Frykt Jehova og hold hans bud
Frykt Jehova og hold hans bud
«Frykt den sanne Gud og hold hans bud. For dette er hele den forpliktelse mennesket har.» — FORKYNNEREN 12: 13.
1, 2. a) Hvordan kan frykt være til beskyttelse for oss i fysisk forstand? b) Hvorfor prøver kloke foreldre å hjelpe barna sine til å få en sunn frykt for ting som kan være farlige?
«MOT setter livet i fare, mens frykt beskytter det,» sa Leonardo da Vinci. Overmot, dumdristighet, gjør en blind for fare, mens frykt minner en om å være forsiktig. Hvis vi for eksempel kommer bort til kanten av et stup og ser hvor stort fallet blir hvis vi skulle ramle utfor, tar vi sannsynligvis instinktivt noen skritt tilbake. Slik er det også med en sunn frykt for Gud; gudsfrykten hjelper oss ikke bare til å få et godt forhold til Gud, som vi så i den forrige artikkelen, men også til å beskytte oss mot skade.
2 Frykt for forskjellige farer som er vanlige i vår tid, er imidlertid noe som i mange tilfeller må læres. Siden små barn ikke er klar over at elektrisitet eller bytrafikk kan bety fare, kan de lett komme ut for en alvorlig ulykke. * Kloke foreldre prøver å hjelpe barna sine til å få en sunn frykt for farer som omgir dem, ved å advare dem gang på gang. Foreldre vet at en slik frykt kan komme til å redde barnas liv.
3. Hvorfor og hvordan advarer Jehova oss mot åndelige farer?
3 Jehova er på lignende måte opptatt av at det skal gå oss godt. Som en kjærlig Far lærer han oss gjennom sitt Ord og sin organisasjon hva som er til gagn for oss. (Jesaja 48: 17) Som et ledd i denne opplæringen advarer han oss «gang på gang» om åndelige fallgruver, slik at vi kan utvikle en sunn frykt for slike farer. (2. Krønikebok 36: 15; 2. Peter 3: 1) Opp gjennom historien kunne mange åndelige katastrofer og mange lidelser ha vært unngått ’om folk bare hadde fått sitt hjerte til å frykte Gud og holde hans bud’. (5. Mosebok 5: 29) Nå som vi lever i ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’, kan vi spørre: Hvordan kan vi få vårt hjerte til å frykte Gud og holde oss unna åndelige farer? — 2. Timoteus 3: 1.
Vi må vende oss bort fra det onde
4. a) Hva slags hat bør de kristne framelske? b) Hvordan ser Jehova på syndig oppførsel? (Se fotnoten.)
4 Bibelen sier at «frykt for Jehova betyr å hate det onde». (Ordspråkene 8: 13) Et bibelleksikon beskriver dette hatet som «en følelsesmessig holdning overfor personer og ting som en motstår, avskyr og forakter, og som en ikke ønsker å ha noen befatning med eller noe forhold til». Gudsfrykt innebærer altså en indre uvilje mot eller avsky for alt som er ondt i Jehovas øyne. * (Salme 97: 10) Det får oss til å vende oss bort fra det som er ondt, akkurat som vi ville ta noen skritt bakover fra kanten av et stup når vår instinktive frykt slår alarm. «I frykt for Jehova vender en seg bort fra det onde,» sier Bibelen. — Ordspråkene 16: 6.
5. a) Hvordan kan vi styrke vår gudsfrykt og vårt hat til det onde? b) Hva kan vi lære av Israels historie i denne forbindelse?
5 Vi kan styrke frykten for og hatet til det som er ondt, ved å tenke over de uunngåelige, skadelige følgene av det å synde. Bibelen sier at vi høster det vi sår — enten vi sår i samsvar med kjødet eller i samsvar med ånden. (Galaterne 6: 7, 8) Derfor beskrev Jehova tydelig de uunngåelige følgene av å ignorere hans bud og forlate den sanne tilbedelse. Uten hans beskyttelse ville den lille, sårbare nasjonen Israel være helt prisgitt grusomme og mektige nabofolk. (5. Mosebok 28: 15, 45—48) De tragiske konsekvensene av Israels ulydighet ble skrevet ned i detalj i Bibelen «som en advarsel» for at vi skal lære av det og framelske gudsfrykt. — 1. Korinter 10: 11.
