Kan noen virkelig forandre verden?

«De fattige sier at det de ønsker seg mer enn noe annet, er fred og trygghet — og deretter muligheter til å skape seg et bedre liv. De ønsker seg et rettferdig samfunn, både nasjonalt og internasjonalt, slik at deres bestrebelser ikke blir motarbeidet på grunn av den dominerende makt som rike land og rike firmaer har.»

SLIK beskriver lederen for en internasjonal hjelpeorganisasjon de ønsker og forhåpninger mange fattige har. Og uttalelsen passer egentlig på alle dem som er rammet av tragedier og av urettferdigheten i verden. Alle lengter etter en verden som er virkelig fredelig og trygg. Kommer verden noen gang til å bli slik? Finnes det noen som har makt og evner til å forandre vår fundamentalt urettferdige verden?

 Noen som har prøvd å innføre forandringer

Mange har prøvd å få i stand forandringer. Én av disse er den engelske kvinnen Florence Nightingale, som på 1800-tallet viet sitt liv til det å gi hygienisk og omsorgsfull pleie til syke. På hennes tid — før det fantes antiseptiske midler og antibiotika — var sykepleien ikke slik vi venter at den er i dag. Det sies i en bok: «Sykepleierne var uutdannede og skitne og beryktet for fyll og umoral.» Lyktes Florence Nightingale med å forandre sykepleien i verden? Ja, hun gjorde det. Mange andre omsorgsfulle og uselviske mennesker har også lyktes med å innføre forbedringer på mange områder — det gjelder lese- og skriveferdigheter, utdanning, medisin, boligbygging, matfordeling, for bare å nevne noe. Dette har ført til betydelig bedre livskvalitet for millioner av uheldig stilte mennesker.

Vi må likevel se denne brutale virkeligheten i øynene: Fremdeles får millioner av mennesker livet sitt ødelagt på grunn av kriminalitet, krig, sykdom, sult og andre katastrofer. Den irske hjelpeorganisasjonen Concern sier: «Fattigdom krever 30 000 menneskeliv hver dag.» Til og med slaveri, som så mange har kjempet imot opp gjennom århundrene, eksisterer fortsatt. «Det er flere slaver i dag enn alle dem som ble stjålet fra Afrika i løpet av den transatlantiske slavehandelen,» sies det i boken Det nye slaveriet — nytt slaveri i den globale økonomien.

Hva er det som gjør det så vanskelig å innføre fullstendige, varige forandringer? Er det rett og slett det at de rike og mektige har så stor makt, eller er det noe annet inne i bildet?

Hindringer som står i veien for forandringer

Det som i første rekke hindrer menneskene i å skape en rettferdig verden, er Satan Djevelen, forteller Guds Ord. Apostelen Johannes sier at «hele verden ligger i den ondes makt». (1. Johannes 5: 19) Satan villeder nå «hele den bebodde jord». (Åpenbaringen 12: 9) Ondskap og urettferdighet kommer til å berøre menneskene helt til Satans onde innflytelse blir fjernet. Hvordan oppstod denne sørgelige situasjonen?

Da våre første foreldre, Adam og Eva, ble skapt, var jorden et fullkomment, paradisisk hjem, og meningen var at den skulle bli det for hele menneskeheten — alt var «meget godt». (1. Mosebok 1: 31) Hvorfor forandret situasjonen seg? På grunn av Satan. Han reiste tvil om Gud egentlig hadde rett til å fastsette normene for hvordan menneskene skulle leve, og han insinuerte at Guds måte å herske på var urettferdig. Han klarte å lokke Adam og Eva til å velge å være uavhengige — de ville selv bestemme hva som var godt og ondt. (1. Mosebok 3: 1—6) Dette førte til at menneskeslekten ble underlagt synd og ufullkommenhet, noe som også har hindret menneskene i å skape en rettferdig verden. — Romerne 5: 12.

Hvorfor har Gud tillatt det?

«Men hvorfor har Gud tillatt synd og ufullkommenhet å utvikle seg?» spør noen kanskje. «Hvorfor brukte ikke Gud sin ubegrensede makt til å fjerne opprørerne og starte på nytt?» Det kan høres ut som en enkel løsning. Men med maktbruk oppstår det alvorlige spørsmål.  For er det ikke slik at maktmisbruk er noe av det de fattige og undertrykte i verden protesterer mest mot? Får det ikke folk med rettferdighetssans til å stille spørsmål når en tyrann bruker sin makt til å rydde av veien enhver som er uenig i hans politikk?

For å forsikre oppriktige mennesker om at han ikke er en tyrann som misbruker makt, valgte Gud å la Satan og de menneskelige opprørerne få handle uavhengig av hans lover og prinsipper — men bare for en begrenset periode. Tiden ville vise at Guds måte å herske på er den eneste rette, og at begrensninger som han måtte pålegge oss, er til vårt beste. De tragiske følgene av opprøret mot Guds styre har allerede bevist at det er tilfellet. Og de har vist at Gud er i sin fulle rett til å bruke sin store makt til å fjerne all ondskap når han velger å gjøre det. Det kommer til å skje veldig snart. — 1. Mosebok 18: 23—32; 5. Mosebok 32: 4; Salme 37: 9, 10, 38.

Fram til Gud går til handling, må vi leve med urettferdigheten — vi «fortsetter å sukke sammen og være i smerte sammen». (Romerne 8: 22) Uansett hva vi gjør, klarer vi ikke å kvitte oss med Satan, og vi klarer heller ikke å kvitte oss med den grunnleggende ufullkommenheten som forårsaker problemene våre. Vi er rett og slett ikke i stand til å oppheve virkningene av den synden vi har arvet fra Adam. — Salme 49: 7—9.

