Hvordan vi viser respekt for våre hellige sammenkomster

«Også dem vil jeg føre til mitt hellige fjell og la dem fryde seg i mitt bønnens hus.» — JESAJA 56: 7.

1. Hvilke bibelske grunner har vi for å vise tilbørlig respekt for møtene våre?

JEHOVA har samlet sitt folk, både de salvede kristne og deres medarbeidere, så de kan tilbe ham på hans «hellige fjell». Han lar dem fryde seg i hans «bønnens hus», hans åndelige tempel, som er «et bønnens hus for alle nasjonene». (Jesaja 56: 7; Markus 11: 17) Dette gjør det klart at tilbedelsen av Jehova er hellig, ren og opphøyd. Når vi viser den rette respekt for møtene våre, hvor vi kommer sammen for å studere og tilbe, viser vi at vi har det samme syn på hellige ting som Jehova har.

2. Hva er det som viser at Jehova betraktet det utvalgte stedet for tilbedelse som hellig, og hvordan viste også Jesus at han betraktet det som hellig?

² Det sted for tilbedelse som Jehova valgte seg ut i fortidens Israel, skulle betraktes som hellig. Tabernaklet og dets utstyr og redskaper skulle salves og helliges ’for at de virkelig skulle bli høyhellige’. (2. Mosebok 30: 26—29) De to rommene i helligdommen ble kalt «Det hellige» og «Det aller helligste». (Hebreerne 9: 2, 3) Senere ble tabernaklet erstattet av templet i Jerusalem. Som det sentrale sted for tilbedelsen av Jehova ble Jerusalem kalt «den hellige by». (Nehemja 11: 1; Matteus 27: 53) Jesus selv viste den rette respekt for templet mens han utførte sin tjeneste på jorden. Han ble opprørt over den respektløse måten folk opptrådte på ved at de benyttet tempelområdet til handelsvirksomhet og som en snarvei. — Markus 11: 15, 16.

3. Hva er det som viser at israelittenes høytidssamlinger var hellige?

³ Israelittene kom regelmessig sammen for å tilbe Jehova og for å lytte til opplesningen av hans lov. Visse høytidsdager som de hadde, ble betraktet som hellige, noe som framgår av at de ble kalt hellige sammenkomster eller høytidssamlinger. (3. Mosebok 23: 2, 3, 36, 37) Ved en offentlig sammenkomst på Esras og Nehemjas tid forklarte levittene loven for folket. «Hele folket gråt . . . da de hørte lovens ord.» Levittene befalte derfor hele folket å være stille. De sa: «Vær stille, for denne dagen er hellig.» Israelittene feiret så den sju dager lange løvhyttehøytiden med «meget stor glede». Videre sies det: «Og det ble lest opp av den sanne Guds lovbok dag etter dag, fra den første dagen til den siste dagen; og de holdt høytid i sju dager, og på den åttende dagen var det en høytidssamling, som foreskrevet.» (Nehemja 8: 7—11, 17, 18) Dette var virkelig hellige begivenheter som krevde at de som var til stede, viste respektfull oppmerksomhet.

Møtene våre er hellige sammenkomster

4, 5. Hvilke trekk ved møtene våre viser at de er hellige sammenkomster?

⁴ I vår tid har ikke Jehova noen bokstavelig hellig by på jorden, en by med et spesielt tempel som er viet til tilbedelsen av ham. Likevel bør vi ikke glemme at møter som blir holdt med tanke på tilbedelsen av Jehova, er hellige sammenkomster. Vi kommer sammen tre ganger i uken for å lese og  studere Bibelen. På Nehemjas tid ble Jehovas ord «utlagt» og «betydningen angitt», og det samme skjer i dag. (Nehemja 8: 8) Alle våre møter innledes og avsluttes med bønn, og på de fleste møtene synger vi også lovsanger til Jehova. (Salme 26: 12) Menighetsmøtene er virkelig en del av vår tilbedelse, noe som tilsier at vi må ha en ærbødig innstilling og vise respektfull oppmerksomhet.

