Ikke svikt dine trosfeller

«I TI år var vi helt hypnotisert av forretningsverdenens glitter og stas. Vi var nokså velstående. Selv om vi hadde vokst opp i sannheten, hadde vi drevet altfor langt bort, og vi hadde ikke nok åndelig styrke til å vende tilbake», forteller Jarosław og hans kone, Beata. *

En annen bror, Marek, forteller: «På grunn av sosiale og politiske forandringer i Polen mistet jeg den ene jobben etter den andre. Jeg var frustrert. Jeg hadde vært redd for å starte mitt eget firma, for jeg var ingen forretningsmann. Men til slutt ble jeg fristet til å starte et firma. Jeg tenkte at det ville hjelpe meg til å dekke familiens materielle behov på en bedre måte, uten at det ville gå ut over min åndelighet. Med tiden forstod jeg hvor sørgelig feil jeg tok.»

I en verden hvor levekostnadene stadig stiger og arbeidsledigheten når nye høyder, har noen i desperasjon truffet ukloke avgjørelser. Mange brødre har bestemt seg for takke ja til overtidsarbeid, til å påta seg flere arbeidsoppgaver eller til å begynne for seg selv, til tross for manglende erfaring. De tror at den ekstra  inntekten vil komme familien til gode og ikke gjøre noe skade åndelig sett. Men selv om man legger planer i beste mening, kan uforutsette hendelser og ustabil økonomi føre til at det ikke går slik man hadde tenkt. Noen har falt i griskhetens snare og har ofret sin åndelighet til fordel for materielle interesser. – Fork 9:11, 12.

Noen brødre og søstre er blitt så oppslukt av verdslige gjøremål at de ikke lenger har tid til personlig studium, møter eller felttjeneste. Det at de forsømmer dette, er helt klart noe som skader deres åndelighet og deres forhold til Jehova. Det er også et annet viktig forhold de gir avkall på – det forholdet de har til dem ’som er beslektet med dem i troen’. (Gal 6:10) Noen trekker seg gradvis bort fra det kristne brorskap. Dette er noe du bør tenke alvorlig over.

Vår forpliktelse overfor våre trosfeller

Som brødre og søstre har vi mange muligheter til å vise hverandre kjærlighet. (Rom 13:8) I den menigheten du tilhører, har du sikkert sett ’nødstilte som roper om hjelp’. (Job 29:12) Noen mangler kanskje det de trenger til livets opphold. Apostelen Johannes minnet oss om hvilken mulighet dette gir oss: «Den som har denne verdens midler til livets opphold og ser sin bror lide nød og likevel lukker sin inderlige medfølelses dør for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli i ham?» – 1. Joh 3:17.

Du har kanskje dekket slike behov og hjulpet andre på en rundhåndet måte. Men det er ikke nok å gi materiell hjelp. Noen roper kanskje om hjelp fordi de er ensomme eller nedtrykte. Det kan være at de ikke føler at de er noe verd, at de lider av en alvorlig sykdom, eller at de har mistet en av sine kjære i døden. En måte vi kan oppmuntre dem på, er å snakke med dem og lytte og på den måten være med på å dekke deres følelsesmessige og åndelige behov. (1. Tess 5:14) Dette er ofte noe som styrker kjærlighetens bånd til våre brødre.

Åndelige hyrder kan spesielt ha forutsetninger for å lytte med empati, vise forståelse og gi kjærlig veiledning. (Apg 20:28) Når tilsynsmennene gjør det, etterligner de Paulus, som hadde «inderlig hengivenhet» for sine åndelige brødre og søstre. – 1. Tess 2:7, 8.

Men hvordan kan en kristen oppfylle sin forpliktelse overfor sine trosfeller hvis han driver bort fra hjorden? Heller ikke tilsynsmenn er immune mot fristelsen til å trakte etter materielle ting. Hva om en kristen gir etter for en slik fristelse?

 Nedtynget av livets bekymringer

Som vi har sett, kan det at vi strever for å dekke familiens grunnleggende fysiske behov, ofte føre til bekymring, og det kan svekke vårt syn på åndelige verdier. (Matt 13:22) Marek, som ble sitert tidligere, sier: «Da firmaet mitt gikk konkurs, bestemte jeg meg for å finne en godt betalt jobb i et annet land. Meningen var at jeg bare skulle være borte i tre måneder, men så ble det tre måneder til, og slik fortsatte det, og jeg var bare hjemme i kortere perioder. Min ikke-troende kone syntes situasjonen var vanskelig å takle.»

Det var imidlertid ikke bare familielivet som ble skadelidende. Marek forteller videre: «I tillegg til lange arbeidsdager i trykkende hete måtte jeg være sammen med vulgære personer som prøvde å utnytte folk. De oppførte seg som gangstere. Jeg ble deprimert og følte meg kuet. Jeg hadde ikke engang tid til å ta vare på meg selv, så hvordan skulle jeg da kunne hjelpe andre?»

De tragiske følgene av Mareks avgjørelse bør få oss til å stoppe opp og tenke. Det kan nok være at man tilsynelatende løser økonomiske problemer ved å flytte til et annet land, men vil ikke et slikt skritt føre til andre problemer? Hva ville for eksempel skje med din families åndelige og følelsesmessige ve og vel? Ville båndene til menigheten bli brutt? Ville det ikke frarøve deg det privilegium det er å tjene dine trosfeller? – 1. Tim 3:2–5.

