Et historisk møte

«NÅR dette møtet er over, kommer dere til å si: ’Dette var virkelig et historisk årsmøte!’» Da Stephen Lett, som er medlem av Jehovas vitners styrende råd, sa dette, steg forventningene i den store forsamlingen. Anledningen var det 126. årsmøtet for Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania, som ble holdt 2. oktober 2010 i Jehovas vitners stevnehall i Jersey City i New Jersey i USA. Hva var noen av høydepunktene på dette historiske møtet?

Bror Letts innledende tale var en begeistret drøftelse av Jehovas himmelvogn, som er beskrevet i Esekiels bok i Bibelen. Denne kolossalt store og praktfulle vognen er et bilde på Jehovas organisasjon, som Jehova har den hele og fulle kontroll over. Den himmelske delen av den består av åndeskapninger som beveger seg med lynets hastighet – den hastighet Jehovas egne tanker beveger seg i, sa bror Lett. Den jordiske delen av Jehovas organisasjon er også i bevegelse. Bror Lett nevnte en rekke eksempler på den spennende utviklingen som har funnet sted i den synlige delen av Jehovas organisasjon i de senere år.

Flere avdelingskontorer er for eksempel blitt slått sammen, noe som gjør at mange som tidligere tjente på disse avdelingskontorene, kan bruke mer tid i forkynnelsesarbeidet. Bror Lett oppfordret tilhørerne til å fortsette å be om at det styrende råds medlemmer, som representerer slaveklassen, må fortsette å være ikke bare tro, men også kloke. – Matt 24:45–47.

Oppmuntrende rapporter og hyggelige intervjuer

Tab Honsberger, som tjener i utvalget ved avdelingskontoret i Haiti, gav en gripende rapport om det som skjedde i tiden etter jordskjelvet den 12. januar 2010, en katastrofe som krevde anslagsvis 300 000 menneskeliv. Han fortalte at noen prester hadde sagt at Gud straffet dem som ble rammet, for deres troløshet, mens han beskyttet de gode. Men det var flere tusen kriminelle som slapp fri da murene rundt et fengsel raste sammen under jordskjelvet. Mange oppriktige haitiere synes det er en stor trøst å få lære sannheten om hvorfor det er så mange problemer i vår tid. Bror Honsberger siterte en trofast haitisk bror som mistet sin kjære kone i jordskjelvet, og som sa: «Jeg feller fremdeles mange tårer. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å fortsette å sørge, men jeg gleder meg over å føle kjærligheten i Jehovas organisasjon.  Jeg har et håp, og jeg er fast bestemt på å fortelle andre om det.»

Mark Sanderson, som nå tilhører Betel-familien i Brooklyn, gav en rapport fra Filippinene. Han var tidligere medlem av utvalget ved avdelingskontoret der, og han formelig strålte av begeistring da han fortalte at landet har hatt 32 høydepunkter på rad i antall forkynnere, og at det blir ledet mange flere bibelstudier enn det er forkynnere i landet. Han fortalte så om en bror som heter Miguel. Sønnesønnen hans ble myrdet, og Miguel gikk inn for å få morderen dømt og kastet i fengsel. Da han senere forkynte i fengselet, traff han morderen. Miguel ble riktignok nervøs, men han snakket til mannen på en mild og vennlig måte. Med tiden begynte han å studere med ham. Mannen reagerte positivt og fikk kjærlighet til Jehova. Han er nå døpt. De er blitt gode venner, og Miguel prøver å få sin nye brors fengselsstraff forkortet. *

Neste post på programmet ble ledet av Mark Noumair, en av lærerne i avdelingen for teokratiske skoler. Han intervjuet tre ektepar – Alex og Sarah Reinmueller, David og Krista Schafer og Robert og Ketra Ciranko. Alex Reinmueller, som er assistent for utgiverutvalget, fortalte om hvordan han gjorde sannheten til en del av seg selv da han som 15-åring var pioner i Canada og ofte gikk alene på feltet. Da han ble spurt om hvem som hadde betydd mest for ham på Betel, nevnte han tre trofaste menn og fortalte hvordan hver av dem hadde hjulpet ham til å vokse åndelig sett. Hans kone, Sarah, fortalte om sitt vennskap med en søster som satt 20 år i kinesiske fengsler og arbeidsleirer for sin tros skyld. Sarah sa at hun hadde lært å stole på Jehova ved å be personlige bønner.

