Er du med på å gjøre møtene oppbyggende?
Er du med på å gjøre møtene oppbyggende?
«Når dere kommer sammen . . . La alt skje til oppbyggelse.» – 1. KOR 14:26.
1. Hva er et viktig formål med møtene, slik det blir vist i 1. Korinter, kapittel 14?
«DET var virkelig et oppbyggende møte!» Har du sagt noe lignende etter å ha vært på et møte i Rikets sal? Helt sikkert! Vi blir virkelig oppmuntret på menighetens møter, og det er ikke overraskende. Akkurat som på de første kristnes tid er et viktig formål med møtene nettopp at alle som er til stede, skal bli styrket åndelig sett. Legg merke til hvordan apostelen Paulus understreket det i sitt første brev til korinterne. I kapittel 14 sier han gang på gang at hvert innlegg på møtene bør ha det formålet – å være «til menighetens oppbyggelse». – Les 1. Korinter 14:3, 12, 26. *
2. (a) Hva er oppbyggende møter et resultat av? (b) Hvilket spørsmål skal vi drøfte?
2 Vi forstår at det at møtene er oppbyggende, først og fremst er et resultat av Guds ånds innflytelse. Vi begynner derfor
hvert eneste møte med en inderlig bønn til vår himmelske Far, Jehova, om at han må velsigne vårt samvær med sin hellige ånd. Men vi vet også at alle i menigheten kan være med på å gjøre møteprogrammet så oppbyggende som mulig. Hva er så noen av de skrittene vi personlig kan ta for at våre ukentlige møter i Rikets sal alltid skal være åndelig forfriskende og oppmuntrende?3. Hvor viktige er møtene våre?
3 For å finne svaret på det skal vi se på noen trekk ved møtene som de som leder dem, bør ha i tankene. Vi skal også se på hvordan menigheten som et hele kan bidra til at møtene blir oppbyggende for alle. Dette er noe vi er sterkt interessert i, for møtene våre er hellige sammenkomster. Ja, det å være til stede på møtene og delta i dem er viktige trekk ved vår tilbedelse av Jehova. – Sal 26:12; 111:1; Jes 66:22, 23.
Et møte som er tilrettelagt for bibelstudium
4, 5. Hva er formålet med Vakttårn-studiet?
4 Vi bør alle ønske å få fullt utbytte av det ukentlige Vakttårn-studiet. For at vi skal ha klart for oss hva som er det viktigste formålet med dette møtet, skal vi nå kaste et tilbakeblikk på noen av de justeringene som har vært gjort med Vakttårnet og studieartiklene.
5 Fra og med studieutgaven av Vakttårnet for 15. januar 2008 var det en viktig detalj som ble tatt med på forsiden. Har du lagt merke til den? Se nøye på forsiden av det bladet du nå holder i hånden. Der, ved foten av tårnet, ser du en oppslått bibel. Dette understreker hvorfor vi har Vakttårn-studiet. Det er for å studere Bibelen ved hjelp av dette bladet. Ja, på vårt ukentlige Vakttårn-studium blir Guds Ord «utlagt», og akkurat som på Nehemjas tid blir «betydningen angitt». – Neh 8:8; Jes 54:13.
6. (a) Hvilken justering ble gjort i forbindelse med Vakttårn-studiet? (b) Hva bør vi huske med hensyn til de skriftstedene som skal leses høyt?
6 Fordi det er Bibelen som er vår viktigste lærebok, ble det gjort en justering i forbindelse med Vakttårn-studiet. Det står «les» foran flere av skriftstedshenvisningene i studieartiklene. Vi blir alle oppfordret til å følge med i vår egen bibel når disse skriftstedene blir lest under møtet. (Apg 17:11) Hvorfor? Når vi ser Guds veiledning i vår egen bibel, gjør det sterkere inntrykk på oss. (Hebr 4:12) Før slike skriftsteder blir lest høyt, bør derfor han som leder møtet, gi alle i salen nok tid til å slå dem opp og følge med under lesningen.
