Bevar din lojalitet med et forent hjerte

«Jeg skal vandre i din sannhet. Foren mitt hjerte til å frykte ditt navn.» — SAL. 86: 11.

1, 2. a) Hva kan ifølge Salme 86: 2, 11 hjelpe oss til å forbli trofaste mot Jehova når vi møter prøver og fristelser? b) Når bør vi framelske et ønske om å være lojal av hele vårt hjerte?

HVA er grunnen til at noen kristne som i årevis har vært trofaste og utholdt både fengsling og forfølgelse, senere gir etter for materialisme? Svaret har å gjøre med vårt symbolske hjerte — hvordan vi er innerst inne. Salme 86 viser at det er en sammenheng mellom lojalitet og et forent hjerte — et helt hjerte, et hjerte som ikke er delt. «Å, vokt min sjel, for jeg er lojal,» bad salmisten David. «Frels din tjener — du er min Gud — som setter sin lit til deg.» David bad også: «Lær meg, Jehova, din vei. Jeg skal vandre i din sannhet. Foren mitt hjerte til å frykte ditt navn.» — Sal. 86: 2, 11.

² Hvis vi ikke stoler på Jehova av hele vårt hjerte, kommer bekymringer og ting vi føler oss tiltrukket av, til å svekke vår lojalitet mot den sanne Gud. Selviske lyster er i likhet med landminer skjult under den veien vi går på. Selv om vi kan ha vært trofaste mot Jehova under vanskelige forhold, kan vi bli offer for Satans snarer. Det er viktig at vi framelsker et ønske om å være lojal mot Jehova av hele vårt hjerte nå, før vi møter prøver og fristelser. «Vokt ditt hjerte mer enn alt annet som skal voktes, for ut fra det går livets kilder,» sier  Bibelen. (Ordsp. 4: 23) I den forbindelse kan vi lære noe viktig av det som skjedde med en profet fra Juda som Jehova sendte til kong Jeroboam i Israel.

«La meg få gi deg en gave»

3. Hvordan reagerte Jeroboam på det domsbudskapet som Guds profet overbrakte?

³ Prøv å se for deg situasjonen: Den sanne Guds mann har nettopp overbrakt et sviende budskap til kong Jeroboam, som har innført kalvedyrkelse i det nordlige tistammeriket Israel. Kongen blir rasende. Han gir sine menn ordre om å gripe profeten. Men Jehova er med sin tjener. Den hånden som kongen i sinne har rakt ut, tørker straks inn, og avgudsalteret revner. Plutselig forandrer Jeroboam holdning. Han sier til profeten: «Jeg ber deg, gjør Jehova din Guds ansikt mildere stemt og be for meg, så min hånd kan bli frisk igjen.» Profeten ber, og kongens hånd blir helbredet. — 1. Kong. 13: 1—6.

4. a) Hvorfor var kongens tilbud virkelig en prøve på profetens lojalitet? b) Hva svarte profeten?

⁴ Jeroboam sier så til den sanne Guds mann: «Kom, bli med meg hjem og få noe å styrke deg på, og la meg få gi deg en gave.» (1. Kong. 13: 7) Hva skal profeten gjøre nå? Bør han ta imot kongens vennlige tilbud etter å ha overbrakt ham et domsbudskap? (Sal. 119: 113) Eller bør han avslå innbydelsen, selv om det ser ut til at kongen angrer? Jeroboam har helt sikkert midler til å overøse sine venner med kostbare gaver. Hvis Guds profet har et skjult ønske om å skaffe seg materielle ting, vil kongens tilbud sannsynligvis utgjøre en stor fristelse. Men Jehova har befalt profeten: «Du skal ikke spise brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du kom.» Profeten svarer derfor kongen uten å nøle: «Om du gav meg halvparten av ditt hus, ville jeg ikke bli med deg og spise brød eller drikke vann på dette stedet.» Og profeten forlater Betel en annen vei. (1. Kong. 13: 8—10) Hva kan vi lære av profetens avgjørelse når det gjelder det å være lojal av hele sitt hjerte? — Rom. 15: 4.

