Du kan ikke spare på den, så bruk den godt

TID er penger. Slik lyder et velkjent ordtak. I virkeligheten er tid svært forskjellig fra penger eller andre materielle ting. Du kan ikke legge til side tid til framtidig bruk, slik du kan med penger, mat, brensel og mange andre ting. Ethvert forsøk på å spare tid ved ikke å bruke den er nytteløst. Hva skjer hvis du sover åtte timer og forsøker å spare resten av dagen ved ikke å gjøre noe som helst? Når dagen er omme, er de ubrukte timene borte for alltid.

Tiden kan sammenlignes med en stor, stri elv. Den strømmer hele tiden i én retning. Du kan ikke stanse den, og du kan heller ikke bruke hver eneste dråpe som strømmer av gårde. For flere hundre år siden begynte folk å bygge vannhjul langs elvebreddene. Ved hjelp av dem utnyttet de energien fra vannstrømmen til å drive kvernsteiner, sager, pumper og hammere. På lignende måte kan du utnytte tiden, ikke ved å spare på den, men ved å bruke den til å utføre et godt arbeid. Men for å kunne gjøre det må du kjempe imot to vanlige tidstyver — utsettelse og rot. La oss først se på det med utsettelse.

Unngå å utsette ting

En kjent leveregel sier: Utsett ikke til i morgen hva du kan gjøre i dag. Men noen liker å omskrive denne regelen og si: Utsett ikke til i morgen hva du kan utsette til neste uke. Når de står overfor en krevende oppgave, finner de en lettvint løsning ved å utsette oppgaven. Noen har fått for vane å gjøre dette. Når presset øker, løser de problemet ved å skyve oppgaven i bakgrunnen og nyter sin nyfunne «fritid» — helt til presset bygger seg opp igjen.

Til tider kan vår fysiske og psykiske helse kreve at vi utsetter noe av vårt arbeid eller til og med hele arbeidet. Og vi trenger alle av og til et avbrekk fra vår daglige rutine. Ikke engang Guds Sønn var et unntak i så måte. Jesus var svært opptatt i sin tjeneste, men han satte også av tid til at han og disiplene kunne slappe av. (Markus 6: 31, 32) Et slikt pusterom er gunstig. Men det å ha for vane å utsette noe en burde gjøre, er noe helt annet; det er vanligvis til skade. Tenk over ett eksempel på hva utsettelse kan føre til.

En elev i tenårene har tre uker på å forberede seg til en viktig prøve i matematikk. Hun har mange notater og bøker hun må gå igjennom. Hun føler presset. Det virker fristende å utsette det, og hun går i fellen. I stedet for å forberede seg ser hun på TV. Dag etter dag utsetter hun  det hun trenger å gjøre for å bestå prøven. Så, kvelden før prøven, tar hun endelig fatt på alt sammen. Hun setter seg ved pulten sin og begynner å gjennomgå notatene og bøkene.

Timene går. Mens de andre i familien sover, tvinger hun seg selv til å pugge det hun har lært om ligninger, cosinus og kvadratrøtter. Det blir det reneste maraton. På skolen neste dag strever hun med oppgaver som hennes trette hjerne ikke er forberedt på å løse. Hun gjør det dårlig og består ikke prøven. Hun må studere stoffet om igjen og får kanskje ikke begynne i neste klassetrinn.

Utsettelse viste seg å koste denne eleven dyrt. Men det finnes et bibelsk prinsipp som kan hjelpe oss til å unngå å komme i en slik situasjon som denne eleven kom i. «Pass derfor nøye på hvordan dere vandrer, at det ikke er som uvise, men som vise, idet dere kjøper dere den beleilige tid,» skrev apostelen Paulus. (Efeserne 5: 15, 16) Paulus oppfordret de kristne til å gjøre fornuftig bruk av sin tid når det gjaldt åndelige ting, men det kan være nyttig å følge dette prinsippet på mange andre viktige områder i livet også. Siden vi vanligvis selv kan bestemme når vi skal utføre en oppgave, vil vi oppnå bedre resultater og få oppgaven raskere unnagjort hvis vi velger å begynne når tiden er ’beleilig’, eller gunstigst. Dette er et kjennetegn på «vise» personer, slik skriftstedet sier.

Når ville det ha vært «den beleilige tid» for denne unge eleven som skulle forberede seg til en viktig prøve i matematikk? Kanskje hver kveld i omkring 15 minutter, slik at hun kunne ha gjennomgått stoffet litt etter litt. På den måten ville hun ikke ha behøvd å sprenglese til langt ut i de små timer natten før prøven og gått glipp av verdifulle timer med søvn. På den dagen hun skulle ha prøven, ville hun da ha vært uthvilt og godt forberedt, slik at en god karakter ville ha vært oppnåelig.