David Schafer, som er assistent for undervisningsutvalget, snakket rosende om moren sin og hennes sterke tro. Han fortalte også om brødre som var skogsarbeidere, og som hjalp ham til å være hjelpepioner da han var i tenårene. Hans kone, Krista, snakket varmt om eldre medlemmer av Betel-familien som hadde vist seg å være «tro i det minste», og som hadde vært gode eksempler for henne. – Luk 16:10.

Robert Ciranko, som er assistent for redaksjonsutvalget, snakket om de fire besteforeldrene sine, som var ungarske immigranter og salvede kristne. Det gjorde sterkt inntrykk på ham da han som gutt, i 1950-årene, var til stede på store stevner og fikk se at Jehovas  organisasjon var mye større enn den menigheten han tilhørte. Hans kone, Ketra, fortalte at hun lærte om lojalitet da hun var pioner i en menighet hvor det var frafall og andre problemer. Hun holdt ut, og etter en tid ble hun spesialpioner i en menighet hvor det hersket fred og enhet.

Manfred Tonak gav den neste rapporten, fra Etiopia. Dette landet, som er omtalt en rekke ganger i Bibelen, har nå over 9000 forkynnere av det gode budskap. De fleste av dem bor i eller i nærheten av hovedstaden, Addis Abeba. Mer avsidesliggende områder trenger derfor å vies oppmerksomhet. Etiopiske vitner som bor i andre land, er blitt oppfordret til å besøke Etiopia for å forkynne i slike områder. Mange har fulgt oppfordringen. De har vært til stor oppmuntring for de lokale vitnene og har funnet mennesker som har vist interesse for budskapet.

Et av høydepunktene i programmet var et symposium om Jehovas vitner i Russland og de juridiske kampene de har utkjempet. Aulis Bergdahl, som er medlem av utvalget ved det russiske avdelingskontoret, fortalte om forfølgelsen av vitnene i Russland og spesielt i Moskva. Philip Brumley, fra den juridiske avdelingen ved avdelingskontoret i USA, fortalte om den spennende utviklingen i de foregående månedene, da de ni anklagene som var blitt rettet mot vitnene, ble behandlet ved Den europeiske menneskerettighetsdomstol (ECHR). Domstolen avgjorde enstemmig at samtlige anklager var fullstendig grunnløse, og i flere tilfeller kom den også med en detaljert begrunnelse for avgjørelsen. Det gjenstår å se hva utfallet vil bli, men bror Brumley snakket optimistisk om den virkningen avgjørelsen kan få for lignende saker i andre land.

Etter denne oppmuntrende rapporten opplyste bror Lett at ECHR har vedtatt å behandle den langvarige skattesaken i Frankrike som berører Jehovas vitner. Denne høyt ansette domstolen behandler svært få av de sakene som blir lagt fram for den. Hittil har ECHR behandlet 39 saker som har angått Jehovas vitner, og i 37 av dem har den truffet en avgjørelse i vår favør. Bror Lett oppfordret alle Guds tjenere til å nevne denne saken i sine bønner.

Den siste rapporten ble gitt av Richard Morlan, en av lærerne ved skolen for eldste. Han snakket begeistret om skolen og de gode tilbakemeldingene fra eldste som har gjennomgått den.

