Historieskriveren Flavius Josefus, som levde i det første århundre, nevnte i sitt verk om jødenes oldtidshistorie hvordan «Jakob, bror av Jesus, han som ble kalt Kristus», døde. (Josefus – hovedverk. En forkortelse av Den Jødiske Oldtidshistorie og Den Jødiske Krig) Mange tekstforskere mener at denne uttalelsen, der Jesus Kristus er nevnt, er ekte. Men noen tviler på ektheten av en annen uttalelse om Jesus i det samme verket. Dette tekststykket, som kalles «Testimonium Flavianum», lyder:

«Det var omtrent på denne tiden Jesus levde, en vis mann, hvis det er riktig å kalle ham en mann, for han gjorde forunderlige gjerninger – en lærer for slike mennesker som tar imot sannheten med glede. Han trakk til seg både mange av jødene og mange av hedningene. Han var Kristus[en]; og da Pilatus, etter anmodning fra de fremste mennene blant oss, hadde dømt ham til korset, ble han ikke sviktet av dem som til å begynne med hadde elsket ham, for han viste seg for dem i live igjen på den tredje dag, i samsvar med Guds profeters utsagn, som hadde forutsagt disse og ti tusen andre usedvanlige ting om ham; og fram til nå har ikke gruppen av kristne, som er oppkalt etter ham, opphørt å eksistere.» – Josephus–The Complete Works, oversatt til engelsk av William Whiston.

Siden slutten av 1500-tallet har det vært en heftig debatt mellom dem som mener at denne teksten er ekte, og dem som tviler på at det var Josefus som skrev dette. En fransk historiker som har spesialisert seg på klassisk litteratur, Serge Bardet, har prøvd å løse opp trådene i denne debatten som er blitt en så stor floke i løpet av de siste 400 årene. Han har publisert sin forskning i en bok om dette tekststykket (Le Testimonium Flavianum–Examen historique considérations historiographiques).

Josefus var ikke en kristen forfatter. Han var en jødisk historieskriver. Mye av debatten dreier seg derfor om uttalelsen om at Jesus var «Kristus», eller egentlig «Kristusen», siden det er brukt bestemt artikkel på gresk. Serge Bardet hevder i sin analyse at denne tittelen «i enhver henseende harmonerer med den greske bruken av [den bestemte] artikkelen i forbindelse med navn på mennesker». Bardet tilføyer at fra et jødisk-kristent perspektiv er «det at Josefus bruker betegnelsen Christos, ikke en umulighet», men snarere en ledetråd som «kritikere i sin alminnelighet har begått den store feil å overse».

Kan det være at teksten ble forandret av en senere forfalsker, som etterlignet stilen til Josefus? På grunnlag av historiske vitnesbyrd og tekstmaterialet trakk Bardet den konklusjon at en slik forfalskning nærmest ville være et mirakel. Det ville kreve en forfalsker med «et imitasjonstalent som neppe hadde sin like i hele oldtiden» – med andre ord en som var «like josefisk som Josefus».

Så hvorfor all denne diskusjonen? Bardet kommer inn på problemets kjerne når han nevner at «tvil gjør seg gjeldende i forbindelse med ‘Testimonium’ – i motsetning til flesteparten av oldtidstekstene – ganske enkelt fordi det er reist spørsmål om ‘Testimonium’». Han sier videre at de standpunktene som er blitt inntatt i århundrenes løp, mer har vært basert på «underliggende motiver» enn på en deduktiv analyse av teksten, som sterkt tyder på at den er ekte.

Om Bardets analyse vil få forskere til å forandre mening om «Testimonium Flavianum», gjenstår å se. Den har i hvert fall overbevist Pierre Geoltrain, som er en framstående spesialist på hellenistisk jødedom og urkristendommen. Han hadde lenge sett på «Testimonium» som en forfalskning og hadde til og med gjort narr av dem som mente at teksten var ekte. Men Bardets arbeid har fått ham til å forandre mening. Geoltrain sier nå at ingen heretter bør våge å si at det er usannsynlig at det var Josefus som skrev «Testimonium Flavianum».

Jehovas vitner har selvfølgelig enda sterkere grunnlag for å godta Jesus som Kristus – det som vi finner i selve Bibelen. – 2. Tim 3:16.