’Vær tilfreds’

5. Hvordan kan materialisme sette vår lojalitet på prøve?

⁵ En skulle kanskje ikke tro at materialisme kan sette vår lojalitet på prøve, men det er faktisk mulig. Har vi tillit til Jehovas løfte om at han skal gi oss det vi virkelig trenger? (Matt. 6: 33; Hebr. 13: 5) Kan vi klare oss uten noen av «livets goder» som vi for øyeblikket ikke har råd til, i stedet for å streve etter å oppnå dem for enhver pris? (Les Filipperne 4: 11—13.) Føler vi oss fristet til å gi avkall på teokratiske privilegier for å få det vi ønsker oss nå? Kommer det å tjene Jehova lojalt på førsteplassen i vårt liv? Svarene på disse spørsmålene vil for en stor del avhenge av om vi er helhjertet i vår tjeneste for Gud eller ikke. Apostelen Paulus skrev: «Den er . . . et middel til stor vinning, denne gudhengivenheten sammen med viljen til å klare seg med det en har. For vi har ikke brakt noe inn i verden, og vi kan heller ikke føre noe ut. Derfor, når vi har mat og klær og husly, skal vi være tilfreds med disse ting.» — 1. Tim. 6: 6—8.

6. Hvilke ’gaver’ kan vi få tilbud om, og hva kan hjelpe oss til å avgjøre om vi skal ta imot dem?

⁶ Sett at sjefen vår tilbyr oss en forfremmelse som medfører høyere lønn og andre fordeler. Eller kanskje vi vet at vi kan oppnå større økonomiske fordeler hvis vi flytter til et annet land eller sted for å arbeide der. Til å begynne med kan slike muligheter se ut til å være en velsignelse fra Jehova. Men bør vi ikke granske våre motiver før vi treffer en avgjørelse? Det vi i første rekke bør være opptatt av, er hvordan den avgjørelsen vi treffer, vil berøre vårt forhold til Jehova.

7. Hvorfor er det viktig å bekjempe materielle ønsker?

⁷ Satans ordning arbeider iherdig for å fremme materialisme. (Les 1. Johannes 2: 15, 16.) Djevelens mål er å forderve vårt hjerte.  Vi må derfor granske vårt hjerte for å oppdage eventuelle materialistiske ønsker og bekjempe dem. (Åp. 3: 15—17) Jesus hadde ingen problemer med å avslå Satans tilbud om alle verdens riker. (Matt. 4: 8—10) Han sa: «Hold øynene åpne og vokt dere for all slags begjærlighet, for selv om noen har overflod, kommer ikke hans liv av de ting han eier.» (Luk. 12: 15) Lojalitet vil hjelpe oss til å stole mer på Jehova enn på oss selv.

En gammel profet «bedrog ham»

8. Hvordan ble Guds profets lojalitet satt på prøve?

⁸ Det ville ha gått bra med Guds profet hvis han hadde dratt videre på sin vei hjemover. Men han ble nesten umiddelbart stilt overfor en annen prøve. Bibelen sier: «Det bodde en gammel profet i Betel, og sønnene hans kom nå inn og fortalte ham» om alt det som hadde skjedd tidligere den dagen. Da den gamle mannen hører om dette, ber han dem om å sale eselet, slik at han kan ta igjen Guds profet. Ikke lenge etter finner han profeten sittende under et stort tre og sier til ham: «Bli med meg hjem og spis brød.» Da den sanne Guds mann avslår innbydelsen, svarer den gamle mannen: «Jeg er også en profet liksom du, og det var en engel som talte til meg ved Jehovas ord og sa: ’Få ham til å komme tilbake med deg til ditt hus, så han kan spise brød og drikke vann.’» Men Bibelen sier: «Han bedrog ham.» — 1. Kong. 13: 11—18.

