Én hjord, én hyrde
Én hjord, én hyrde
«Dere som har fulgt meg, [skal] også selv sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.» – MATT 19:28.
1. Hvordan handlet Jehova med Abrahams etterkommere, og hvordan vet vi at han også brydde seg om mennesker fra andre nasjoner?
JEHOVA hadde Abraham kjær. Han viste derfor Abrahams etterkommere lojal kjærlighet. I over 1500 år betraktet han Israels nasjon, som stammet fra Abraham, som sitt utvalgte folk, sin ’spesielle eiendom’. (Les 5. Mosebok 7:6.) Betydde det at Jehova overhodet ikke brydde seg om dem som tilhørte andre nasjoner? Nei. Ikke-israelitter som ønsket å tilbe Jehova, kunne slutte seg til hans spesielle nasjon i løpet av denne tiden. Disse proselyttene ble betraktet som en del av nasjonen. De skulle behandles som brødre. (3. Mos 19:33, 34) Og de var forpliktet til å adlyde alle Jehovas lover. – 3. Mos 24:22.
2. Hvilken oppsiktsvekkende uttalelse kom Jesus med, og hvilke spørsmål oppstår på bakgrunn av det?
2 Jesus kom imidlertid med denne oppsiktsvekkende uttalelsen til jødene på hans tid: «Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til en nasjon som frambringer dets frukter.» (Matt 21:43) Hvem skulle utgjøre denne nye nasjonen, og hvordan blir vi som lever nå, berørt av denne forandringen?
Den nye nasjon
3, 4. (a) Hvordan viste apostelen Peter hvem som utgjør den nye nasjon? (b) Hvem er det som utgjør den nye nasjon?
3 Apostelen Peter viste tydelig hvem som utgjorde den nye nasjon. Han skrev følgende til sine kristne trosfeller: «Dere er ’en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, en hellig nasjon, et folk til spesiell eiendom, for at dere vidt og bredt skal forkynne hans dyder’ som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys.» (1. Pet 2:9) De kjødelige jødene som tok imot Jesus som Messias, var de første medlemmene av denne nye nasjonen, slik det var forutsagt. (Dan 9:27a; Matt 10:6) Senere kom også mange ikke-israelitter til, for Peter sa videre: «Én gang var dere ikke et folk, men nå er dere Guds folk.» – 1. Pet 2:10.
4 Hvem var det Peter snakket til her? I begynnelsen av sitt brev sier han: «[Gud gav] oss en ny fødsel til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en uforgjengelig og ubesmittet og uvisnelig arv. Den er gjemt i himlene for dere.» (1. Pet 1:3, 4) Så denne nye nasjonen består av salvede kristne, som har et himmelsk håp. De er «Guds Israel». (Gal 6:16) I et syn så apostelen Johannes at disse åndelige israelittene teller 144 000. De er blitt «kjøpt fra menneskene som en førstegrøde for Gud og for Lammet» for at de skal tjene som «prester» og «herske som konger sammen med [Jesus] i de tusen år». – Åp 5:10; 7:4; 14:1, 4; 20:6; Jak 1:18.
Et bilde på flere enn de salvede?
5. (a) Hvem sikter uttrykket «Guds Israel» til? (b) Hvordan vet vi at benevnelsen «Israel» ikke alltid har en begrenset betydning?
5 Det er tydelig at uttrykket «Guds Israel» i Galaterne 6:16 utelukkende sikter til de salvede kristne. Men har Jehova noen ganger brukt Israels nasjon som et bilde, eller en illustrasjon, på andre kristne enn de salvede? Vi finner svaret i det Jesus sa til sine trofaste apostler: «Jeg inngår en pakt med dere, liksom min Far har inngått en pakt med meg, om et rike, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner for å dømme Israels tolv stammer.» (Luk 22:28–30) Dette kommer til å skje «i gjenskapelsen», eller i tiden for fornyelse, under Kristi tusenårige styre. – Les Matteus 19:28; fotn.