⁵ Jehova velsigner sine tjenere når de kommer sammen for å tilbe ham, studere hans Ord og glede seg ved kristent fellesskap. Når det er møtetid, kan vi være forvisset om at det er på møtestedet ’Jehova befaler at velsignelsen skal være’. (Salme 133: 1, 3) Vi får del i denne velsignelsen hvis vi er til stede og følger oppmerksomt med under det åndelig oppbyggende programmet. Jesus sa: «Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» Den sammenheng denne uttalelsen står i, viser at det her er tale om kristne eldste som kommer sammen for å behandle alvorlige problemer mellom enkeltpersoner, men i prinsippet kan den også anvendes i forbindelse med møtene våre. (Matteus 18: 20) Hvis Kristus ved hjelp av hellig ånd er til stede når kristne kommer sammen i hans navn, bør ikke da slike sammenkomster bli betraktet som hellige?

6. Hva kan sies om våre møtesteder, enten de er store eller små?

⁶ Det er et faktum at Jehova ikke bor i menneskelagde templer. Likevel er våre Rikets saler steder for sann tilbedelse. (Apostlenes gjerninger 7: 48; 17: 24) Vi kommer sammen der for å be til Jehova, studere hans Ord og synge sanger til hans pris. Dette gjelder også våre stevnehaller. Større anlegg som blir leid til våre stevner — for eksempel konsertsaler, messehaller og idrettsstadioner — er også steder  for tilbedelse mens våre hellige sammenkomster blir holdt der. Slike arrangementer, både store og små, fortjener vår respekt, en respekt vi bør vise ved vår holdning og ved vår atferd.

Hvordan vi viser respekt for våre sammenkomster

7. På hvilken direkte måte kan vi vise respekt for våre sammenkomster?

⁷ Vi kan vise respekt for våre sammenkomster på forskjellige konkrete måter, blant annet ved å være til stede når Rikets sanger blir sunget. Mange av disse sangene er formulert som bønner og bør derfor bli sunget med ærbødighet. Apostelen Paulus anvendte et sitat fra Salme 22 på Jesus da han skrev: «Han sier: ’Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre; midt i menigheten vil jeg lovprise deg med sang.’» (Hebreerne 2: 12) Vi bør derfor passe på at vi har inntatt våre plasser før ordstyreren opplyser hvilken sang som skal synges, og vi bør så synge med og konsentrere oss om betydningen av teksten. Det vil være fint om vi i vår sang gir uttrykk for de samme følelser som dem en av salmistene gav uttrykk for da han skrev: «Jeg skal prise Jehova av hele mitt hjerte i de rettskafnes fortrolige krets og i forsamlingen.» (Salme 111: 1) Ja, det at vi kan være med på å synge lovsanger til Jehova, er en meget god grunn til å komme i god tid til møtene og bli til programmet er slutt.

8. Hvilket eksempel i Bibelen viser at de bønnene som blir bedt på møtene, fortjener vår respekt og oppmerksomhet?

⁸ Et annet trekk som forsterker den åndelige verdien av alle våre møter, er de inderlige bønner som blir bedt for alle som er til stede. Ved en anledning da de kristne i Jerusalem i det første århundre kom sammen, «hevet de samstemmig sin røst til Gud» i en inderlig bønn. Resultatet ble at de fortsatte sin virksomhet — til tross for at de ble forfulgt — «og talte Guds ord med frimodighet». (Apostlenes gjerninger 4: 24—31) Kan vi forestille oss at noen av dem som var til stede, lot tankene vandre mens denne bønnen ble bedt? Nei, de bad «samstemmig». Bønner som blir bedt på møtene, er et uttrykk for alle de tilstedeværendes følelser. De fortjener vår fulle respekt og oppmerksomhet.

