La oss glede oss sammen!

GLEDE og lykke er stadig vanskeligere å oppnå. Mange synes ikke at de har noen positive tanker å dele med andre. Spesielt i de store byene er det mange som trekker seg inn i seg selv og blir isolert.

«Ensomhet er veldig vanlig», sier Alberto Oliverio, som er professor i psykobiologi. Han sier også: «Det er ikke tvil om at livet i byene gjør at folk lett blir isolert. I mange tilfeller får det oss til å unnlate å vise personlig interesse for en kollega på kontoret, en nabo eller kassadamen på supermarkedet på hjørnet.» En slik isolasjon fører ofte til depresjon.

De kristne, derimot, er i en helt annen situasjon; de har en helt annen holdning. Apostelen Paulus skrev: «Gled dere alltid.» (1. Tess 5:16) Vi har mange grunner til å være glade og til å glede oss sammen med våre trosfeller. Vi tilber Den Høyeste Gud, Jehova, vi forstår Bibelens sannhet, vi har håp om frelse og evig liv, og vi kan hjelpe andre  til å oppnå de samme velsignelsene. – Sal 106:4, 5; Jer 15:16; Rom 12:12.

Noe som kjennetegner de sanne kristne, er at de er glade og deler sin glede med andre. Det er derfor ikke overraskende at Paulus skrev til filipperne: «Jeg [er] glad og fryder meg sammen med dere alle. På samme måte skal nå også dere selv være glade og fryde dere sammen med meg.» (Fil 2:17, 18) Bare i disse versene nevner Paulus to ganger det å ’være glad og fryde seg sammen’.

De kristne må passe på at de unngår enhver tendens til å isolere seg. De som ikke er sammen med sine trosfeller, kan heller ikke glede seg sammen med dem. Så hvordan kan vi følge Paulus’ oppfordring til å ’fortsette å glede oss i Herren’ sammen med våre brødre? – Fil 3:1.

Gled deg sammen med dine trosfeller

Da Paulus skrev sitt brev til filipperne, var han sannsynligvis i fangenskap i Roma på grunn av sitt forkynnelsesarbeid. (Fil 1:7; 4:22) Men det la ikke noen demper på hans begeistring for tjenesten. Nei, han gledet seg over å tjene Jehova i så stor utstrekning som mulig og å bli «utøst som et drikkoffer». (Fil 2:17) Den holdningen han hadde, viser at glede ikke er avhengig av omstendighetene. Selv om han var i fangenskap, sa han: «Jeg vil også fortsette å glede meg.» – Fil 1:18.

Paulus hadde opprettet menigheten i Filippi, og han var spesielt glad i brødrene der. Han visste at det ville være oppmuntrende for dem å høre om den glede han erfarte i tjenesten for Jehova. Han skrev: «Nå ønsker jeg at dere skal vite, brødre, at mine forhold er blitt til framgang for det gode budskap snarere enn det motsatte, slik at mine lenker i forbindelse med Kristus er blitt alminnelig kjent blant hele pretorianergarden og alle de andre.» (Fil 1:12, 13) Det at Paulus kunne fortelle sine brødre denne oppmuntrende opplevelsen, var noe som gav ham stor glede, og filipperne på sin side må ha gledet seg sammen med ham. Men det forutsatte at de ikke ble motløse på grunn av det Paulus gjennomgikk. De måtte tvert imot følge hans eksempel. (Fil 1:14; 3:17) Filipperne kunne også fortsette å nevne Paulus i sine bønner og hjelpe og støtte ham så godt de kunne. – Fil 1:19; 4:14–16.