6, 7. Hvem sikter uttrykket «Israels tolv stammer» til i Matteus 19:28 og Lukas 22:30?
6 De 144 000 skal tjene som konger, prester og dommere i himmelen under det tusenårige styre. (Åp 20:4) Hvem skal de dømme, og hvem skal de herske over? I Matteus 19:28 og Lukas 22:30 får vi vite at de skal dømme «Israels tolv stammer». Hvem er «Israels tolv stammer» et bilde på i denne sammenhengen? De står for alle dem som har et jordisk håp – de som viser tro på Jesu offer, men som ikke tilhører den kongelige presteklassen. (Levi stamme, prestestammen, var ikke med på listen over det kjødelige Israels tolv stammer.) Israels tolv stammer er altså i denne sammenhengen et bilde på dem som vil høste åndelig gagn av den prestetjeneste de 144 000 utfører. Selv om disse ikke er prester, er også de Guds folk, og Gud elsker dem og godtar dem. Det passer godt at de blir sammenlignet med hans folk i gammel tid.
7 Etter at apostelen Johannes hadde sett de 144 000 åndelige israelitter bli endelig beseglet før den store trengsel, så han også en talløs «stor skare . . . av alle nasjoner». (Åp 7:9) De kommer til å overleve den store trengsel og få leve under Kristi tusenårige styre. Under dette styret kommer milliarder av mennesker til å bli oppreist fra de døde. (Joh 5:28, 29; Åp 20:13) Alle disse kommer til å utgjøre de symbolske «Israels tolv stammer», som Jesus og hans 144 000 medregenter skal dømme. – Apg 17:31; 24:15; Åp 20:12.
8. Hvordan ble forholdet mellom de 144 000 og resten av menneskeheten forbilledlig framstilt ved det som foregikk på den årlige soningsdagen?
8 Dette forholdet mellom de 144 000 og resten av menneskeheten ble forbilledlig framstilt ved det som foregikk på den årlige soningsdagen. (3. Mos 16:6–10) Det første øverstepresten skulle gjøre, var å ofre en okse som syndoffer «for seg og sitt hus». Jesu offer blir følgelig først anvendt til gagn for hans hus av underprester, de som skal tjene sammen med ham i himmelen. På soningsdagen ble det dessuten skaffet til veie to geiter med tanke på de andre israelittenes synder. I denne sammenhengen, hvor prestestammen er et bilde på de 144 000, er resten av Israel et bilde på alle dem som har et jordisk håp. Dette viser at benevnelsen «Israels tolv stammer» i Matteus 19:28 ikke sikter til Jesu åndsavlede underprester, men til alle andre som viser tro på Jesu offer. *
9. Hvem er prestene i Esekiels syn av templet et bilde på, og hvem er de ikke-prestelige israelittene et bilde på?
9 La oss se på et annet eksempel. Profeten Esekiel fikk et omfattende syn av Jehovas tempel. (Esek, kap. 40–48) I dette synet arbeidet prestene i templet. De skulle undervise folket og formidle veiledning og tilrettevisning fra Jehova. (Esek 44:23–31) I det samme synet kom de som tilhørte de forskjellige stammene, for å tilbe og frambære ofre. (Esek 45:16, 17) I denne sammenhengen er følgelig prestene et bilde på de salvede, mens israelittene fra de ikke-prestelige stammene er et bilde på dem som har et jordisk håp. Synet framhever at de to gruppene arbeider sammen i enhet, og at presteklassen tar ledelsen i den rene tilbedelse.
10, 11. (a) Hvilken trosstyrkende oppfyllelse av Jesu ord har vi sett? (b) Hvilket spørsmål oppstår når det gjelder de andre sauer?
10 Jesus snakket om «andre sauer», som ikke skulle være av samme ’kve’ som den «lille hjord» av hans salvede etterfølgere. (Joh 10:16; Luk 12:32) Han sa: «Også dem må jeg føre, og de skal høre min røst, og de skal bli én hjord, én hyrde.» Hvor trosstyrkende har det ikke vært å se disse ordene gå i oppfyllelse! To grupper av mennesker er blitt ført sammen – den lille gruppen av salvede og den store skare av andre sauer. (Les Sakarja 8:23.) Selv om de andre sauer ikke tjener i det åndelige tempels indre forgård, tjener de i dette templets ytre forgård.