9. Hva sier Bibelen om bedragerske mennesker, og hvem er det de skader?

⁹ Uansett hvilke motiver den gamle profeten kan ha hatt, vet vi at han løy. Han hadde kanskje en gang vært en trofast profet for Jehova. Men på dette tidspunktet handlet han bedragersk. Bibelen fordømmer sterkt en slik oppførsel. (Les Ordspråkene 3: 32.) Ikke nok med at slike bedragerske mennesker påfører seg selv åndelig skade; de skader også ofte andre.

’Han vendte tilbake med’ den gamle mannen

10. Hvordan reagerte Guds profet på den gamle mannens innbydelse, og hva førte det til?

¹⁰ Profeten fra Juda burde ha vært i stand til å gjennomskue den gamle profetens bedrag. Han kunne ha spurt seg selv: Hvorfor skulle Jehova sende en engel til en annen person med nye instrukser til meg? Han kunne også ha spurt Jehova til råds, men det er ingenting i Bibelen som tyder på at han gjorde det. Isteden «vendte han tilbake med [den gamle mannen], så han kunne spise brød i hans hus og drikke vann». Jehova hadde ikke behag i dette. Da den bedratte profeten til slutt var på  vei tilbake til Juda, fant en løve ham og drepte ham. For en tragisk slutt på hans profetgjerning! — 1. Kong. 13: 19—25. *

11. Hvordan var Akija et godt eksempel?

¹¹ Profeten Akija, som ble sendt for å fortelle Jeroboam at han skulle bli konge, var derimot trofast også etter at han var kommet godt opp i årene. Da Akija var gammel og blind, sendte Jeroboam sin kone til ham for å få vite hva som ville skje med deres syke sønn. Akija forutsa modig at Jeroboams sønn ville komme til å dø. (1. Kong. 14: 1—18) En av de mange velsignelsene som Akija fikk, var at hans profeti ble tatt med i Guds inspirerte Ord. Presten Esra brukte den senere som kildemateriale. — 2. Krøn. 9: 29.

12—14. a) Hva kan vi lære av beretningen om den yngste profeten? b) Vis ved hjelp av et eksempel hvor viktig det er at vi under bønn tenker nøye over bibelsk veiledning som vi får fra de eldste.

¹² Bibelen sier ikke noe om hvorfor den yngste profeten ikke spurte Jehova til råds før han vendte tilbake for å spise og drikke sammen med den gamle mannen. Kan det være at den gamle mannen fortalte ham det han ønsket å høre? Hva kan vi lære av det? Vi må være helt overbevist om at det å rette seg etter Jehovas krav er riktig. Og vi må være innstilt på å leve opp til dem, uansett hva som måtte skje.

¹³ Noen av dem som søker råd og veiledning, hører bare det de vil høre. Det kan for eksempel være at en bror blir tilbudt en jobb som kan innebære at han får mindre tid til familien og til teokratiske gjøremål. Han rådfører seg kanskje med en eldste, som innledningsvis sier noen ord om at han ikke har noe med hvordan broren skal forsørge sin familie. Så peker han kanskje på hvilke åndelige farer det kan innebære å ta imot den jobben broren er blitt tilbudt. Vil broren bare huske de innledende ordene, eller vil han tenke alvorlig over de etterfølgende ordene? Det er innlysende at broren må finne ut hva som er best for ham åndelig sett.

¹⁴ La oss se på en annen situasjon som kan oppstå. En søster spør kanskje en eldste om hvorvidt hun bør la seg separere fra sin ikke-troende mann. Broren vil utvilsomt si at det er  en avgjørelse hun selv må treffe. Så vil han kanskje gjøre rede for den veiledning Bibelen gir angående dette. (1. Kor. 7: 10—16) Vil søsteren ta i betraktning det broren sier? Eller har hun allerede bestemt seg for å forlate mannen sin? Når hun skal treffe en avgjørelse, vil det være klokt av henne under bønn å tenke nøye over den bibelske veiledningen.