 Etterligner vi Paulus? Viser vi den samme glede som han viste? Går vi inn for å se de positive sidene ved den kristne tjeneste og den situasjonen vi er i? Når vi er sammen med våre brødre, er det fint å snakke sammen om forkynnelsesarbeidet og den glede det gir. Vi trenger ikke å vente til vi har opplevd noe sensasjonelt, for å gjøre det. Kanskje vi har klart å vekke interesse for budskapet ved å benytte en spesielt virkningsfull innledning eller et godt resonnement. Kanskje vi fikk en fin samtale med en beboer om et skriftsted. Eller det kan bare være at noen i distriktet har sett oss og skjønt at vi var Jehovas vitner, og at det alene var et fint vitnesbyrd. Når vi forteller hverandre slike opplevelser, gleder vi oss sammen.

Mange blant Jehovas folk ofrer mye for at forkynnelsesarbeidet skal bli utført. Pionerer, reisende tilsynsmenn, betelitter, misjonærer og internasjonale tjenere gleder seg over å være i heltidstjenesten. Gleder vi oss sammen med dem? La oss da vise hvor takknemlige vi er for disse våre kjære «medarbeidere for Guds rike». (Kol 4:11) Når vi kommer sammen på møtene eller stevnene våre, kan vi oppmuntre dem. Vi kan også følge deres gode eksempel. Og vi kan skape en «mulighet» til selv å bli oppmuntret og til å få høre opplevelser de har hatt, ved å vise dem gjestfrihet og kanskje invitere dem til et måltid. – Fil 4:10.

Gled deg sammen med dem som møter prøvelser

Når Paulus utholdt forfølgelse og prøvelser, styrket det hans beslutning om å forbli trofast mot Jehova. (Kol 1:24; Jak 1:2, 3) Han visste at brødrene i Filippi sannsynligvis kom til å møte de samme prøvelsene. Han visste også at de ville bli oppmuntret av hans utholdenhet, og det gjorde at han gledet seg sammen med dem. Han skrev derfor: «Til dere ble det privilegium gitt for Kristi skyld, ikke bare å tro på ham, men også å lide for hans skyld. For dere har den samme kamp som dere så i mitt tilfelle, og som dere nå hører om i mitt tilfelle.» – Fil 1:29, 30.

De kristne i dag møter også motstand fordi de forkynner. Noen ganger blir de utsatt for vold, men som regel blir de utsatt for mer snikende former for motstand. Det kan dreie seg om falske anklager fra de frafalne, motstand fra familien eller hån og spott fra kolleger eller klassekamerater. Jesus sa at disse prøvelsene ikke måtte overraske oss eller gjøre oss motløse. De gir oss i stedet grunn til å glede og fryde oss. Han sa: «Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier all slags ondt om dere for min skyld. Fryd dere og hopp av glede, for deres lønn er stor i himlene.» – Matt 5:11, 12.

Vi bør ikke bli redd eller skremt når vi hører at våre brødre noen steder i verden blir utsatt for hard forfølgelse. Vi bør heller glede oss over at de holder ut. Vi kan be Jehova om at han må styrke deres tro og utholdenhet. (Fil 1:3, 4) Selv om det kanskje ikke er så mye mer vi kan gjøre for disse våre kjære brødre, kan vi støtte brødre i vår egen menighet som gjennomgår prøvelser. Vi kan vise dem personlig interesse og støtte dem. Vi kan skape muligheter til å glede oss sammen med dem ved av og til å invitere dem til å være med på familiestudiet vårt, ved å samarbeide med dem i forkynnelsen og ved å være sammen med dem i fritiden.

Vi har virkelig mange grunner til å glede oss sammen! La oss unngå verdens tendens til å isolere seg og heller glede oss sammen med våre brødre. Når vi gjør det, vil det ikke bare styrke kjærligheten og enheten i menigheten, men det vil også føre til at vi fullt ut kan glede oss over det kristne brorskap. (Fil 2:1, 2) Ja, la oss følge Paulus’ oppfordring: «Gled dere alltid i Herren. Igjen vil jeg si: Gled dere!» – Fil 4:4.

[Bilderettigheter på side 6]

Globus: Courtesy of Replogle Globes