Når du får en oppgave å utføre, finn da ut hva som er «den beleilige tid» for å gjøre den, og utfør oppgaven da. Dermed unngår du den snaren som utsettelse er, og også konsekvensene. Du kommer også til å føle tilfredshet fordi oppgaven blir godt utført. Dette er spesielt viktig når den oppgaven du skal utføre, berører andre, slik tilfellet er med oppdrag i den kristne menighet.

Reduser rotet

Som nevnt er det at vi unngår rot, den andre faktoren som kan hjelpe oss til å bruke den verdifulle tiden vår på en god måte. Vi vet at det tar tid å kjøpe ting, ordne dem, bruke dem, vaske dem, lagre dem og ta vare på dem. Skaffer vi oss flere ting, krever det mer tid. Det å arbeide i et rom eller et hus som er overfylt av gjenstander, tar mer tid og er mer frustrerende enn å arbeide i et rom med åpne, ryddige flater. Dessuten er det slik at etter hvert som man får flere og flere ting, tar det stadig lengre tid å finne en gjenstand man skal bruke.

Eksperter på husarbeid sier at nesten halvparten av den tiden folk bruker på å gjøre rent, blir kastet bort på det å «håndtere, flytte på og unngå rot og søppel som er i veien».  Situasjonen er sannsynligvis den samme på andre områder i livet. Hvis du ønsker å bruke tiden din bedre, bør du derfor se nærmere på dine omgivelser. Er det mye rot rundt deg, slik at det begrenser dine bevegelser og i verste fall bruker opp mye av tiden din? Hvis det er slik, bør du se om du kan få vekk ting.

Det er kanskje ikke så enkelt å kvitte seg med ting som har hopet seg opp. Å kvitte seg med kjære, men unødvendige gjenstander kan være vanskelig — nesten som å miste en god venn. Hvordan kan du så avgjøre om du skal beholde en gjenstand eller kaste den? Noen bruker ettårs-regelen: Hvis det er noe du ikke har brukt på ett år, kvitt deg da med det. Men hva om du fortsatt er motvillig til å kvitte deg med det etter ett år? Da kan du stue det bort i seks måneder til. Når du så tar det fram igjen og innser at det har gått ett og et halvt år uten at du har brukt det, kan det være at det er enklere å skille seg av med det. Målet er å redusere rotet — og gjøre bedre bruk av tiden.

Det er selvfølgelig ikke bare hjemmet eller arbeidsplassen en kan komme til å rote til. Jesus snakket om «den bekymring som hører denne tingenes ordning til, og rikdommens bedragerske makt», som kan ’kvele ordet’ fra Gud og gjøre at en person «blir uten frukt» med hensyn til det gode budskap. (Matteus 13: 22) Man kan gjøre livet sitt «rotete» ved at man fyller det med så mange aktiviteter og sysler at det blir vanskelig å finne den nødvendige tid til å bevare den åndelige rutine og likevekt, som er det aller viktigste. Resultatet kan bli at det går ut over ens åndelighet, og at en til slutt fullstendig mister muligheten til å komme inn i Guds lovte, nye verden, der det vil være en evighet av tid til å gjøre det som gir sann tilfredshet og glede. — Jesaja 65: 17—24; 2. Peter 3: 13.

Føler du at du hele tiden må streve med å få tid til alle de tingene du synes du må gjøre — enten det er i tilknytning til jobben, hjemmet, bilen, hobbyer, reiser, trening, sosiale begivenheter eller andre interesser? Hvis det er slik, da er det kanskje på tide å tenke over hvordan du kan få mer orden i livet, så du får mer tid til åndelige gjøremål.

Tiden går virkelig ubønnhørlig videre, som en jevn strøm. Den kan ikke snus eller spares; når den er gått, er den tapt for alltid. Ved å følge noen enkle bibelske prinsipper og ta noen få praktiske skritt kan vi utnytte tiden, slik at vi får gjort «de viktigere ting», til evig gagn for oss selv og «til Guds ære og pris». — Filipperne 1: 10, 11.

[Bilde på sidene 8 og 9]

Tiden kan, i likhet med en stri elv, utnyttes til godt arbeid

[Bilde på side 9]

Når er det «den beleilige tid» for henne til å forberede seg til prøven?

[Bilde på side 10]

Å arbeide i rotete omgivelser tar ekstra tid og er frustrerende