Vær beskjeden

15. Hva mer kan vi lære av den feilen som Guds profet begikk?

¹⁵ Hva mer kan vi lære av den feilen som profeten fra Juda begikk? Ordspråkene 3: 5 sier: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand.» I dette tilfellet stolte profeten fra Juda på sin egen dømmekraft istedenfor å fortsette å stole på Jehova, slik han hadde gjort tidligere. Den feilen han begikk, kostet ham livet og det gode navn han hadde oppnådd hos Gud. Det han erfarte, understreker hvor viktig det er at vi tjener Jehova lojalt og med beskjedenhet!

16, 17. Hva vil hjelpe oss til å forbli lojale mot Jehova?

¹⁶ Vi har en tendens til å bli villedet av vårt hjertes selviske tilbøyeligheter. «Hjertet er mer forrædersk enn noe annet, og desperat.» (Jer. 17: 9) For å forbli lojale mot Jehova må vi fortsette å arbeide hardt for å legge av den gamle personlighet, også tendensen til å være overmodige og overdrevent selvsikre. Og vi må ta på den nye personlighet, «som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». — Les Efeserne 4: 22—24.

¹⁷ «Visdommen er hos de beskjedne,» sier Ordspråkene 11: 2. Når vi beskjedent stoler på Jehova, kan vi unngå å begå feil som kan koste oss dyrt. Motløshet kan for eksempel lett svekke vår dømmekraft. (Ordsp. 24: 10) Vi kan gå trett med hensyn til en bestemt side ved vår hellige tjeneste og begynne å føle at vi har gjort nok i årenes løp. Kanskje vi tenker at tiden er inne til at andre kan bære byrden. Eller vi kan få et ønske om å leve et mer «normalt» liv. Men når vi ’anstrenger oss kraftig’ og «alltid har rikelig å gjøre i Herrens gjerning», vil vi vokte vårt hjerte. — Luk. 13: 24; 1. Kor. 15: 58.

18. Hva kan vi gjøre når vi ikke vet hvilken handlemåte vi bør følge?

¹⁸ Noen ganger må vi treffe vanskelige avgjørelser, og det er ikke alltid så lett å vite hvilken handlemåte det vil være riktig av oss å følge. Føler vi oss da fristet til å ta saken i egne hender? Når vi er i en slik situasjon, gjør vi klokt i å be Jehova om hjelp. Jakob 1: 5 sier: «Hvis noen av dere mangler visdom, skal han fortsette å be Gud om den, for han gir gavmildt til alle.» Vår himmelske Far vil gi oss det mål av hellig ånd som vi trenger for å treffe gode avgjørelser. — Les Lukas 11: 9, 13.

Vær fast bestemt på å forbli lojal

19, 20. Hva bør vi være fast besluttet på å gjøre?

¹⁹ De turbulente årene etter Salomos frafall fra den sanne tilbedelse utgjorde en alvorlig prøve på Guds tjeneres lojalitet. Mange inngikk kompromiss på en eller annen måte, men det var også noen som forble lojale mot Jehova.

²⁰ Hver dag står vi overfor valg og må treffe avgjørelser som utgjør en prøve på vår lojalitet. Vi kan også vise oss trofaste. La oss alltid forbli lojale mot Jehova med et forent hjerte og i full tillit til at han vil fortsette å velsigne sine lojale. — 2. Sam. 22: 26.

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hvorfor bør vi gå inn for å bekjempe materialistiske ønsker?

• Hva vil hjelpe oss til å forbli lojale mot Jehova?

• Hvordan kan beskjedenhet hjelpe oss til å forbli lojale mot Gud?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 9]

Har du vanskelig for å motstå fristelser?

[Bilder på side 10]

Vil du under bønn tenke nøye over den bibelske veiledningen du får?