Jesus Kristus skal innføre varige forandringer

Betyr dette at situasjonen er helt håpløs? Nei, overhodet ikke. En som har langt større makt enn et vanlig, dødelig menneske, har fått ansvaret for å innføre varige forandringer. Hvem er det? Det er Jesus Kristus. Bibelen omtaler ham som Guds Hovedformidler av frelse for menneskene. — Apostlenes gjerninger 5: 31.

Han venter nå på Guds «fastsatte tid», da han skal gå til handling. (Åpenbaringen 11: 18) Nøyaktig hva skal han gjøre? Han skal få i stand «gjenopprettelsen av alt det som Gud talte om gjennom sine hellige profeters munn i gammel tid». (Apostlenes gjerninger 3: 21) Jesus skal for eksempel «utfri den fattige som roper om hjelp, likeså den nødstilte og den som ingen hjelper har. . . . Fra undertrykkelse og fra vold skal han gjenløse deres sjel». (Salme 72: 12—16) Gud lover at han gjennom Jesus Kristus skal få «kriger til å opphøre til jordens ytterste ende». (Salme 46: 9) «Ingen innbygger [på hans rensede jord] skal si: ’Jeg er syk.’» De blinde, de døve, de lamme — ja alle som er berørt av sykdom og andre plager — skal bli helt friske. (Jesaja 33: 24; 35: 5, 6; Åpenbaringen 21: 3, 4) Gud har også lovt å gi livet tilbake til alle dem som i århundrenes løp er blitt ofre for urettferdighet og undertrykkelse, så de som nå er døde, kommer også til å få det bra. — Johannes 5: 28, 29.

Det er ikke bare en delvis eller en midlertidig forandring Jesus Kristus skal få i stand. Han skal fullstendig fjerne alt som kan være til hinder for en tvers igjennom rettferdig verden. Han skal fjerne synd og ufullkommenhet og tilintetgjøre Satan Djevelen og alle dem som følger hans opprørske kurs. (Åpenbaringen 19: 19, 20; 20: 1—3, 10) Alle de problemer og lidelser som Gud har tillatt i en begrenset periode, «vil ikke oppstå en gang til». (Nahum 1: 9) Det var dette Jesus hadde i tankene da han lærte oss å be om at Guds rike måtte komme, og om at Guds vilje måtte skje «som i himmelen, så også på jorden». — Matteus 6: 10.

Men du innvender kanskje: «Sa ikke Jesus selv at vi ’alltid vil ha de fattige hos oss’? Betyr ikke det at det alltid kommer til å være urettferdighet og fattigdom?» (Matteus 26: 11) Det er riktig at Jesus sa at det alltid ville være fattige. Men når vi tar i betraktning den sammenhengen uttalelsen står i, og løftene i Guds Ord, forstår vi at det han mente, var at det alltid vil være fattige så lenge denne verdensordningen består. Han visste at ikke noe menneske ville være i stand til å befri denne verden for fattigdom og urettferdighet. Han visste også at han  skulle forandre på alt det. Snart skal han innføre en helt ny verdensordning — «nye himler og en ny jord», der det ikke mer skal være smerte, sykdom, fattigdom eller død. — 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 1.

«Glem ikke å gjøre godt»

Betyr dette at det ikke er noen vits i å gjøre det man kan for å hjelpe andre? Langt ifra. Bibelen oppfordrer oss til å hjelpe andre når de møter prøvelser og har det vanskelig. «Unnlat ikke å gjøre noe godt mot dem som det tilkommer, når det står i din hånds makt å gjøre det,» skrev kong Salomo i gammel tid. (Ordspråkene 3: 27) «Glem ikke å gjøre godt og å dele med andre,» formaner apostelen Paulus. — Hebreerne 13: 16.

Jesus Kristus selv oppfordret oss til å gjøre alt vi kan, for å hjelpe andre. Han fortalte en illustrasjon om en samaritan som støtte på en mann som var blitt overfalt av røvere og skamslått. Jesus sa at samaritanen ble «grepet av medlidenhet». Det fikk ham til å bruke av sine egne midler til å forbinde sårene på den forslåtte mannen og hjelpe ham til å komme seg etter overfallet. (Lukas 10: 29—37) Den barmhjertige samaritanen forandret ikke verden, men det han gjorde, betydde veldig mye for denne mannen. Vi kan følge dette eksemplet.

Jesus Kristus kan imidlertid gjøre mer enn å hjelpe bare noen enkeltpersoner. Han er virkelig i stand til å gjennomføre forandringer, og det skal han gjøre veldig snart. De som i dag lider på grunn av urettferdighet, kommer da til å kunne skape seg et bedre liv og kunne glede seg over ekte fred og trygghet. — Salme 4: 8; 37: 10, 11.

La oss, mens vi venter på dette, aldri nøle med å gjøre det vi kan, både åndelig og materielt, for å «gjøre det som er godt», mot alle dem som lider på grunn av den store urettferdigheten i verden. — Galaterne 6: 10.

[Bilder på side 5]

Florence Nightingale forandret virkelig sykepleien

[Rettigheter]

Med tillatelse av National Library of Medicine

[Bilder på side 7]

Kristi etterfølgere gjør godt mot andre

[Bilderettigheter på side 4]

The Star, Johannesburg, S.A.