Å høre Jehova til – en ufortjent godhet
Å høre Jehova til – en ufortjent godhet
’Vi hører Jehova til.’ – ROM 14:8.
1, 2. (a) Hvilket privilegium har vi? (b) Hvilke spørsmål skal vi drøfte?
ISRAELS nasjon ble tilbudt et enestående privilegium da Jehova sa til dem: «Dere [skal] i sannhet bli min spesielle eiendom blant alle andre folk.» (2. Mos 19:5) Medlemmene av den kristne menighet har også den ære å tilhøre Jehova. (1. Pet 2:9; Åp 7:9, 14, 15) Det er et privilegium som vi kan ha glede av i all evighet.
2 Det å tilhøre Jehova er ikke bare et privilegium; det medfører også ansvar. Noen spør kanskje: Vil jeg klare å gjøre det Jehova venter av meg? Kommer han til å forkaste meg hvis jeg skulle begå en synd? Vil det at jeg tilhører Jehova, føre til at jeg mister min frihet? Det er spørsmål som vi bør tenke nærmere over. Men det er et annet spørsmål vi bør se på først: Hvilke goder oppnår vi ved å tilhøre Jehova?
Det bringer glede å tilhøre Jehova
3. Hva oppnådde Rahab som følge av at hun valgte å tjene Jehova?
3 Er det noen fordeler ved å tilhøre Jehova? Tenk på Rahab, en prostituert kvinne som bodde i Jeriko i gammel tid. Hun var sikkert blitt opplært i kanaaneernes fordervede gudsdyrkelse fra barndommen. Men da hun hørte om de seirene Jehova hadde gitt Israel, forstod hun at Jehova er den sanne Gud. Hun risikerte derfor livet for å beskytte Guds utvalgte folk og la sin framtid i deres hender. Bibelen sier: «Ble ikke også skjøgen Rahab på samme måte erklært rettferdig ved gjerninger, etter at hun hadde tatt gjestfritt imot sendebudene og sendt dem ut en annen vei?» (Jak 2:25) Tenk på hva hun oppnådde ved å bli en del av Guds rene folk, et folk som var opplært i kjærlighetens og rettferdighetens veier av Guds lov. Tenk på hvor glad hun må ha vært for at hun hadde lagt sitt tidligere liv bak seg! Hun giftet seg med en israelitt og oppdrog den sønnen de fikk, Boas, til å bli en fremtredende tjener for Gud. – Jos 6:25; Rut 2:4–12; Matt 1:5, 6.
4. Hvilket gagn hadde Rut av at hun valgte å tjene Jehova?
4 Moabittinnen Rut var også en som valgte å tjene Jehova. Som ung hadde hun trolig tilbedt Kemosj og andre av moabittenes guder, men hun lærte den sanne Gud, Jehova, å kjenne, og hun giftet seg med en israelitt som hadde søkt tilflukt i hennes land. (Les Rut 1:1–6.) Senere, da Rut og hennes svigerinne, Orpa, hadde begitt seg av sted til Betlehem sammen med sin svigermor, No’omi, oppfordret No’omi de to unge kvinnene til å dra tilbake til sitt hjemland, for det ville ikke bli lett for dem å bosette seg i Israel. Orpa vendte «tilbake til sitt folk og sine guder», men Rut gjorde ikke det. Hun handlet i samsvar med sin tro og visste hvem hun ville tilhøre. Hun sa til No’omi: «Be meg ikke om å forlate deg, om å vende tilbake og ikke følge deg; for dit du går, skal jeg gå, og der du tilbringer natten, skal jeg tilbringe natten. Ditt folk skal være mitt folk, og din Gud skal være min Gud.» (Rut 1:15, 16) Fordi Rut valgte å tjene Jehova, fikk hun nyte godt av hans lov, som inneholdt spesielle bestemmelser som var til gagn for enker og fattige og dem som ikke eide jord. Under Jehovas vinger fant hun lykke, beskyttelse og trygghet.
