Et uttrykk for kjærlighet, tro og lydighet

SOLEN skinte, og temperaturen var behagelig om formiddagen den 16. mai 2005 på Watchtower Farms i Wallkill i staten New York. Tidlig om morgenen hadde det regnet, så det glitret i blomsterbedene og de velstelte plenene. En and med åtte andunger svømte stille og rolig rundt i ytterkanten av dammen. Gjestene beundret skjønnheten. De snakket lavt, som om de ikke hadde lyst til å bryte stillheten denne formiddagen.

Gjestene var Jehovas vitner fra 48 land rundt om i verden. Men det var ikke de vakre omgivelsene de hadde kommet for å se. De var interessert i det som skjedde inne i en stor mursteinsbygning, det nyeste tilbygget på USAs Betel-kompleks i Wallkill. Inne i bygningen ble gjestene igjen fulle av beundring for det de så, men her var det verken stille eller rolig.

Fra en mellometasje kunne gjestene se ned på en labyrint av maskineri. Fem kolossale trykkpresser er plassert på et polert betonggulv som er større enn seks store fotballbaner. Her blir det trykt bibler, bøker og blad. Svære papirruller, som hver veier 1700 kilo, snurrer som hjulene på en rask lastebil. Det tar bare 25 minutter for de 23 kilometerne med papir som det er på én rull, å passere gjennom trykkpressen. I løpet av disse minuttene i pressen blir trykksverten påført og tørket, og papiret blir avkjølt, slik at det kan brettes til blad. Så blir bladene hurtig fraktet på transportbånd oppe i luften for å bli pakket i kartonger og sendt ut til menighetene. Andre trykkpresser produserer de falsede trykkarkene til bøkene (det vil si de enkelte «heftene» bøkene består av). Disse fraktes raskt til et lagringsområde  som strekker seg fra gulv til tak, og sendes så til bokbinderiet. Hele operasjonen er datastyrt og utføres med stor presisjon.

Etter at gjestene hadde sett trykkeriet, var de på omvisning i bokbinderiet. Maskinene her produserer pr. dag opptil 50 000 bøker med stive permer og deluxe-bibler. De falsede trykkarkene til bøkene blir samlet, innbundet og beskåret. Så festes omslagene. Deretter blir det trædd kartonger over stabler med ferdige bøker. Kartongene blir automatisk lukket, påsatt etikett og stablet på paller. På en linje for bøker med myke permer blir det dessuten samlet og pakket hele 100 000 bøker om dagen. Dette er også en hel verden av maskineri — utallige motorer, transportbånd, drev og hjul — alt beveger seg i forbløffende hastighet for å produsere bibelsk litteratur.

Trykkeriets hurtiggående og avanserte maskineri drives med samme presisjon som en meget nøyaktig klokke — den moderne teknologien er virkelig imponerende. Som vi skal se, er dette også et uttrykk for Guds folks kjærlighet, tro og lydighet. Men hvorfor ble trykkingen flyttet fra Brooklyn i New York til Wallkill?

En viktig grunn var at man ønsket å forenkle arbeidet i forbindelse med trykking og forsendelse ved å samle hele driften på ett sted. I mange år ble bøkene trykt i Brooklyn og sendt ut derfra, mens bladene ble trykt på Wallkill og sendt ut derfra. Ved å slå sammen driften ville man redusere behovet for bemanning og gjøre bedre bruk av de midlene som er viet til tjenesten for Gud. Ettersom trykkpressene i Brooklyn begynte å bli gamle, ble det dessuten bestilt to nye trykkpresser av typen MAN Roland Lithoman fra Tyskland. Disse trykkpressene er så store at de ikke hadde fått plass i trykkeriet i Brooklyn.

Jehova støtter arbeidet

Jehovas vitners hensikt med å trykke har alltid vært å utbre det gode budskap om Guds rike. Helt fra vi begynte å trykke, har det vært tydelig at Jehova har velsignet arbeidet. Fra 1879 til 1922 var det kommersielle trykkerier som trykte bøkene våre. I 1922 leide brødrene en seksetasjes bygning i 18 Concord Street i Brooklyn og kjøpte inn nødvendig utstyr for å kunne trykke bøkene selv. Enkelte på den tiden tvilte på at brødrene ville kunne klare det.

En av dem som tvilte, var direktøren for det trykkeriet som hadde produsert størstedelen av bøkene våre. Da han besøkte Concord Street, sa han: «Her har dere deres eget, førsteklasses trykkeri, og så er det ingen her som aner hvordan det skal brukes! Om seks måneder kommer alt sammen til å være en skraphaug, og da finner dere ut at de som er de rette til å trykke for dere, er de som alltid har gjort det, og som har forstand på det.»

Robert J. Martin, som da var tilsynsmann for trykkeriet, kommenterte: «Det hørtes logisk ut, men han tok ikke Herren i betraktning, og Han har alltid vært med oss. . . . Det [tok] ikke lang tid før vi var i gang med å framstille bøker.» De neste 80 årene trykte Jehovas vitner flere milliarder publikasjoner på egne trykkpresser.

