Vår tids interesse for helgener

«Husker du da vi liksom skulle være så lei enhver omtale av helter? Det så ikke ut til at de 4,2 millioner amerikanere som fulgte med på begravelsen til Mor Teresa den 13. september, lot seg affisere av en slik holdning. Etter at hun døde den 5. september, er Vatikanet blitt bombardert med anmodninger om at hun må bli offisielt erklært som helgen. Det er få som betviler at det vil skje.» — SUN-SENTINEL, USA, 3. OKTOBER 1997.

DET humanitære og veldedige arbeidet som ble utført av den katolske misjonæren Mor Teresa, blir av mange betraktet som selve innbegrepet av hva det egentlig vil si å være en helgen, eller bli regnet som hellig. Også andre religioner har sine helter, men det er nok ingen som har fått en slik offisiell status som dem som er blitt kanonisert som helgener av den romersk-katolske kirke. *

Pave Johannes Paul II har i løpet av sitt pontifikat kanonisert over 450 personer, som er flere enn det antall personer som er blitt kanonisert av alle de andre pavene i det 20. århundre til sammen. Hvorfor er det en slik sterk interesse for helgener, hvorav mange er lite kjent blant katolikker i sin alminnelighet?

Teologen Lawrence Cunningham ved Notre Dame universitet sier: «Folk er fascinert av tanken om at det finnes noe hellig i verden. En anerkjennelse av helgener viser at det selv i vår tid er mulig å leve et heroisk liv.» Dessuten blir det hevdet at helgener har spesiell adgang til Gud, og at det gjør dem godt skikket til å gå i forbønn for de levende. Når det blir funnet relikvier, det vil si levninger av helgeners legemer eller gjenstander som har tilhørt helgener, blir disse æret i den tro at det utgår kraft fra dem.

Trientkonsilets katekisme, som ble utgitt på 1500-tallet for å stadfeste den katolske lære, kunngjorde: «Vi trekker med rette den slutning at det å vise ærbødighet for de helgener ’som sover i Herren’, det å påkalle deres forbønn og det å ære deres relikvier og aske på ingen måte svekker, men heller i stor grad forsterker Guds herlighet, i den forstand at en kristens håp på den måten blir levendegjort og styrket, og det tilskynder ham til å etterligne helgenenes dyder.» (The Catechism of the Council of Trent, 1905) De sanne kristne ønsker absolutt å leve et rettskaffent liv og vende seg til Gud på rette måte og få hjelp av ham. (Jakob 4: 7, 8) Så hvem kan ifølge Guds Ord med rette kalles hellige? Og hvilken rolle spiller de?

[Fotnote]