 Andre taler holdt av medlemmer av det styrende råd

Guy Pierce, som er medlem av det styrende råd, holdt en varm tale som fokuserte på årsteksten for 2011, ’Ta din tilflukt til Jehovas navn’. (Sef 3:12) Han sa at selv om denne tiden på mange måter er en glederik tid for Jehovas folk, er det også en alvorlig tid, som maner til ettertanke. Jehovas store dag er nær. Likevel fortsetter folk å ty til virkelighetsflukt eller å ta sin tilflukt til falsk religion, politiske institusjoner, rikdom og lignende. For å finne sann tilflukt må vi påkalle Jehovas navn, noe som innebærer å kjenne, ha dyp respekt for og stole på Jehova og elske ham med alt vi har.

David Splane fra det styrende råd redegjorde deretter på en alvorlig og tankevekkende måte for emnet «Har du gått inn til Guds hvile?» Splane sa at det at Jehova hviler, ikke betyr at han er uvirksom, for både han og hans Sønn har «fortsatt å arbeide» gjennom hele denne symbolske hviledagen for at Jehovas hensikt med det han har skapt hva jorden angår, skal bli gjennomført. (Joh 5:17) Hvordan kan så vi gå inn til Guds hvile? Ved å avstå fra synd og fra selvrettferdige gjerninger – men det er ikke hele svaret. Vi må vise tro og leve med Guds hensikt i tankene og gjøre alt vi kan for å fremme denne hensikten. Det kan noen ganger være en spesiell utfordring, men vi må ta imot den veiledningen vi får, og samarbeide med Jehovas organisasjon. Bror Splane oppfordret tilhørerne til å gjøre sitt ytterste for å komme inn til Guds hvile.

Den siste talen ble holdt av Anthony Morris fra det styrende råd. Den hadde tittelen «Hva venter vi på?» På en kjærlig måte minnet han tilhørerne om at tiden er kort. Han nevnte profetier som ennå ikke er blitt oppfylt, profetier som vi alle ser fram til oppfyllelsen av med spent forventning. Noe av det vi venter på, er ropet om «fred og sikkerhet» og ødeleggelsen av falsk religion. (1. Tess 5:2, 3; Åp 17:15–17) Bror Morris advarte oss mot å si: «Dette må være Harmageddon», når vi hører om hendelser som ikke er en oppfyllelse av disse profetiene. Han sa at vi må være tålmodige og innstilt på å vente, slik det står i Mika 7:7. Samtidig oppfordret han alle til å slutte opp om det styrende råd og stå samlet, slik soldater gjør i kampens hete. «Måtte deres hjerte være sterkt, alle dere som venter på Jehova», sa han. – Sal 31:24.

Til slutt ble det gitt noen spennende, epokegjørende opplysninger. Geoffrey Jackson fra det styrende råd opplyste at det som en prøveordning skal utgis en forenklet studieutgave av Vakttårnet på engelsk for dem som har begrensede engelskkunnskaper. Deretter opplyste Stephen Lett at det styrende råd skal sørge for at områdetilsynsmennene i USA og deres koner skal få hyrdebesøk. Han fortalte videre at tjenesteopplæringsskolen fra nå av skal hete Bibelskolen for ugifte brødre. Om ikke lenge vil det også bli opprettet en ny skole, Bibelskolen for kristne ektepar. Denne skolen vil gi kristne ektepar spesiell opplæring for at de skal kunne være til større nytte for Jehovas organisasjon. Bror Lett opplyste også at Skolen for reisende tilsynsmenn og deres koner og Skolen for avdelingskontorenes utvalgsmedlemmer og deres koner skal ha to klasser på Patterson hvert år. De som har gjennomgått disse skolene tidligere, vil få anledning til å gjøre det en gang til.

Programmet ble avsluttet på en rørende måte ved at den 97 år gamle John E. Barr, som i en årrekke har vært medlem av det styrende råd, bad en ydmyk og oppriktig bønn. * Alle satt igjen med et inntrykk av at dette virkelig hadde vært en historisk dag.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 19]

Intervjuene ble satt stor pris på

[Uthevet tekst på side 20]

Jehova har velsignet forkynnelsesarbeidet i Etiopia