På årsmøtet for Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania 5. oktober 2002 ble det så opplyst at det styrende råd hadde godkjent at trykkerivirksomheten ved avdelingskontoret i USA skulle flyttes til Wallkill. To nye trykkpresser var bestilt og skulle leveres i februar 2004. Brødrene hadde bare  15 måneder på seg til å prosjektere og bygge ut trykkeriet, slik at de kunne ta imot de nye trykkpressene. Og i løpet av de ni månedene etter det skulle det nye bokbinderiet og den nye ekspedisjonsavdelingen komme på plass. Noen hadde kanskje sine tvil da de hørte tidsskjemaet — det virket nesten som en umulig oppgave. Men brødrene visste at de med Jehovas velsignelse ville klare det.

«En glad samarbeidsånd»

Brødrene satte i gang med prosjektet, overbevist om at Jehovas folk kom til å møte villig fram. (Salme 110: 3) På grunn av prosjektets størrelse trengtes det flere arbeidere enn det som fantes på de forskjellige byggeavdelingene på Betel. Over 1000 brødre og søstre fra USA og Canada med erfaring fra byggearbeid stilte seg til rådighet og hjalp til i en uke eller opptil tre måneder som en del av et program for å utføre midlertidig frivillig tjeneste. Dessuten ble internasjonale tjenere og internasjonale frivillige innbudt til å være med på prosjektet. De regionale byggeutvalgene gav også mye hjelp og støtte.

Mange av dem som hjalp til på Wallkill-prosjektet, hadde store utgifter i forbindelse med reise og fravær fra sitt vanlige arbeid. Men det var med glede de brakte disse ofrene. Betel-familien fikk anledning til å yte en ekstra innsats for prosjektet ved å sørge for kost og losji til de mange frivillige. Over 535 medlemmer av Betel-familien i Brooklyn, på Patterson og på Wallkill valgte å bruke lørdager til å arbeide på prosjektet, etter at de hadde utført sine faste oppgaver i løpet av uken. Guds folk sluttet virkelig opp om dette historiske prosjektet på en overveldende måte — og dette var mulig bare fordi Jehova støttet prosjektet.

Andre hjalp til økonomisk. Brødrene fikk for eksempel et brev fra ni år gamle Abby. Hun skrev: «Jeg er så takknemlig for alt arbeidet dere gjør — alle de kjempefine bøkene dere lager. Jeg kommer kanskje og besøker dere snart. Pappa sa at vi kan dra neste år! Jeg skal ha på meg et merke, så dere vet hvem jeg er. Her er 20 dollar til den nye trykkpressen! Det er lommepengene mine, men jeg har lyst til å gi dem til dere, brødre.»

En søster skrev: «Jeg håper dere vil ta imot denne gaven fra meg — luer som jeg selv har heklet. Jeg vil gjerne at de som arbeider på Wallkill-prosjektet, skal få disse luene. Det stod i en almanakk at det kommer til å bli veldig kaldt i vinter. Om det stemmer, vet jeg ikke. Men jeg vet at mye av arbeidet på Wallkill foregår utendørs, og jeg vil forsikre meg om at brødrene og søstrene holder seg varme på hodet. Jeg har ingen av de ferdighetene som brødrene er på utkikk etter, men jeg kan hekle, så jeg bestemte meg for å bruke det til å bidra med det jeg kan.» Vedlagt var 106 heklede luer!

 Trykkeriet ble ferdig etter planen. John Larson, som er tilsynsmann for trykkeriet, sa: «Det var virkelig en glad samarbeidsånd. Hvem kunne tvile på at Jehova velsignet arbeidet? Alt gikk så fort. Jeg husker at jeg stod i sølen i mai 2003 og så på da brødrene la fundamentet for bygningen. Mindre enn et år senere stod jeg på det samme stedet og så en trykkpresse i drift.»

Innvielsesprogrammet

Innvielsesprogrammet for det nye trykkeriet og tre boligbygninger ble holdt på Wallkill mandag 16. mai 2005. Programmet ble videooverført til Betel-kompleksene i Patterson og Brooklyn og også til Betel i Canada. Totalt var det 6049 som overvar programmet. Theodore Jaracz, som er medlem av Jehovas vitners styrende råd, var ordstyrer, og han gav en kort oversikt over trykkingens historie. Ved hjelp av intervjuer og videopresentasjoner tok John Larson og John Kikot, som er medlemmer av utvalget ved avdelingskontoret, et historisk tilbakeblikk både på dette byggeprosjektet og på trykkerivirksomheten i USA. John Barr i det styrende råd holdt den avsluttende talen og innviet det nye trykkeriet og de tre boligkompleksene til Jehova Gud.

I uken som fulgte, fikk betelittene på Patterson og i Brooklyn anledning til å komme på omvisning i de nye bygningene. Totalt var det 5920 som besøkte Wallkill.

Hvordan ser vi på trykkeriet?