6. Hvilke bibelske eksempler kan vi tenke over når vi skal lære om gudsfrykt? (Se fotnoten.)
6 I tillegg til at Bibelen forteller hvordan det gikk med nasjonen Israel som et hele, inneholder den beretninger om virkelige mennesker som ble overmannet av misunnelse, umoral, griskhet eller stolthet. * Noen av disse mennene hadde tjent Jehova i mange år, men på et avgjørende tidspunkt i livet hadde de ikke stor nok frykt for ham, og de høstet de bitre følgene av det. Ved å meditere over slike bibelske eksempler kan vi styrke vår beslutning om ikke å begå lignende feil. Så trist det ville være om vi ventet til vi opplevde en personlig tragedie, før vi la oss Guds råd på hjertet! Det heter seg at «erfaring er den beste læremester», men slik er det ikke, særlig ikke når erfaringen skriver seg fra det at en har vært nytelsessyk. — Salme 19: 7.
7. Hvem er det Jehova innbyr til sitt billedlige telt?
7 En annen vektig grunn til å framelske gudsfrykt er vårt ønske om å beskytte vårt forhold til Gud. Vi er redd for å mishage Jehova, for vi setter vennskapet med ham svært høyt. Hvem er det han betrakter som en venn, en som han kan tenke seg å innby til sitt billedlige telt? Bare en «som vandrer uklanderlig og øver rettferdighet». (Salme 15: 1, 2) Hvis vi verdsetter vårt forhold til vår Skaper, vil vi være nøye med at vi i hans øyne er slike som vandrer trofast.
8. Hvordan viste noen israelitter på Malakis tid at de tok sitt vennskap med Gud for gitt?
8 Det var dessverre noen israelitter på Malakis tid som tok sitt vennskap med Gud for gitt. I stedet for å frykte og ære ham frambar de syke og halte dyr på hans alter. Deres mangel på gudsfrykt gjenspeilte seg også i den holdning de hadde til ekteskapet. For å kunne gifte seg med yngre kvinner skilte de seg fra sin ungdoms hustru av uvesentlige grunner. Malaki sa til dem at Jehova «hatet skilsmisse», og at de var blitt fremmedgjort for sin Gud fordi de «handlet forrædersk». Hvordan kunne Gud se med velvilje på ofrene deres når alteret billedlig talt var dekket av tårer — de bitre tårene fra deres forlatte koner? En slik tydelig mangel på respekt for Jehovas normer fikk Ham til å spørre: ’Hvor er frykten for meg?’ — Malaki 1: 6—8; 2: 13—16.
9, 10. Hvordan kan vi vise at vi setter Jehovas vennskap høyt?
9 Også i vår tid ser Jehova den hjertesorg som mange uskyldige ektefeller og barn lider på grunn av selviske og umoralske ektemenn og fedre, hustruer og mødre. Det er avgjort noe som volder ham stor sorg. En som har Gud som venn, ser tingene slik Gud ser dem, og anstrenger seg hardt for å styrke sitt ekteskap. Han avviser en verdslig tankegang som bagatelliserer viktigheten av de ekteskapelige bånd, og ’flykter fra utukt’. — 1. Korinter 6: 18.
10 Det at vi hater alt som er ondt i Jehovas øyne — i ekteskapet så vel som på andre områder i livet — og det at vi dypt verdsetter hans vennskap, vil føre til Jehovas velvilje og godkjennelse. Apostelen Peter sa bestemt: «Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke er partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Vi har mange eksempler fra Bibelen som viser hvordan gudsfrykt fikk personer til å gjøre det som var rett, under forskjellige vanskelige omstendigheter.
Tre personer som fryktet Gud
11. Under hvilke omstendigheter ble Abraham erklært «gudfryktig»?
11 Det er én mann i Bibelen som Jehova selv omtalte som sin venn — patriarken Abraham. (Jesaja 41: 8) Abrahams gudsfrykt ble satt på prøve da Gud bad ham frambære sønnen Isak som et offer, enda det var gjennom Isak Gud skulle oppfylle sitt løfte om å gjøre Abrahams ætt til en stor nasjon. (1. Mosebok 12: 2, 3; 17: 19) Ville «Jehovas venn» bestå denne vanskelige prøven? (Jakob 2: 23) Akkurat idet Abraham løftet kniven for å drepe Isak, sa Jehovas engel: «Rekk ikke hånden ut mot gutten, og gjør ham ikke noe, for nå vet jeg for visst at du er gudfryktig, siden du ikke har holdt din sønn, din eneste, tilbake fra meg.» — 1. Mosebok 22: 10—12.
12. Hva var det som motiverte Abraham til å vise gudsfrykt, og hvordan kan vi vise at vi har samme innstilling som han hadde?
