Har Bibelen en skjult kode?

OMKRING to år etter mordet på den israelske statsministeren Yitzhak Rabin i 1995 hevdet en journalist at han ved hjelp av datateknologi hadde oppdaget en forutsigelse av denne hendelsen skjult i Bibelens hebraiske grunntekst. Journalisten, Michael Drosnin, skrev at han hadde prøvd å advare statsministeren over et år før mordet, men til ingen nytte.

Det er nå utgitt andre bøker og artikler som hevder at denne skjulte koden utgjør et uomtvistelig bevis for at Bibelen er inspirert av Gud. Finnes det en slik kode? Bør en skjult kode være grunnlaget for troen på at Bibelen er inspirert av Gud?

En ny forestilling?

Forestillingen om en skjult kode i bibelteksten er ikke ny. Den er et sentralt begrep i kabbala, den tradisjonelle jødiske mystisisme. Ifølge kabbalistiske lærere er ikke den grunnleggende meningen i bibelteksten dens egentlige mening. De tror at Gud brukte de enkelte bokstavene i den hebraiske bibelteksten som symboler, som åpenbarer en større sannhet når de blir forstått på rette måte. Etter deres oppfatning satte Gud hver hebraiske bokstav på dens plass i bibelteksten med en bestemt hensikt i tankene.

Ifølge Jeffrey Satinover, som har forsket i bibelkoden, tror disse jødiske mystikerne at de hebraiske bokstavene som ble brukt til å gjengi skapelsesberetningen i 1. Mosebok, besitter ufattelig, mystisk kraft. Han skriver: «Kort sagt er 1. Mosebok ikke bare en beskrivelse; den er selve redskapet for skapelseshandlingen, en blåkopi i Guds sinn som har fått sin manifestasjon i fysisk form.»

En kabbalistisk rabbiner på 1200-tallet, Bachya ben Asher, som bodde i Zaragoza i Spania, skrev om visse skjulte opplysninger som ble åpenbart for ham da han leste hver 42. bokstav i et utsnitt av 1. Mosebok. Denne metoden med å hoppe fra bokstav til bokstav i et bestemt mønster for å finne skjulte budskaper danner grunnlaget for det moderne begrepet bibelkode.

Datamaskiner «åpenbarer» koden

Før dataalderen hadde man ikke særlig mulighet til å undersøke bibelteksten på denne måten. Men i august 1994 trykte bladet Statistical Science en artikkel der Eliyahu Rips ved  Jerusalems hebraiske universitet og hans forskerkolleger framsatte en del oppsiktsvekkende påstander. De fortalte at de hadde fjernet alle mellomrommene mellom bokstavene i den hebraiske teksten til 1. Mosebok, og at de så hadde hoppet fra bokstav til bokstav med en fast avstand mellom hver. Ved å bruke denne metoden hadde de oppdaget navnene på 34 kjente rabbinere innkodet i teksten, sammen med andre opplysninger, for eksempel fødselsdato og dødsdato, som stod i umiddelbar nærhet av navnene. * Etter gjentatte tester offentliggjorde forskerne sin konklusjon, som gikk ut på at de innkodede opplysningene i 1. Mosebok statistisk sett ikke kunne være et resultat av tilfeldigheter — et bevis for at inspirerte opplysninger med hensikt var blitt skjult i kodeform i 1. Mosebok for tusener av år siden.

Ved å bygge på denne metoden gjennomførte journalisten Drosnin sine egne tester, der han lette etter skjulte opplysninger i de fem første bøkene i den hebraiske bibelen. Han sier at han fant navnet Yitzhak Rabin innesluttet i bibelteksten ved å hoppe til hver 4772. bokstav. Da han ordnet bibelteksten i linjer med 4772 bokstaver i hver, så han at Rabins navn (lest vertikalt) krysset en linje (5. Mosebok 4: 42, løpende horisontalt) som han oversatte som «morder som vil myrde».

Femte Mosebok 4: 42 snakker i virkeligheten om en drapsmann som har drept en annen av vanvare. Mange har derfor kritisert Drosnins skjønnsmessige framgangsmåte og hevdet at hans uvitenskapelige metode kan brukes til å finne lignende budskaper i en hvilken som helst tekst. Men Drosnin holdt på sitt og kom med denne utfordringen: «Når mine kritikere finner et budskap om mordet på en statsminister innkodet i [romanen] Moby Dick, skal jeg tro på dem.»

Bevis på inspirasjon?

Professor Brendan McKay, som arbeider ved instituttet for informatikk ved Australias nasjonale universitet, tok imot Drosnins utfordring og foretok omfattende søk ved hjelp av datamaskin i den engelske teksten til Moby Dick. * Etter å ha brukt den metoden som Drosnin har beskrevet, hevder McKay at han har funnet «forutsigelser» om mordene på Indira Gandhi, Martin Luther King jr., John F. Kennedy, Abraham Lincoln og andre. Han sier at han har oppdaget at Moby Dick også «forutsa» mordet på Yitzhak Rabin.