Som du sikkert er klar over, trenger man ikke å arbeide utenlands for å bli oppslukt av arbeidet. Tenk på Jarosław og Beata. «Det hele begynte ganske uskyldig», sier han. «Da vi var nygift, startet vi opp en liten pølsebu på et sted hvor det var mye trafikk. Vi tjente gode penger, og det fikk oss til å utvide. Men vi jobbet lange dager, så vi kom ikke på alle møtene. Det gikk ikke lang tid før jeg sluttet som pioner og menighetstjener. Opprømt over alle de pengene vi tjente, åpnet vi en stor butikk og inngikk kompaniskap med en ikke-troende. Snart reiste jeg utenlands for å underskrive kontrakter verd mange millioner. Jeg var sjelden hjemme, og båndene til min kone og datteren vår ble svekket. Til slutt ble vi dysset i søvn åndelig sett av den blomstrende forretningen. Vi hadde ikke lenger kontakt med menigheten, og vi ofret ikke våre brødre en tanke.»

Hva kan vi lære av dette? Et ønske om å skape sitt eget «paradis» kan være besnærende. Det kan føre til at man blir selvtilfreds, og det kan til og med føre til at man mister «sine ytterkledninger», sin kristne identitet. (Åp 16:15) Vi kan bli isolert fra de brødrene som vi tidligere var i stand til å hjelpe.

Foreta en ærlig vurdering

«Noe slikt kunne aldri skje med meg», tenker vi kanskje. Men vi gjør alle vel i å tenke alvorlig over hvor mye vi egentlig har behov for. «Vi har ikke brakt noe inn i verden, og vi kan heller ikke føre noe ut», skrev Paulus. «Derfor, når vi har mat og klær og husly, skal vi være tilfreds med disse ting.» (1. Tim 6:7, 8) Levestandarden varierer riktignok fra land til land. Det som blir betraktet som et minimum i et industriland, blir kanskje betraktet som luksus i mange andre land.

Uansett hvordan standarden er der vi bor, bør vi tenke over det Paulus sier videre: «De som er bestemt på å bli rike, faller i fristelse og en snare og mange uforstandige og skadelige begjær, som styrter mennesker i tilintetgjørelse og ødeleggelse.» (1. Tim 6:9) En snare er skjult for byttet. Den er laget slik at den skal overrumple offeret. Hvordan kan vi unngå at «skadelige begjær» blir en snare for oss?

Hvis vi prioriterer riktig, kan vi få mer tid til Rikets interesser, deriblant personlig studium. Når vi studerer og ber om hjelp til å  anvende det vi lærer, kan vi bli ’fullt dugelige, fullstendig utrustet’ til å hjelpe andre. – 2. Tim 2:15; 3:17.

I flere år gikk kjærlige eldste inn for å bygge opp og oppmuntre Jarosław. Og han ble motivert til å gjøre radikale forandringer. Han sier: «I en samtale som ble utslagsgivende for meg, henviste de eldste til den bibelske beretningen om en rik ung mann som ville oppnå evig liv, men som ikke var villig til å gi avkall på sine materielle eiendeler. Så, på en taktfull måte, spurte de om jeg syntes at denne beretningen kunne anvendes på meg. Det var virkelig en tankevekker!» – Ordsp 11:28; Mark 10:17–22.

Jarosław foretok en ærlig vurdering av situasjonen og bestemte seg for å trekke seg ut av den godt betalte forretningen. Før det hadde gått to år, hadde han og familien gjenvunnet sin åndelige helse. Han tjener nå sine brødre som eldste. Han sier: «Når brødre blir så oppslukt av forretninger at de forsømmer sin åndelighet, trekker jeg fram mitt eget eksempel for å illustrere hvor uklokt det er å bli spent i ulikt åk med ikke-troende. Det er ikke lett å stå imot fristende tilbud og holde seg unna uærlige framgangsmåter.» – 2. Kor 6:14.

Også Marek lærte noe av bitter erfaring. Selv om den godt betalte jobben han hadde i utlandet, hjalp familien økonomisk sett, ble hans forhold til Gud og brødrene skadelidende. Med tiden revurderte han sine prioriteringer. «Min situasjon minnet etter hvert om det Baruk i gammel tid opplevde, han som ’fortsatte å søke store ting for seg selv’. Til slutt utøste jeg mitt hjerte for Jehova og fortalte ham om mine bekymringer, og nå føler jeg at jeg har gjenvunnet min åndelige likevekt.» (Jer 45:1–5) Marek trakter nå etter den ’gode gjerning’ det er å være tilsynsmann i menigheten. – 1. Tim 3:1.

Marek kommer med denne advarselen til dem som tenker på å reise til et annet land for å finne en jobb som er bedre betalt: «Når du reiser til et annet land, er det veldig lett å falle i denne onde verdens snarer. Når du ikke behersker språket, kan du ikke kommunisere med andre. Du kommer kanskje tilbake med penger, men du har også fått åndelige sår som det kan ta lang tid å lege.»

Når vi bevarer likevekten mellom verdslig arbeid og vår forpliktelse overfor våre brødre, vil vi lettere kunne behage Jehova. Og vi kan være et levende eksempel som kan motivere andre til å treffe en klok avgjørelse. De som er nedtynget, trenger støtte og medfølelse og brødre og søstre som er gode eksempler. De eldste og andre modne kristne i menigheten kan hjelpe sine trosfeller til å bevare likevekten og unngå å bli overmannet av livets bekymringer. – Hebr 13:7.

Vi må aldri svikte våre trosfeller ved å bli oppslukt av verdslig arbeid. (Fil 1:10) La oss i stedet være ’rike overfor Gud’ og sette Rikets interesser på førsteplassen. – Luk 12:21.

[Fotnote]

[Bilder på side 21]

Kommer ditt verdslige arbeid i veien for møtene?

[Bilder på side 23]

Verdsetter du de mulighetene du har til å hjelpe dine åndelige brødre og søstre?