Framgang ved å være vedholdende

VEDHOLDENHET er blitt en sjelden egenskap i vår tid. Mange mennesker tror at framgang har mer å gjøre med det å være på rett sted til rett tid enn med det å være vedholdende. Hvem kan klandre dem for det? Nyhetsmediene flommer over av reklameslagord som påvirker underbevisstheten og får deg til å tro at nesten alt du ønsker deg, er innen rekkevidde bare du yter en minimal innsats og satser litt mer penger. Avisene bringer en stadig strøm av historier om folk som har oppnådd suksess over natten, og om fremadstormende unge forretningsmenn som oppnår millioninntekter straks de er ferdige med skolen.

Spaltisten Leonard Pitts sier beklagende: «I et samfunn hvor det legges stor vekt på å være kjapp i oppfatningen, virker det så enkelt. . . . Det virker som om det kunne bli noe stort av hvem som helst hvis han bare kjente knepene, hadde visse evner eller fikk hjelp av Gud.»

Hva er vedholdenhet?

Å være vedholdende er blitt definert som ’det å være utholdende, å holde urokkelig fast ved en hensikt, en tilstand eller et oppdrag, trass i hindringer eller tilbakeslag’. En som er vedholdende, er standhaftig når han møter motgang, og gir ikke opp, men fortsetter iherdig. Bibelen legger stor vekt på denne egenskapen. Guds Ord gir oss for eksempel disse formaningene: «Fortsett da å søke først riket», «fortsett å banke på, og det skal bli lukket opp for dere», «vær vedholdende i bønnen» og «hold fast ved det som er godt». — Matteus 6: 33; Lukas 11: 9; Romerne 12: 12; 1. Tessaloniker 5: 21.

 En viktig side ved vedholdenhet dreier seg om å kunne takle de uunngåelige tilbakeslagene. Ordspråkene 24: 16 sier: «Sju ganger kan den rettferdige falle, og han kommer visselig til å reise seg.» En som er vedholdende, gir ikke opp når han møter vanskeligheter eller begår en feil; nei, han ’reiser seg’, fortsetter og gjør et nytt forsøk.

Mange er imidlertid ikke forberedt på de vanskeligheter og nederlag de kan komme til å oppleve. Siden de aldri har utviklet viljen til å være vedholdende, har de lett for å gi opp. «Altfor mange mennesker takler nederlag på en måte som er til skade for dem selv,» kommenterer skribenten Morley Callaghan. «De synker ned i selvmedlidenhet, de legger skylden på alle andre, de blir bitre og . . . gir opp.»

Dette er uheldig. «Vi glemmer,» påpeker Pitts, «at man har noe igjen for å gjennomgå prøvelser, at motgang har sin verdi.» Hvilken verdi? Han fortsetter: «Man lærer at man ikke dør av å gjøre en feil, og at et nederlag ikke varer evig. Man utvikler sin personlighet. Man blir bedre rustet til å møte nye utfordringer.» Bibelen sier det med disse enkle ordene: «Ved all slags slit viser det seg å være en fordel.» — Ordspråkene 14: 23.

Det er riktignok ikke alltid lett å bevare pågangsmotet når man har opplevd et tilbakeslag. Noen ganger blir vi stilt overfor utfordringer som virker så store at vi føler at vi ikke kan mestre dem selv om vi gjør vårt beste. Det kan virke som om vi i stedet for å nærme oss målet driver lenger og lenger bort fra det. Vi føler oss overmannet og utilstrekkelige og blir kanskje motløse, ja til og med deprimert. (Ordspråkene 24: 10) Bibelen kommer imidlertid med denne oppfordringen: «La oss ikke gi opp med hensyn til å gjøre det som er godt, for når tiden er inne, skal vi høste, hvis vi ikke går trett.» — Galaterne 6: 9.

Hva kan hjelpe oss til å være vedholdende?

Det første skritt en må ta for å kunne fortsette å følge en bestemt kurs, er å sette seg mål som det er verdt å strebe etter, og som er oppnåelige. Apostelen Paulus var fullt klar over hvor viktig dette er. Han sa til korinterne: «Jeg løper . . . ikke på en usikker måte; jeg retter mine slag på en slik måte at jeg ikke slår i luften.» Paulus visste at hvis han ville at hans innsats skulle føre til framgang, måtte han ha klare mål, akkurat som en som deltar i et løp, og som i sitt sinn er opptatt av å passere målstreken. «Vet dere ikke at løperne i et løp alle sammen løper, men bare én får seiersprisen? Løp på en slik måte at dere kan vinne den,» lød Paulus’ oppfordring. (1. Korinter 9: 24, 26) Hvordan kan vi følge den?

«Den kloke gir akt på sine skritt,» sier Ordspråkene 14: 15. Det er klokt av oss fra tid til annen å revurdere vår kurs i livet, ja å spørre oss selv i hvilken retning vi beveger oss, og på hvilke områder vi trenger å foreta justeringer. Det er viktig at vi har klart for oss hva vi ønsker å oppnå, og hvorfor. Vi vil være mindre tilbøyelige til å gi opp hvis vi i vårt sinn bevarer et klart bilde av det som er vårt endelige mål. «Dine øyne bør se rett fram,» sier ordspråket. Hvis du følger dette inspirerte rådet, vil «alle dine veier være grunnfestet». — Ordspråkene 4: 25, 26.