Mer tid til å gi uttrykk for vår tro
7. Hva får vi mulighet til under Vakttårn-studiet?
7 En annen justering i forbindelse med studieartiklene har med lengden å gjøre. I de senere årene har disse artiklene vært kortere. Under Vakttårn-studiet bruker man derfor mindre tid på å lese avsnitt, slik at det blir mer tid til å kommentere. Flere i menigheten får nå mulighet til å gi offentlig uttrykk for sin tro ved for eksempel å besvare et av de trykte spørsmålene, anvende et skriftsted eller fortelle en kort opplevelse som illustrerer hvor forstandig det er å følge bibelske prinsipper. Noe tid bør også bli brukt på å drøfte illustrasjonene. – Les Salme 22:22; 35:18; 40:9.
8, 9. Hva er Vakttårn-studielederens oppgave?
8 Men det er bare hvis de som kommenterer, gir korte svar, og hvis han som leder møtet, ikke kommenterer så ofte selv, at det vil bli ekstra tid til større variasjon
i kommentarene. Så hva kan hjelpe studielederen til å finne den rette likevekt mellom det han selv sier, og kommentarene fra menigheten, slik at møtet blir oppbyggende for alle?9 La oss besvare det ved hjelp av en illustrasjon. Et godt ledet Vakttårn-studium er som en blomsterbukett som er en fryd for øyet. En stor bukett består av mange enkelte blomster, og på lignende måte blir det gitt mange forskjellige kommentarer på Vakttårn-studiet. Og akkurat som de enkelte blomstene i buketten kan ha forskjellig størrelse og farge, kan de kommentarene som blir gitt på møtet, variere i lengde og framføring. Og hvor kommer studielederen inn i bildet? De kommentarene han kommer med innimellom, er som de få grønne grenene som med omhu blir stukket inn i buketten. De dominerer ikke, men skaper helhet og struktur. Han som leder studiet, må huske at hans rolle ikke er å overskygge de andre, men å utfylle menighetens lovprisninger. Ja, når de mange
ulike kommentarene fra menigheten og de få, velvalgte kommentarene fra studielederen blir satt sammen med omhu, danner de en vakker bukett av ord som vil være til glede for alle som er til stede.’La oss alltid frambære et lovprisningsoffer for Gud’
10. Hvordan så de første kristne på menighetens møter?
10 Det Paulus skriver i 1. Korinter 14:26–33, gir oss innsikt i hvordan kristne møter ble ledet i det første århundre. En bibelkommentator skriver om disse versene: «Det som vi virkelig skal legge merke til hos den tidlige kristne menighet er at nesten alle må ha hatt følelsen av at de hadde både frihet og plikt til å delta med noe. De kom ikke til samlingene bare i den hensikt å være passive tilhørere. De kom ikke bare for å få, men for å gi.» (Din daglige studiebibel av William Barclay) Ja, de første kristne så på menighetens møter som muligheter til å gi uttrykk for sin tro. – Rom 10:10.
11. (a) Hva bidrar mye til at møtene blir oppbyggende, og hvorfor? (b) Hvilke forslag kan vi følge for å forbedre de kommentarene vi kommer med på møtene? (Se fotnoten.)
11 Når vi gir uttrykk for vår tro når vi er på møtene, bidrar vi mye til «menighetens oppbyggelse». Du er sikkert enig i at uansett hvor mange år vi har gått på møtene, er det fremdeles en stor glede å høre de kommentarene brødrene og søstrene kommer med. Vi blir rørt av et inderlig svar fra en eldre, trofast bror eller søster, vi føler oss oppløftet når en kjærlig eldste kommer med en innsiktsfull kommentar, og vi kan ikke la være å smile når et barn kommer med et spontant svar som vitner om oppriktig kjærlighet til Jehova. Ja, ved å kommentere er vi alle med på å gjøre møtene oppbyggende. *
12. (a) Hva kan vi lære av det Moses og Jeremia erfarte? (b) Hvilken rolle spiller bønn med hensyn til det å gi kommentarer?
12 For dem som er sjenerte eller litt engstelige av seg, kan det være en stor utfordring å kommentere på møtene. Hvis det er slik du har det, kan det kanskje hjelpe å huske at din situasjon ikke er uvanlig på noen måte. Selv slike trofaste tjenere for Gud som Moses og Jeremia gav uttrykk for at de ikke trodde at de kunne klare å snakke offentlig. (2. Mos 4:10; Jer 1:6) Men Jehova hjalp disse mennene i gammel tid til å lovprise ham offentlig. På lignende måte vil han hjelpe deg med å frambære lovprisningsofre. (Les Hebreerne 13:15.) Hvordan kan du få hjelp av Jehova til å overvinne din frykt for å kommentere på møtene? For det første må du forberede deg godt. For det andre må du vende deg til Jehova i bønn før du drar til Rikets sal, og spesielt be ham om å gi deg mot til å komme med en kommentar. (Fil 4:6) Du ber om noe som er «i samsvar med hans vilje», så du kan ha tillit til at han vil bønnhøre deg. – 1. Joh 5:14; Ordsp 15:29.
