Når det er fornuftig å komme seg unna
Når det er fornuftig å komme seg unna
I DAGENS verden er det vanlig med kjekkaseri og å oppsøke konfrontasjoner. Det er også vanlig å møte fristelser. En som flykter fra en situasjon, blir ofte sett på som svak eller feig. Han kan til og med bli latterliggjort.
Men Bibelen gjør det klart at det til sine tider er både klokt og tappert å komme seg unna. Før Jesus sendte ut disiplene for å forkynne, sa han for eksempel til dem: «Når de forfølger dere i én by, så flykt til en annen.» (Matteus 10: 23) Ja, Jesu disipler skulle forsøke å flykte fra sine forfølgere. De skulle ikke føre noe slags korstog ved å forsøke å omvende andre med makt. De hadde et budskap om fred. (Matteus 10: 11—14; Apostlenes gjerninger 10: 34—37) I stedet for å bli opphisset skulle de kristne flykte — de skulle komme seg unna kilden til provokasjonen. På denne måten bevarte de både en god samvittighet og sitt verdifulle forhold til Jehova. — 2. Korinter 4: 1, 2.
I Ordspråkene i Bibelen finner vi et eksempel som står i kontrast til dette. Det fortelles om en ung mann som i stedet for å komme seg unna fristelsen gikk etter en prostituert «som en okse som er på vei til slakting». Hva førte det til? Det førte til ulykke for ham fordi han gav etter for denne fristelsen som gjaldt hans egen sjel. — Ordspråkene 7: 5—8, 21—23.
Hva om du skulle komme ut for fristelsen til å gjøre deg skyldig i seksuell umoral eller skulle møte en annen potensiell fare? Ifølge Guds Ord vil det være riktig å flykte, å komme seg unna situasjonen umiddelbart. — Ordspråkene 4: 14, 15; 1. Korinter 6: 18; 2. Timoteus 2: 22.