9. Hvordan kan vi ved vår påkledning og vår oppførsel vise at vi har respekt for våre hellige sammenkomster?

⁹ Vi kan også vise hvor dypt vi respekterer at våre møter er hellige, ved den måten vi kler oss på. Både vår påkledning og vår frisyre kan i høy grad bidra til å gi våre møter et verdig preg. Apostelen Paulus har gitt oss følgende veiledning: «Derfor ønsker jeg at mennene på ethvert sted fortsetter å be, idet de oppløfter lojale hender, uten vrede og diskusjoner. Likeså ønsker jeg at kvinnene skal pynte seg med velordnede klær, med beskjedenhet og et sunt sinn, ikke med hårfletningsfrisyrer og gull eller perler eller meget kostbar klesdrakt, men på den måten som sømmer seg for kvinner som bekjenner at de har ærbødighet for Gud.» (1. Timoteus 2: 8—10) Når vi er til stede ved et stort stevne som blir holdt i friluft på et stadion, kan vårt antrekk være tilpasset værforholdene og likevel være sømmelig. Av respekt for våre møter og stevner vil vi også la være å spise eller tygge tyggegummi under programmet. Det at vi har et passende antrekk og en god oppførsel ved våre sammenkomster, er til ære for Jehova Gud og vitner om at vi har respekt for tilbedelsen av ham og for våre trosfeller.

En oppførsel som sømmer seg for Guds husstand

10. Hvordan viste apostelen Paulus at det er nødvendig å vise god oppførsel på våre kristne møter?

¹⁰ I kapittel 14 i 1. Korinter finner vi apostelen Paulus’ gode veiledning med hensyn til hvordan kristne møter bør ledes. Han avsluttet  med ordene: «La alt skje sømmelig og med orden.» (1. Korinter 14: 40) Møtene våre er en viktig del av den kristne menighets virksomhet, og deltakernes oppførsel bør ligge på et nivå som sømmer seg for Jehovas husstand.

11, 12. a) Hva bør barn som er til stede på møtene, lære å forstå? b) På hvilke passende måter kan barn gi uttrykk for sin tro når de er på møtene?

¹¹ Særlig barna trenger å få lære hvordan de bør oppføre seg på møtene. Kristne foreldre bør forklare barna sine at Rikets sal og det stedet hvor menighetsbokstudiet blir holdt, ikke er lekeplasser, men steder hvor vi tilber Jehova og studerer hans Ord. Den vise kong Salomo skrev: «Vokt dine føtter når du går til den sanne Guds hus; og tre . . . fram for å høre.» (Forkynneren 5: 1) Moses oppfordret israelittene til å kalle sammen de voksne og «de små barna». Han sa: «Kall folket sammen . . . så de kan lytte, og så de kan lære, ettersom de må frykte Jehova deres Gud og være nøye med å følge alle ordene i denne loven. Og deres sønner, som ikke har kjent den, skal lytte, og de må lære å frykte Jehova.» — 5. Mosebok 31: 12, 13.

¹² Når barn i vår tid kommer til møtene sammen med sine foreldre, er det likeledes først og fremst for å lytte og lære. Så snart de er store nok til å følge med og forstå iallfall grunnleggende bibelske sannheter, kan de også komme med en ’offentlig kunngjøring’ av sin tro i form av korte kommentarer. (Romerne 10: 10) Mindre barn kan til å begynne med si noen få ord som svar på et spørsmål de forstår. I begynnelsen trenger de kanskje å lese opp svaret, men etter hvert forsøker de å uttrykke seg med egne ord. Dette er til gagn og glede for barna, og slike spontane uttrykk for deres tro er også til stor glede for resten av forsamlingen. Foreldrene foregår selvfølgelig med et godt eksempel ved at de selv kommer med kommentarer. Hvis det er mulig, er det også fint at barna har sin egen bibel og sangbok og sitt eget eksemplar av det bladet eller den boken som blir studert. De bør lære å behandle disse publikasjonene med den rette respekt. Alt dette vil gjøre sitt til at barna forstår at møtene er hellige sammenkomster.

13. Hva håper vi når det gjelder dem som er til stede på møtene våre for første gang?

¹³ Vi ønsker selvfølgelig ikke at våre møter skal ligne kristenhetens gudstjenester, som i noen kirkesamfunn kan være kalde og salvelsesfulle, og i andre støyende som rockekonserter. Vi vil at møtene i våre Rikets saler skal være preget av varme og vennlighet, men ikke på den måten at de ligner en selskapsklubb. Vi kommer sammen for å tilbe Jehova, og våre møter bør derfor alltid ha et verdig preg. Når de som er til stede for første gang, har hørt på det som er behandlet, og har merket seg vår og våre barns oppførsel, ønsker vi at de skal si: «Gud er virkelig iblant dere.» — 1. Korinter 14: 25.