Etter at du har satt deg klare mål, er det neste skrittet du må ta, å tenke grundig over hvordan du skal gå fram for å nå dem. Jesus spurte: «Hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og beregner omkostningene?» (Lukas 14: 28) I tråd med dette prinsippet sa en spesialist på mental helse: «En av de tingene jeg har lagt merke til hos mennesker som er framgangsrike, er at de har en klar forståelse av sammenhengen mellom årsak og virkning i sitt liv. Framgangsrike mennesker forstår at hvis de ønsker seg noe, må de gjøre alt det som er nødvendig for å få det.» Det å ha en klar forståelse av alle de skritt vi må ta for å oppnå det vi ønsker, vil hjelpe oss til å holde målet for øye. Det vil også gjøre det lettere for oss å bevare pågangsmotet hvis vi opplever et tilbakeslag. Det var denne måten å tenke på som var nøkkelen til framgang og suksess for Orville og Wilbur Wright.

Når du opplever tilbakeslag, så gjør ditt beste for å ha et positivt syn på dem, og betrakt dem som lærerike erfaringer. Analyser situasjonen, finn ut hva du gjorde galt, og gå så inn for å rette feilen eller styrke det området hvor du har en svakhet. Det hjelper å snakke med andre, for «ved rådslagning blir planer fastlagt». (Ordspråkene 20: 18) Dessuten er det jo slik at for hvert forsøk du gjør, får du mer erfaring og blir  dyktigere, noe som til sjuende og sist vil føre til framgang.

En tredje side ved egenskapen vedholdenhet som har stor betydning, dreier seg om å holde stø kurs. Apostelen Paulus kommer med denne oppfordringen: «La oss . . . i den grad vi har gjort framskritt, fortsette å vandre ordentlig i den samme rutine.» (Filipperne 3: 16) En som driver med undervisning, har sagt det slik: «Selvdisiplin og målbevissthet over tid gir bemerkelsesverdige resultater.» Dette blir godt illustrert i Æsops kjente fabel om skilpadden og haren. Skilpadden vant løpet selv om den var mye langsommere enn haren. Hvorfor gjorde den det? Fordi skilpadden holdt stø kurs og hadde god selvdisiplin. Den gav ikke opp, men valgte en fart som det var mulig for den å holde, og så fortsatte den å løpe slik helt til den var i mål. Ettersom en person som har god selvdisiplin og holder stø kurs, stadig gjør framskritt, holder han motivasjonen oppe, og dermed er det mindre sannsynlig at han gir opp eller blir utelukket underveis. Ja, «løp på en slik måte» at du når målet.

Sett deg mål det er verdt å strebe etter

Hvis det skal ha noen verdi å være vedholdende, må vi naturligvis sette oss mål det er verdt å strebe etter. Mange mennesker streber etter ting som ikke bringer lykke. Men Bibelen sier: «Den som skuer inn i den fullkomne lov som hører friheten til, og som fortsetter med det, han skal . . . være lykkelig.» (Jakob 1: 25) Ja, studium med det målet for øye å skaffe seg innsikt i Guds lov slik den finnes i Bibelen, er av stor verdi. Hvorfor? Først og fremst fordi Guds lov er basert på hans fullkomne, rettferdige normer. I egenskap av Skaper vet han hva som er best for hans skapninger. Så hvis vi fortsetter å ta til oss Jehova Guds veiledning og å anvende den i vårt liv, kan vi være sikker på at en slik vedholdenhet vil bringe oss lykke. «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte . . . Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette,» lyder løftet i Ordspråkene 3: 5, 6.

Dessuten er det slik at det å ta til seg kunnskap om Gud og om Jesus «betyr evig liv,» sier Jesus. (Johannes 17: 3) Bibelens profetier viser at vi lever i «de siste dager» for denne verdensordning. (2. Timoteus 3: 1—5; Matteus 24: 3—13) Snart skal Guds rike, hans rettferdige regjering, utøve sitt herredømme over dem som bor på jorden. (Daniel 2: 44; Matteus 6: 10) Denne regjeringen kommer til å innføre fred, velstand og trygghet for alle lydige mennesker i en grad som menneskeheten aldri tidligere har erfart. (Salme 37: 10, 11; Åpenbaringen 21: 4) ’Gud er ikke partisk’, står det i Apostlenes gjerninger 10: 34. Muligheten til å få del i de velsignelser som Guds rike vil bringe, står åpen for alle!

Bibelen er en gammel bok full av visdom og dype sannheter. Det krever tid og anstrengelser å tilegne seg forståelse av den. Men med Guds hjelp — og hvis vi fortsetter å søke etter den kunnskap som finnes i Bibelen — vil den bli en åpen bok for oss. (Ordspråkene 2: 4, 5; Jakob 1: 5) Det er ingen tvil om at det er en utfordring å anvende det vi lærer. Vi må kanskje korrigere vår tankegang og forandre våre vaner. Det kan dessuten være at velmenende venner eller familiemedlemmer forsøker å få oss til å slutte å studere Bibelen. Derfor er det av avgjørende betydning å være vedholdende. Apostelen Paulus minner oss om at Gud vil gi dem som viser «utholdenhet i god gjerning», evig liv. (Romerne 2: 7) Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg, slik at du kan nå dette målet.

Vær forvisset om at du vil oppnå framgang og lykke hvis du fortsetter å lære om Gud og hva hans vilje er, og hele tiden anvender det du lærer. — Salme 1: 1—3.

[Bilde på side 6]

Du vil oppnå framgang og lykke hvis du fortsetter å lære om Gud og hva hans vilje er

[Bilderettigheter på side 4]

Culver Pictures