Møter som tar sikte på å ’oppbygge, oppmuntre og trøste’
13. (a) Hvilken virkning bør møtene ha på dem som er til stede? (b) Hvilket spørsmål er spesielt viktig for de eldste?
13 Paulus sier at et viktig formål med møtene er å ’oppbygge, oppmuntre og trøste’ dem som er til stede. * (1. Kor 14:3) Hva kan kristne eldste i dag gjøre for at de postene de har på møtene, virkelig skal tjene dette formålet? For å få svar på det skal vi se på et møte som Jesus arrangerte kort tid etter sin oppstandelse.
14. (a) Hva skjedde før et møte som Jesus arrangerte? (b) Hvorfor må apostlene ha blitt lettet da «Jesus trådte fram og talte til dem»?
14 Legg først merke til hva som skjedde før dette møtet. Like før Jesus ble henrettet, ’forlot apostlene ham og flyktet’, og som forutsagt ble de «spredt hver til sitt eget hus». (Mark 14:50; Joh 16:32) Deretter, etter sin oppstandelse, innbød Jesus de nedtrykte apostlene til et spesielt møte. * Og «de elleve disiplene drog til Galilea, til det fjellet som Jesus hadde truffet avtale med dem om». Da de kom dit, «trådte [Jesus] fram og talte til dem». (Matt 28:10, 16, 18) Forestill deg hvor lettet apostlene må ha blitt da Jesus tok dette initiativet! Hva var det Jesus drøftet med dem?
15. (a) Hva drøftet Jesus med apostlene, og hva gjorde han ikke? (b) Hvilken virkning hadde dette møtet på apostlene?
15 Jesus kom først med en opplysning: «All myndighet i himmelen og på jorden er blitt gitt meg.» Deretter gav han dem et oppdrag: «Gå derfor og gjør disipler.» Til slutt kom han med en kjærlig forsikring: «Jeg er med dere alle dager.» (Matt 28:18–20) Men la du merke til hva Jesus ikke gjorde? Han irettesatte ikke apostlene. Han brukte heller ikke dette møtet som en anledning til å dra deres motiver i tvil eller forsterke deres skyldfølelse ved å minne dem om at de en kort tid hadde vært svake i troen. Han forsikret dem i stedet på ny om sin og sin Fars kjærlighet ved å gi dem et viktig oppdrag. Hvilken virkning hadde dette på apostlene? De ble så oppbygd, oppmuntret og trøstet at de en tid etter dette møtet igjen var opptatt med «å undervise og å forkynne det gode budskap». – Apg 5:42.
16. Hvordan etterligner kristne eldste i vår tid Jesus for at møtene skal være oppmuntrende og styrkende?
16 De eldste i vår tid etterligner Jesus og ser på møtene som anledninger til å forsikre sine trosfeller om den aldri sviktende kjærlighet Jehova har til sitt folk. (Rom 8:38, 39) I de postene de eldste har på møtene, fokuserer de derfor på brødrenes sterke sider, ikke på deres svake sider. De drar ikke sine brødres motiver i tvil. Nei, ved det de sier, viser de at de betrakter sine trosfeller som mennesker som elsker Jehova og ønsker å gjøre det som er rett. (1. Tess 4:1, 9–12) Noen ganger kan det naturligvis være nødvendig at de eldste gir korrigerende veiledning til menigheten som et hele. Men hvis det bare er noen få som trenger å bli ’brakt i den rette tilstand’, er det som oftest best å gi slik veiledning i en privat samtale med dem det gjelder. (Gal 6:1; 2. Tim 2:24–26) Når de eldste taler til hele menigheten, går de inn for å gi ros når det er på sin plass. (Jes 32:2) De bestreber seg på å framføre sine poster på en slik måte at når møtet er slutt, føler alle at de er blitt oppmuntret og har fått ny styrke. – Matt 11:28; Apg 15:32.