Et vedvarende trekk ved vår tilbedelse

14, 15. a) Hvordan kan vi unngå å «forsømme vår Guds hus»? b) Hvordan blir Jesaja 66: 23 allerede oppfylt?

¹⁴ Som nevnt tidligere samler Jehova sitt folk for å la dem fryde seg i hans «bønnens  hus», hans åndelige tempel. (Jesaja 56: 7) Den trofaste mannen Nehemja minnet de øvrige jødene om at de skulle vise den rette respekt for det bokstavelige templet ved å støtte det med materielle verdier. Han sa: «Vi skulle ikke forsømme vår Guds hus.» (Nehemja 10: 39) Vi bør heller ikke være forsømmelige hva dette angår, men ta imot Jehovas innbydelse og tilbe ham i hans «bønnens hus».

¹⁵ Jesaja viste i en profeti hvor viktig det er å komme regelmessig sammen for å tilbe: «’Det skal visselig skje: Fra nymåne til nymåne og fra sabbat til sabbat skal alt kjød komme for å bøye seg framfor meg,’ har Jehova sagt.» (Jesaja 66: 23) Dette skjer i vår tid. Oppriktige kristne kommer regelmessig sammen for å tilbe Jehova, hver uke i hver måned. De er til stede på kristne møter, og de deltar i det offentlige forkynnelsesarbeidet. Er du en av dem som regelmessig ’kommer og bøyer seg framfor Jehova’?

16. Hvorfor bør regelmessig møtedeltagelse være et fast trekk ved vårt liv nå?

¹⁶ Det som står i Jesaja 66: 23, vil gjelde fullt ut i Jehovas lovte, nye verden. Når den tiden kommer, skal bokstavelig talt «alt kjød» komme uke etter uke og måned etter måned i all evighet «for å bøye seg framfor», eller tilbe, Jehova. Når det å komme sammen for å tilbe Jehova vil være et fast og vedvarende trekk ved vårt åndelige liv i den nye tingenes ordning, bør vi ikke da også sørge for at det å være regelmessig til stede ved våre hellige sammenkomster er et fast trekk ved vårt liv nå?

17. Hvorfor trenger vi møtene våre ’så mye mer som vi ser dagen nærme seg’?

¹⁷ Etter hvert som enden nærmer seg, bør vi mer enn noensinne være fast bestemt på å være til stede på våre kristne møter. Av respekt for at våre møter er hellige, vil vi ikke la verdslig arbeid, lekser eller kursvirksomhet få oss til å forsømme å komme regelmessig sammen med våre trosfeller. Vi trenger den styrke dette fellesskapet kan gi oss. Våre menighetsmøter gjør det mulig for oss å lære hverandre å kjenne, å oppmuntre hverandre og oppgløde hverandre til «kjærlighet og gode gjerninger». Dette trenger vi å gjøre ’så mye mer som vi ser dagen nærme seg’. (Hebreerne 10: 24, 25) La oss derfor alltid vise den rette respekt for våre hellige sammenkomster ved å være regelmessig til stede, ved å være kledd på en passende måte og ved å oppføre oss ordentlig. Ved å etterleve dette viser vi at vi har det samme syn på hellige ting som Jehova har.

Repetisjon

• Hva er det som viser at de sammenkomstene Jehovas folk har, bør betraktes som hellige?

• Hvilke trekk ved møtene våre viser at de er hellige sammenkomster?

• Hvordan kan barn vise at de respekterer at møtene er hellige?

• Hvorfor bør vi gjøre det å være regelmessig til stede på møtene til et fast trekk ved vårt liv?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 28]

Møter hvor man samles for å tilbe Jehova, er hellige sammenkomster uansett hvor de blir holdt

[Bilde på side 31]

Våre små barn er til stede på møtene for å lytte og for å lære