5. Hva har du lagt merke til når det gjelder dem som trofast tjener Jehova?
5 Du kjenner kanskje noen som har tjent Jehova trofast i flere tiår etter at de innviet seg til ham. Spør dem om hvilke goder de synes at det har ført til for dem. Det er ingen som lever et helt problemfritt liv, men kjensgjerningene støtter fullt ut det salmisten sa: «Lykkelig er det folk hvis Gud er Jehova!» – Sal 144:15.
Jehova er rimelig
6. Hvorfor må vi ikke være redd for at vi ikke skal klare å gjøre det Jehova venter av oss?
6 Du har kanskje lurt på om du vil klare å gjøre det Jehova venter av deg. Det er lett å bli overveldet ved tanken på å skulle tjene Jehova, leve i samsvar med hans lov og tale i hans navn. Moses, for eksempel, følte seg inkompetent da han ble sendt for å tale til israelittene og til Egypts konge. Men Jehova stilte ikke urimelige krav til ham. Han ’lærte ham hva han skulle gjøre’. (Les 2. Mosebok 3:11; 4:1, 10, 13–15.) Fordi Moses tok imot den hjelpen han ble tilbudt, erfarte han den glede det gir å gjøre Jehovas vilje. Jehova er like rimelig med hensyn til det han venter av oss. Han vet at vi er ufullkomne, og han vil hjelpe oss. (Sal 103:14) Å tjene Jehova som en etterfølger av Jesus er ikke overveldende. Det er noe som gir styrke, for det at vi gjør det, er til gagn for andre og gleder Jehovas hjerte. Jesus sa: «Kom til meg, . . . så vil jeg gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte.» – Matt 11:28, 29.
7. Hvorfor kan du være sikker på at Jehova vil hjelpe deg til å gjøre det han venter av deg?
7 Så lenge vi stoler på at Jehova vil styrke oss, vil han alltid sørge for at vi får den oppmuntringen vi trenger. Jeremia, for eksempel, var tydeligvis ikke så frimodig av seg. Så da han fikk i oppdrag å være Jehovas profet, sa han: «Akk, Suverene Herre Jehova! Se, jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal tale, for jeg er bare en gutt.» Senere sa han til og med: «Jeg skal ikke lenger tale i hans navn.» (Jer 1:6; 20:9) Men med oppmuntring fra Jehova forkynte Jeremia et upopulært budskap i 40 år. Jehova kom flere ganger med denne forsikringen: «Jeg er med deg, for å frelse deg og for å utfri deg.» – Jer 1:8, 19; 15:20.
8. Hvordan viser vi at vi setter vår lit til Jehova?
8 Akkurat som Jehova styrket Moses og Jeremia, kan han hjelpe oss til å gjøre det han venter av de kristne i dag. Nøkkelfaktoren er å stole på ham. Bibelen sier: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand. Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.» (Ordsp 3:5, 6) Vi viser at vi setter vår lit til Jehova, når vi benytter oss av den hjelpen han gir oss gjennom sitt Ord og gjennom menigheten. Hvis vi lar Jehova lede våre skritt, er det ingenting som vil kunne hindre oss i å være trofaste mot ham.
Jehova har omsorg for sitt folk som enkeltpersoner
9, 10. Hva slags beskyttelse gir Salme 91 løfte om?
9 Noen som vurderer å innvie seg til Jehova, har tenkt at de kanskje kan komme til å synde, bli uverdige og bli forkastet av ham. Men vi kan være glad for at Jehova gir oss all den beskyttelse vi trenger for å verne om vårt dyrebare forhold til ham. La oss se hvordan det kommer til uttrykk i Salme 91.