Professor McKay og hans medarbeidere har også tatt for seg den hebraiske teksten til 1. Mosebok og reist innvendinger mot de eksperimentelle resultatene til Rips og hans medarbeidere. Innvendingene går ut på at resultatene har mindre å gjøre med et inspirert innkodet budskap enn med forskernes metode og framgangsmåte — det at dataene for en stor del må tilpasses etter forskernes skjønn. Den faglige debatten om dette punktet pågår fremdeles.

Det oppstår et annet stridsspørsmål når det framsettes påstander om at slike innkodede budskaper med hensikt ble skjult i den hebraiske «standardteksten». Rips og hans forskerkolleger sier at de foretok sine undersøkelser i «standardteksten, den alminnelig aksepterte teksten til 1. Mosebok». Drosnin skriver: «Alle eksisterende bibler på det hebraiske originalspråket er de samme, bokstav for bokstav.» Men er det riktig? I stedet for at det finnes en ’standardtekst’, foreligger det forskjellige utgaver av den hebraiske bibelen som blir brukt i dag, basert på forskjellige gamle håndskrifter. Det bibelske budskapet er det samme, men de enkelte håndskriftene er ikke identiske bokstav for bokstav.

Mange moderne oversettelser er basert på Leningrad-kodeksen — det eldste komplette massoretiske håndskriftet på hebraisk — som ble laget omkring år 1000 e.v.t. Men Rips og Drosnin brukte en annen tekst, nemlig Koren-utgaven. Shlomo Sternberg, en ortodoks rabbiner og matematiker  ved Harvard universitet, sier at Leningrad-kodeksen «skiller seg ut fra Koren-utgaven, som Drosnin har brukt, ved 41 bokstaver bare i 5. Mosebok». Dødehavsrullene inneholder deler av Bibelen som det ble laget avskrifter av for over 2000 år siden. Stavemåten i disse bokrullene skiller seg ofte tydelig ut fra senere massoretiske tekster. I noen bokruller er visse bokstaver tilføyd en rekke steder for å angi vokallyder, ettersom vokalpunktene ennå ikke var oppfunnet. I andre bokruller er det brukt færre bokstaver. En sammenligning mellom alle tilgjengelige bibelhåndskrifter viser at meningen i bibelteksten er bevart. Men den viser også klart at stavemåten og tallet på bokstaver varierer fra tekst til tekst.

For å finne et angivelig skjult budskap er man avhengig av en absolutt uforanderlig tekst. En forandring som bare gjaldt én bokstav, ville fullstendig fordreie mønsteret — og budskapet, hvis det fantes et slikt. Gud har bevart sitt budskap gjennom Bibelen. Men han har ikke bevart hver enkelt bokstav, som om han skulle være opphengt i slike uvesentlige detaljer som forandringer i stavemåte i århundrenes løp. Viser ikke dette at han ikke har utstyrt Bibelen med et skjult budskap? — Jesaja 40: 8; 1. Peter 1: 24, 25.

Trenger vi en skjult bibelkode?

Apostelen Paulus slo grundig fast at «hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning». (2. Timoteus 3: 16, 17) Det klare og direkte budskapet i Bibelen er ikke for vanskelig å forstå eller å leve etter, men mange mennesker velger å ignorere det. (5. Mosebok 30: 11—14) De profetiene som ligger klart i dagen i Bibelen, gir oss et solid grunnlag for å feste lit til at den er inspirert. * I motsetning til en skjult kode er ikke de bibelske profetiene avhengige av skjønnsmessige vurderinger, og de ’utspringer ikke fra noen privat tydning’. — 2. Peter 1: 19—21.

Apostelen Peter skrev: «Det var . . . ikke ved å følge listig uttenkte usanne historier at vi gjorde dere kjent med vår Herre Jesu Kristi makt og nærvær.» (2. Peter 1: 16) Forestillingen om en bibelkode har sine røtter i jødisk mystisisme og er basert på «listig uttenkte» metoder som tilslører og forvrenger den åpenbare meningen i Bibelens inspirerte tekst. De hebraiske skrifter fordømmer selv i utvetydige ordelag en slik mystisk framgangsmåte. — 5. Mosebok 13: 1—5; 18: 9—13.

Så glade vi er for å ha Bibelens klare budskap og rettledning, som kan hjelpe oss til å kjenne Gud! Dette er langt bedre enn å prøve å lære om vår Skaper ved å lete etter skjulte budskaper som er et produkt av private fortolkninger og datamaskinassistert innbilning. — Matteus 7: 24, 25.

[Fotnoter]