12 Abraham hadde også tidligere vist at han var en som fryktet Jehova, men ved denne anledningen viste han sin gudsfrykt på en helt spesiell måte. Ved å være villig til å ofre Isak viste han mer enn respektfull lydighet. Han var motivert av en absolutt tillit til at hans himmelske Far ville oppfylle sitt løfte ved å oppreise Isak fra de døde om nødvendig. Som Paulus skrev, var Abraham «fullt overbevist om at det [Gud] hadde lovt, var han også i stand til å gjøre». (Romerne 4: 16—21) Er vi innstilt på å gjøre Guds vilje også når det krever store ofre? Har vi full tillit til at en slik lydighet vil være til gagn for oss på lang sikt, fordi vi vet at Jehova «skal lønne dem som oppriktig søker ham»? (Hebreerne 11: 6) Det er sann gudsfrykt. — Salme 115: 11.
13. Hvorfor kunne Josef med rette omtale seg selv som en som ’fryktet den sanne Gud’?
13 La oss se på et annet eksempel på gudsfrykt i praksis — Josefs eksempel. Som slave i Potifars hus ble Josef hver dag utsatt for press med hensyn til det å begå ekteskapsbrudd. Det ser ut til at det ikke var noe han kunne gjøre for å unngå kontakt med sin herres kone, som hele tiden gjorde umoralske tilnærmelser til ham. Til slutt «grep hun fatt i ham», men han «flyktet og kom seg ut». Hva var det som fikk ham til å vende seg bort fra det onde med én gang? Det som først og fremst spilte inn, var utvilsomt hans frykt for Gud, ønsket om å unngå å begå «denne store ondskap og i virkeligheten synde mot Gud». (1. Mosebok 39: 7—12) Josef kunne med rette omtale seg selv som en mann som ’fryktet den sanne Gud’. — 1. Mosebok 42: 18.
14. Hvordan gjenspeilte Josefs barmhjertighet sann gudsfrykt?
14 Flere år senere stod Josef ansikt til ansikt med brødrene sine, som hjerteløst hadde solgt ham som slave. De hadde et desperat behov for mat, og han kunne lett ha utnyttet dette som en anledning til å hevne seg på dem for det de hadde gjort mot ham. Men en tyrannisk behandling av andre gjenspeiler ikke frykt for Gud. (3. Mosebok 25: 43) Så da Josef hadde fått nok beviser for at brødrene hadde forandret hjertetilstand, viste han dem barmhjertighet og tilgav dem. Hvis vi er som Josef, vil vår gudsfrykt få oss til å overvinne det onde med det gode og også hindre oss i å falle i fristelse. — 1. Mosebok 45: 1—11; Salme 130: 3, 4; Romerne 12: 17—21.
15. Hvorfor hadde Jobs oppførsel gledet Jehovas hjerte?
15 Job var også et enestående eksempel med hensyn til det å frykte Gud. Jehova sa til Djevelen: «Har du rettet ditt hjerte mot min tjener Job? For det er ingen på jorden som han, en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde.» (Job 1: 8) I en årrekke hadde Jobs uklanderlige oppførsel gledet hans himmelske Fars hjerte. Job fryktet Gud, for han visste at det var riktig av ham å gjøre det, og at det var den beste måten å leve på. «Se, frykt for Jehova — det er visdom,» sa Job, «og å vende seg bort fra det onde er forstand.» (Job 28: 28) Som gift mann var ikke Job utilbørlig oppmerksom overfor unge kvinner, og han gikk ikke med tanker om å begå ekteskapsbrudd. Selv om han var rik, var det ikke rikdom han satte sin lit til, og han tok avstand fra enhver form for avgudsdyrkelse. — Job 31: 1, 9—11, 24—28.
16. a) På hvilke måter viste Job kjærlig godhet? b) Hvordan viste Job at han ikke nektet å tilgi?
16 Å frykte Gud vil imidlertid si å gjøre det som er godt, i tillegg til det å vende seg bort fra det som er ondt. Job var derfor god mot de blinde, de halte og de fattige. (3. Mosebok 19: 14; Job 29: 15, 16) Han visste at ’den som nekter sin neste kjærlig godhet, også kommer til å holde opp med å frykte Den Allmektige’. (Job 6: 14) Det å ’nekte sin neste kjærlig godhet’ kunne innbefatte det å nekte å tilgi eller det å gå og bære nag. Job gjorde som Gud sa, og bad for sine tre falske venner, som hadde voldt ham så mye sorg. (Job 42: 7—10) Kan vi vise like stor vilje til å tilgi en trosfelle som på en eller annen måte har såret oss? En oppriktig bønn for en som har fornærmet oss, kan langt på vei hjelpe oss til å slutte å bære nag. De velsignelsene Job fikk del i fordi han viste gudsfrykt, gir oss et forhåndsglimt av ’den store godhet Jehova har gjemt til dem som frykter ham’. — Salme 31: 19; Jakob 5: 11.