10 Salmen begynner slik: «Den som bor i Den Høyestes skjul, vil finne ly under Den Allmektiges skygge. Jeg vil si til Jehova: ’Du er min tilflukt og min borg, min Gud, som jeg vil sette min lit til.’ For han skal fri deg fra fuglefangerens felle.» (Sal 91:1–3) Legg merke til at Jehova lover å beskytte dem som elsker ham og setter sin lit til ham. (Les Salme 91:9, 14.) Hva slags beskyttelse siktet han til? Sant nok beskyttet Jehova noen av sine tjenere i gammel tid i fysisk forstand – i noen tilfeller for å bevare den slektslinjen som førte fram til den lovte Messias. Men mange andre trofaste menn og kvinner ble fengslet, torturert og drept i djevelske forsøk på å få dem til å være troløse. (Hebr 11:34–39) Jehova beskyttet dem i åndelig forstand mot faren for at de skulle bryte sin ulastelighet, og det gav dem det nødvendige mot til å holde ut. Salme 91 kan derfor forstås som et løfte om åndelig beskyttelse.
11. Hva er «Den Høyestes skjul», og hvem blir beskyttet av Gud der?
11 «Den Høyestes skjul», som salmisten nevner, er følgelig et billedlig sted hvor vi kan søke åndelig beskyttelse. De som bor hos Gud som hans gjester, blir beskyttet mot alt og alle som truer deres tro og deres kjærlighet til ham. (Sal 15:1, 2; 121:5) Det er et «skjul»; de som ikke har tro, kan ikke se det. Her beskytter Jehova mennesker som i virkeligheten sier: ’Du er min Gud, som jeg vil sette min lit til.’ Hvis vi holder oss på dette tilfluktsstedet, trenger vi ikke å bekymre oss unødig for at vi skal miste Guds gunst ved å gå i en av Satans, «fuglefangerens», feller.
12. Hvilke farer truer vårt forhold til Gud?
12 Hvilke farer er det som truer vårt dyrebare forhold til Gud? Salmisten nevner flere farer, deriblant «pesten som vandrer i mørket, . . . [og] tilintetgjørelsen som herjer ved middagstid». (Sal 91:5, 6) ’Fuglefangeren’ har lokket mange i fellen ved hjelp av et selvisk ønske om uavhengighet. (2. Kor 11:3) Andre blir fanget ved at han fremmer grådighet, stolthet og materialisme. Andre igjen fører han på avveier ved hjelp av ’filosofier og tomt bedrag’, som patriotisme, evolusjonsteorien og falsk religion. (Kol 2:8) Og mange har gått i den fellen som seksuell umoral utgjør. Slike plager, som kan skade oss i åndelig forstand, har fått millioner til å miste sin kjærlighet til Gud. – Les Salme 91:7–10; Matt 24:12.
Vern om din kjærlighet til Gud
13. Hvordan beskytter Jehova oss mot farer som truer vårt åndelige ve og vel?
13 Hvordan beskytter Jehova sitt folk mot disse åndelige farene? Salmen sier: «Han skal gi sine engler befaling om deg, om å vokte deg på alle dine veier.» (Sal 91:11) Engler leder og beskytter oss, slik at vi kan forkynne det gode budskap. (Åp 14:6) Og kristne eldste beskytter oss mot å bli bedratt av falske resonnementer ved at de holder seg nøye til Bibelen når de underviser. De kan gi personlig hjelp til enhver som kjemper med å overvinne verdslige holdninger. (Tit 1:9; 1. Pet 5:2) Og «den tro og kloke slave» skaffer til veie åndelig føde for å beskytte oss mot evolusjonsteorien, umoralske fristelser, det å trakte etter rikdom og en fremtredende stilling og en rekke andre skadelige ting. (Matt 24:45) Hva har hjulpet deg til å motstå noen av disse farene?
14. Hvordan kan vi benytte oss av den beskyttelse Gud gir?
14 Hva må vi gjøre for å bli værende i Guds beskyttende «skjul»? Akkurat som vi hele tiden må beskytte oss mot fysiske farer, for eksempel ulykker, forbrytere og smittsomme sykdommer, må vi hele tiden beskytte oss mot åndelige farer. Vi må derfor regelmessig dra nytte av den veiledningen Jehova gir oss gjennom våre publikasjoner og på møtene og stevnene. Vi søker råd hos de eldste. Og er ikke også de forskjellige egenskapene som vi finner hos våre kristne brødre og søstre, til gagn for oss? Jo, samvær med menigheten hjelper oss til å bli vise. – Ordsp 13:20; les 1. Peter 4:10.