11 Men hvis det er slik at Jehova noen ganger bruker ikke-prestelige medlemmer av det gamle Israel som et bilde på de andre sauer, kan vi spørre: Bør også de som har et jordisk håp, forsyne seg av minnehøytidens symboler? Vi skal nå ta for oss svaret på det spørsmålet.
Den nye pakt
12. Hvilken ny ordning ble forutsagt av Jehova?
12 Jehova forutsa at det skulle komme en ny ordning som skulle gjelde for hans folk, da han sa: «Dette er den pakt som jeg skal slutte med Israels hus etter de dager . . . Jeg vil legge min lov i deres indre, og i deres hjerte skal jeg skrive den. Og jeg vil bli deres Gud, og de skal bli mitt folk.» (Jer 31:31–33) Ved hjelp av denne nye pakten skulle Jehovas løfte til Abraham få en strålende og varig oppfyllelse. – Les 1. Mosebok 22:18.
13, 14. (a) Hvem er parthavere i den nye pakt? (b) Hvem nyter godt av den nye pakt, og hva vil det si at de «holder fast ved» pakten?
13 Jesus viste til denne nye pakten kvelden før sin død, da han sa: «Dette beger betyr den nye pakt i kraft av mitt blod, som skal utøses til gagn for dere.» (Luk 22:20; 1. Kor 11:25) Er alle de kristne tatt inn i den nye pakt? Nei. Det er bare noen av dem som er parthavere i den nye pakt, i likhet med apostlene, som drakk av begeret den kvelden. * Jesus inngikk også en annen pakt med dem om at de skulle regjere sammen med ham i hans rike. – Luk 22:15, 16, 28–30.
14 Hva med dem som skal bo på jorden under hans rikes styre? De nyter godt av den nye pakt. (Gal 3:8, 9) Selv om de ikke er parthavere, kan det sies at de «holder fast ved» pakten ved at de retter seg etter dens krav, slik det ble forutsagt av profeten Jesaja: «De fremmede som har sluttet seg til Jehova for å tjene ham og for å elske Jehovas navn, for å bli tjenere for ham, alle som holder sabbaten, så de ikke vanhelliger den, og som holder fast ved min pakt, også dem vil jeg føre til mitt hellige fjell og la dem fryde seg i mitt bønnens hus.» Jehova sier deretter: «For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkene.» – Jes 56:6, 7.
Hvem bør forsyne seg?
15, 16. (a) Hvilket privilegium viser Paulus at parthaverne i den nye pakt får del i? (b) Hva er grunnen til at de som har et jordisk håp, ikke forsyner seg av minnehøytidens symboler?
15 De som er parthavere i den nye pakt, «har frimodighet når det gjelder veien inn til det hellige sted». (Les Hebreerne 10:15–20.) De skal «få et rike som ikke kan rystes». (Hebr 12:28) Disse, som skal være konger og prester i himmelen sammen med Jesus Kristus, er følgelig de eneste som bør drikke av det «begeret» som representerer den nye pakt. Det er de som er lovt bort til ekteskap med Lammet. (2. Kor 11:2; Åp 21:2, 9) Alle de andre som er til stede ved den årlige feiringen av minnehøytiden, er respektfulle iakttakere og forsyner seg ikke av symbolene.
16 Paulus hjelper oss også til å forstå at de som har et jordisk håp, ikke skal forsyne seg av minnehøytidens symboler. Han sa til salvede kristne: «For så ofte som dere spiser dette brød og drikker dette beger, fortsetter dere å forkynne Herrens død, inntil han kommer.» (1. Kor 11:26) Når er det Herren «kommer»? Det er når han kommer for å hente den siste av dem som tilhører hans salvede brudeklasse, til deres hjem i himmelen. (Joh 14:2, 3) Det er tydelig at den årlige feiringen av Herrens aftensmåltid ikke kommer til å fortsette i det uendelige. De «som er igjen» av kvinnens ætt på jorden, vil fortsette å delta i dette måltidet helt til de alle har mottatt sin himmelske belønning. (Åp 12:17) Hvis de som skal leve evig på jorden, også skulle ha rett til å forsyne seg av symbolene, ville det ha vært nødvendig å fortsette å feire Herrens aftensmåltid i all evighet.