Frykt for Gud kontra frykt for mennesker
17. Hva kan menneskefrykt gjøre med oss, og hva sa Jesus om det å ha en slik frykt?
17 Mens frykt for Gud kan få oss til å gjøre det som er rett, kan frykt for mennesker undergrave vår tro. Jesus sa derfor til apostlene, en gang han oppmuntret dem til å være ivrige forkynnere av det gode budskap: «Bli ikke redd for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen; men frykt heller for ham som kan tilintetgjøre både sjel og legeme i Gehenna.» (Matteus 10: 28) De som frykter mennesker, ser ikke langt framover, forklarte Jesus, for mennesker kan ikke ødelegge våre utsikter til å få liv i framtiden. Dessuten frykter vi Gud fordi vi er klar over hvor stor makt han har. Sammenlignet med hans makt er alle nasjonenes makt helt ubetydelig. (Jesaja 40: 15) I likhet med Abraham har vi full tillit til at Jehova har makt til å oppreise sine trofaste tjenere. (Åpenbaringen 2: 10) Vi sier derfor tillitsfullt: «Når Gud er for oss, hvem vil da være imot oss?» — Romerne 8: 31.
18. På hvilken måte lønner Jehova dem som frykter ham?
18 Enten vi møter motstand fra et familiemedlem eller fra en bølle på skolen, vil vi erfare at det ’i frykten for Jehova er sterk tillit’. (Ordspråkene 14: 26) Vi kan be til Gud om styrke, for vi vet at han vil høre oss. (Salme 145: 19) Jehova glemmer aldri dem som frykter ham. Gjennom profeten Malaki kommer han med denne forsikringen: «På den tid talte de som frykter Jehova, med hverandre, enhver med sin neste, og hele tiden gav Jehova akt og lyttet. Og det begynte å bli skrevet en minnebok framfor ham for dem som frykter Jehova, og for dem som tenker på hans navn.» — Malaki 3: 16.
19. Hvilke former for frykt vil ta slutt, men hva slags frykt vil alltid bestå?
19 Den tid er nær da alle på jorden tilber Jehova, og da frykten for mennesker er borte. (Jesaja 11: 9) Frykten for sult, sykdom, kriminalitet og krig vil også være borte. Men frykten for Gud vil alltid være der, for hans trofaste tjenere i himmelen og på jorden vil fortsette å vise ham den rette respekt, lydighet og ære. (Åpenbaringen 15: 4) Måtte vi alle legge oss på hjertet det inspirerte rådet som Salomo kom med: «La ikke ditt hjerte misunne syndere, men frykt Jehova hele dagen. For da vil det være en framtid, og ditt håp vil ikke bli avskåret.» — Ordspråkene 23: 17, 18.
[Fotnoter]
^ avsn. 2 Noen voksne mister sin frykt for fare når de har et arbeid som gjør at de hele tiden kommer opp i farlige situasjoner. Da en erfaren håndverker ble spurt om hvorfor så mange snekkere mangler en finger, svarte han: «De slutter å være redd for de hurtiggående elektriske sagene.»
^ avsn. 4 Jehova selv føler en slik avsky. I Efeserne 4: 29 blir for eksempel et stygt språk beskrevet som «råtten tale». Det greske ordet som er oversatt med «råtten», blir brukt om frukt, fisk eller kjøtt som er i ferd med å råtne. Et slikt ord beskriver godt den vemmelse vi bør føle overfor spottende eller uanstendig tale. Likeledes blir avguder ofte beskrevet som «skitne» i Bibelen. (5. Mosebok 29: 17; Esekiel 6: 9) Uttrykket «skitne avguder» er en gjengivelse av et hebraisk ord som er beslektet med et ord som betyr «møkk», eller «ekskrementer». Vår naturlige aversjon mot ekskrementer hjelper oss til å forstå hvor stor avsky Gud føler for enhver form for avgudsdyrkelse.
^ avsn. 6 Tenk for eksempel på de bibelske beretningene om Kain (1. Mosebok 4: 3—12); David (2. Samuelsbok 11: 2 til 12: 14); Gehasi (2. Kongebok 5: 20—27); Ussia (2. Krønikebok 26: 16—21).
Husker du dette?
• Hvordan lærer vi å hate det onde?
• Hvordan viste noen israelitter på Malakis tid at de tok Jehovas vennskap for gitt?
• Hva kan vi lære av Abraham, Josef og Job om det å frykte Gud?
• Hva slags frykt kommer aldri til å ta slutt, og hvorfor?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 19]
Kloke foreldre hjelper barna sine til å få sunn frykt
[Bilde på side 20]
Akkurat som frykt holder oss unna fare, holder gudsfrykt oss unna det som er ondt
[Bilde på side 23]
Job bevarte sin frykt for Gud til tross for at han hadde med tre falske venner å gjøre
[Rettigheter]
Fra bibeloversettelsen Vulgata Latina, 1795