En trygg havn
17. (a) Hvorfor er det viktigere enn noen gang at møtene våre er en trygg havn? (b) Hva kan du personlig gjøre for at møtene skal være oppbyggende? (Se rammen «Ti måter å gjøre møtene oppbyggende på for deg selv og andre».)
17 Etter hvert som Satans verden blir mer og mer undertrykkende, må vi passe på at møtene våre er en trygg havn – at alle som kommer dit, blir trøstet og oppbygd. (1. Tess 5:11) En søster som sammen med mannen sin opplevde en veldig vanskelig tid for noen år siden, forteller: «Det å være til stede i Rikets sal var som å bli holdt i Jehovas omsorgsfulle hender. I de timene vi var der, med våre kristne brødre og søstre rundt oss, følte vi at vi kunne kaste vår byrde på Jehova, og vi erfarte en indre ro.» (Sal 55:22) Måtte alle som kommer på møtene, føle seg oppmuntret og trøstet. La oss fortsette å gjøre vårt for at vi kan føle det slik. Ja, la oss fortsette å sørge for at møtene er oppbyggende.
[Fotnoter]
^ avsn. 1 Det var forutsagt at noen trekk ved møtene i det første århundre skulle opphøre. Det er for eksempel ingen av oss i dag som «taler i tunger» eller «profeterer». (1. Kor 13:8; 14:5) Men de retningslinjene Paulus kom med, gir oss likevel innsikt i hvordan møtene bør ledes i vår tid.
^ avsn. 11 Vakttårnet for 1. september 2003, sidene 19–22, inneholder mange forslag til hvordan vi kan forbedre våre kommentarer på møtene.
^ avsn. 13 En bibelordbok (Vine’s Expository Dictionary of Old and New Testament Words) sier at forskjellen mellom de greske ordene som er oversatt med «oppmuntre» og «trøste», er at det ordet som er oversatt med «trøste», betegner «en større grad av ømhet enn [oppmuntre]». – Jevnfør Johannes 11:19.
^ avsn. 14 Det kan ha vært denne anledningen Paulus senere siktet til da han sa at Jesus «viste . . . seg for mer enn fem hundre». – 1. Kor 15:6.
Hva svarer du?
• Hvor viktige er møtene våre?
• Hvordan bidrar de kommentarene som blir gitt på møtene, til «menighetens oppbyggelse»?
• Hva kan vi lære av et møte som Jesus hadde med sine etterfølgere?
[Studiespørsmål]
[Ramme/bilder på sidene 22 og 23]
TI MÅTER Å GJØRE MØTENE OPPBYGGENDE PÅ FOR DEG SELV OG ANDRE
Forbered deg. Når du på forhånd studerer det stoffet som skal gjennomgås i Rikets sal, vil du synes at møtene er mer interessante, og du vil bedre huske det som kommer fram.
Vær regelmessig til stede. Ettersom det er mer oppmuntrende for alle når møtedeltagelsen er god, spiller det en rolle om du er til stede eller ikke.
Kom presis. Hvis du har funnet deg en plass før programmet begynner, kan du delta i den innledende sangen og bønnen, som er en del av vår tilbedelse av Jehova.
Ha med deg alt du trenger. Ha med deg Bibelen og den eller de publikasjonene som skal brukes under møtet, slik at du kan følge med og få bedre tak i det som blir drøftet.
La deg ikke distrahere. Tekstmeldinger bør for eksempel leses etter møtet, ikke under møtet. På den måten holder du personlige gjøremål atskilt fra åndelige.
Delta. Når det er flere som kommenterer og gir uttrykk for sin tro, blir flere oppmuntret og oppbygd.
Gi korte kommentarer. Det gjør at så mange som mulig får anledning til å kommentere.
Ta oppdragene dine alvorlig. Forbered deg godt og øv på forhånd når du skal ha en elevtale på den teokratiske tjenesteskolen eller skal være med på en post på tjenestemøtet, og prøv å la være å si fra deg oppdraget.
Ros dem som deltar. Fortell dem som har et oppdrag på møtet, eller som kommer med kommentarer, hvor stor pris du setter på de anstrengelsene de gjør seg.
Vær omgjengelig. Ved å hilse vennlig på andre og delta i oppbyggende samtaler før og etter møtene vil du få enda større glede og utbytte av å være til stede.