15. Hvorfor kan vi stole på at Jehova kan beskytte oss mot hva som helst som kunne føre til at vi mistet hans godkjennelse?
15 Vi har ingen grunn til å tvile på at Jehova kan beskytte oss mot hva som helst som kunne føre til at vi mistet hans godkjennelse. (Rom 8:38, 39) Han har beskyttet menigheten mot mektige religiøse og politiske fiender som vanligvis har hatt som mål, ikke å drepe oss, men å skille oss fra vår hellige Gud. Han har holdt sitt løfte: «Ikke noe som helst våpen som blir formet mot deg, skal ha framgang.» – Jes 54:17.
Hvem gir oss frihet?
16. Hvorfor kan ikke verden tilby oss frihet?
16 Vil det at vi tilhører Jehova, berøve oss friheten? Nei, men hvis vi hadde tilhørt verden, ville det ha berøvet oss friheten. Verden er fremmedgjort for Jehova og blir styrt av en grusom gud som undertrykker folk. (Joh 14:30) Satans verden bruker for eksempel økonomisk press for å berøve folk friheten. (Jevnfør Åpenbaringen 13:16, 17.) Synden har også en bedragersk makt til å gjøre folk til sine slaver. (Joh 8:34; Hebr 3:13) Så selv om de som ikke tror, lover frihet når de oppmuntrer til en livsførsel som er i strid med Jehovas lære, vil enhver som hører på dem, snart oppdage at de er blitt gjort til slaver under en syndig og nedverdigende livsstil. – Rom 1:24–32.
17. Hvilken frihet tilbyr Jehova oss?
17 På den annen side vil Jehova frigjøre oss fra alt som kan skade oss, hvis vi overgir oss til ham. Vi har det på visse måter slik som en person som legger sitt liv i en dyktig kirurgs hender for at han skal gjøre ham frisk fra en livstruende sykdom. Vi har alle en livstruende sykdom – arvesynden. Bare hvis vi overgir oss til Jehova på grunnlag av Kristi offer, kan vi ha håp om å unnslippe virkningene av synden og få leve evig. (Joh 3:36) Vår tillit til kirurgen blir gjerne større etter hvert som vi får bedre kjennskap til hans omdømme. På lignende måte får vi større tillit til Jehova etter hvert som vi lærer mer om ham. Vi fortsetter derfor å studere hans Ord omhyggelig, for det vil hjelpe oss til å elske ham på en måte som driver ut enhver frykt for å tilhøre ham. – 1. Joh 4:18.
18. Hva vil de som tilhører Jehova, erfare?
18 Jehova gir alle mennesker frihet til å velge. Hans Ord sier: «Du må velge livet for at du skal kunne bli i live, du og ditt avkom, ved å elske Jehova din Gud.» (5. Mos 30:19, 20) Han vil at vi skal gi uttrykk for vår kjærlighet til ham ved at vi av egen fri vilje velger å tjene ham. Det at vi tilhører den Gud som vi elsker, vil ikke berøve oss friheten, men tvert imot gjøre oss lykkelige nå og i framtiden.
19. Hvorfor er det at vi tilhører Jehova, et uttrykk for ufortjent godhet fra hans side?
19 Som syndere fortjener vi ikke å tilhøre en fullkommen Gud. Det er bare Guds ufortjente godhet som gjør det mulig. (2. Tim 1:9) Paulus skrev: «Om vi lever, lever vi for Jehova, og også om vi dør, dør vi for Jehova. Derfor, om vi lever, og også om vi dør, hører vi Jehova til.» (Rom 14:8) Vi kommer aldri til å angre på at vi har valgt å tilhøre Jehova.
Hva svarer du?
• Hva er noen av de godene vi oppnår ved å tilhøre Jehova?
• Hva er grunnen til at vi er i stand til å gjøre det Gud venter av oss?
• Hvordan sørger Jehova for at hans tjenere blir beskyttet?
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 8]
Spør andre om hva det har betydd for dem at de tilhører Jehova
[Bilde på side 10]
På hvilke måter beskytter Jehova oss?