I innvielsestalen minnet bror Barr tilhørerne om at selv om trykkeriet er imponerende, er det egentlig ikke maskinene som er viktige. Det som er viktig, er mennesker. Og den litteraturen vi trykker, har stor innvirkning på folks liv.

Hver av de nye trykkpressene kan trykke en million traktater på bare litt over en  time! Og bare én traktat kan ha omfattende virkning på en persons liv. Et eksempel på det: I 1921 holdt et arbeidslag i Sør-Afrika på med å reparere et jernbanespor. En av mennene, en som het Christiaan, la merke til et stykke papir som hadde kilt seg fast under en av skinnene. Det var en av våre traktater. Christiaan leste traktaten med glødende interesse. Han løp bort til svigersønnen og utbrøt begeistret: «I dag har jeg funnet sannheten!» Kort tid senere skrev de etter flere opplysninger. Avdelingskontoret i Sør-Afrika sendte mer bibelsk litteratur til dem. De to mennene studerte, ble døpt og fortalte andre om sannheten fra Bibelen. Det var mange som tok imot sannheten som følge av dette. I begynnelsen av 1990-tallet var faktisk over hundre av etterkommerne deres Jehovas vitner — alt som resultat av at én mann fant en eneste traktat på skinnegangen!

Bror Barr sa at den litteraturen vi trykker, får folk i sannheten, holder dem i sannheten, motiverer dem til større iver og forener brorskapet. Og framfor alt gir litteraturen, som vi alle er med på å distribuere, ære til vår Gud, Jehova!

Hvordan ser Jehova på trykkeriet?

Bror Barr bad også forsamlingen tenke over hvordan Jehova ser på trykkeriet. Han er selvfølgelig ikke avhengig av det. Han kunne ha fått steinene til å forkynne det gode budskap! (Lukas 19: 40) Han blir ikke imponert over maskinenes kompleksitet, størrelse, hastighet eller kapasitet. Han har jo skapt universet! (Salme 147: 10, 11) Jehova vet om mer avanserte måter å produsere litteratur på, måter som mennesker ikke har funnet opp og ikke engang klarer å forestille seg. Hva er det da Jehova ser som han virkelig setter pris på? I dette trykkeriet ser han uten tvil de fine egenskapene hans folk har — deres kjærlighet, tro og lydighet.

Bror Barr fortalte en illustrasjon for å vise hvordan kjærligheten spiller inn. En jente baker en kake til foreldrene sine. Foreldrene blir sannsynligvis rørt. Uansett hvordan kaken smaker, er det datterens kjærlighet som foreldrene synes er rørende, og den har kommet til uttrykk i hennes sjenerøse handling. Når Jehova ser dette nye trykkeriet, ser han på lignende måte mer enn bygningen og maskinene. Han ser det først og fremst som et uttrykk for kjærlighet til hans navn. — Hebreerne 6: 10.

Jehova ser dessuten på dette trykkeriet som et konkret bevis for vår tro, akkurat som han så på arken som et uttrykk for Noahs tro. Tro på hva? Noah hadde tro på at det Jehova hadde forutsagt, kom til å gå i oppfyllelse. Vi har tro på at vi lever i de siste dager, at det gode budskap er det aller viktigste budskapet som blir forkynt i verden, og at det er livsviktig for folk å høre det. Vi vet at Bibelens budskap kan redde liv. — Romerne 10: 13, 14.

Jehova ser utvilsomt også på trykkeriet som et uttrykk for vår lydighet. Som vi vet, er det hans vilje at det gode budskap blir forkynt verden over før enden kommer. (Matteus 24: 14) Dette trykkeriet vil sammen med trykkeriene i andre deler av verden spille en rolle i å utføre dette oppdraget.

Ja, den kjærlighet, tro og lydighet som har kommet til uttrykk i finansieringen, byggingen og driften av disse bygningene, kommer også til uttrykk ved Jehovas folks aktive virksomhet overalt — de fortsetter å forkynne sannheten for alle som vil høre.

[Ramme/bilder på side 11]

TRYKKERIVIRKSOMHETEN I USA — UTVIDELSER

1920: Bladene blir trykt på den første rotasjonspressen, i 35 Myrtle Avenue i Brooklyn.

1922: Trykkeriet flytter til en seksetasjes bygning i 18 Concord Street. Fra nå av trykker vi bøker.

1927: Trykkeriet flytter til en ny bygning som er blitt oppført i 117 Adams Street.

1949: Et nietasjes tilbygg dobler størrelsen på trykkeriet.

1956: Det blir oppført en ny bygning i 77 Sands Street, og trykkeriet i Adams Street blir igjen dobbelt så stort.

1967: Det blir bygd en ny, tietasjes bygning. Det sammenkoblede trykkeriet er nå ti ganger større enn det var opprinnelig.

1973: En underavdeling av trykkeriet blir bygd på Wallkill, først og fremst til trykking av bladene.

2004: Alt arbeid i forbindelse med trykking, innbinding og forsendelse i USA blir samlet på Wallkill.