«De skal i sannhet bli mitt folk»
17, 18. Hvordan er profetien i Esekiel 37:26, 27 blitt oppfylt?
17 Jehova forutsa enheten blant sitt folk med disse ordene: «Jeg vil slutte en fredspakt med dem; en pakt som varer til uavgrenset tid, skal det være med dem. Og jeg vil gi dem et sted og gjøre dem tallrike og sette min helligdom midt iblant dem til uavgrenset tid. Og min bolig skal i sannhet vise seg å være over dem, og jeg skal visselig bli deres Gud, og de skal bli mitt folk.» – Esek 37:26, 27.
18 Alle som tilhører Guds folk, har det store privilegium at de kan høste gagn av oppfyllelsen av dette enestående løftet, denne pakten om kristen fred. Ja, Jehova har garantert fred for alle sine lydige tjenere. Hans ånds frukt kommer tydelig til uttrykk blant dem. Hans helligdom, som her står for den rene, kristne tilbedelse, er midt iblant dem. De er virkelig blitt hans folk, for de har forlatt alle former for avgudsdyrkelse, og Jehova er den eneste Gud de tilber.
19, 20. Hvem blir regnet med blant dem som Jehova kaller ’sitt folk’, og hva blir mulig som følge av den nye pakt?
19 Det har virkelig vært spennende å være vitne til foreningen av disse to gruppene i vår tid! Selv om den stadig voksende store skare ikke har et himmelsk håp, ser de det som en ære å samarbeide med dem som har det. De har sluttet seg til Guds Israel. De blir derfor regnet med blant dem som Jehova kaller ’sitt folk’. Denne profetien blir oppfylt på dem: «Mange nasjoner skal visselig slutte seg til Jehova på den dagen, og de skal i sannhet bli mitt folk, og jeg vil bo i din midte.» – Sak 2:11; 8:21; les Jesaja 65:22; Åpenbaringen 21:3, 4.
20 Jehova har gjort alt dette mulig ved hjelp av den nye pakt. Millioner som i åndelig forstand er fremmede, er blitt en del av den nasjon som Jehova viser sin gunst. (Mi 4:1–5) De ønsker å fortsette å holde fast ved denne pakten ved å godta og adlyde dens krav. (Jes 56:6, 7) Sammen med Guds Israel kan de derved glede seg over vedvarende fred, noe som virkelig er en velsignelse. Måtte du være blant dem – nå og i all evighet!
[Fotnoter]
^ avsn. 8 På lignende måte er det først og fremst de salvede som blir omtalt som «menigheten». (Hebr 12:23) Men ordet «menigheten» kan ha en annen betydning og sikte til alle de kristne, uansett hvilket håp de har. – Se Vakttårnet for 15. april 2007, sidene 21–23.
^ avsn. 13 Jesus er Mellommannen for denne pakten og ikke en av parthaverne. Som Mellommann forsynte han seg åpenbart ikke av symbolene.
Husker du?
• Hvem er «Israels tolv stammer» som de 144 000 skal dømme?
• Hvilken rolle har de salvede i den nye pakt, og hvordan nyter de andre sauer godt av denne pakten?
• Skal alle de kristne forsyne seg av minnehøytidens symboler?
• Hvilken enhet skulle ifølge Bibelen gjøre seg gjeldende i vår tid?
[Studiespørsmål]
[Illustrasjon/bilder på side 25]
(Se den trykte publikasjonen)
Mange tjener nå sammen med Guds Israel
1950 | 373 430
1970 | 1 483 430
1990 | 4 017 213
2009 | 7 313 173