mange i dag som mener at vi forkynner et håp som bare er sludder og vås. – Apg 17:18.
19 Ettersom vi lever i en verden der tro er mangelvare, må vi kjempe for å bevare troen. Be inderlig til Jehova om at «din tro ikke må svikte». (Luk 22:32) Fortsett å se klart for deg konsekvensene av synd, verdien av å tjene Jehova og ditt håp om evig liv. Moses’ tro gjorde det mulig for ham å se disse tingene, men også mye mer. I den neste artikkelen skal vi se på hvordan hans tro hjalp ham til å se «den usynlige». – Hebr 11:27.
^ avsn. 10 En bibelkommentator skriver om det Gud sier i 2. Mosebok 3:14: «Ingenting kan hindre ham i å gjennomføre sin vilje . . . Dette navnet [Jehova] skulle være Israels vern, en uuttømmelig kilde til håp og trøst.»