«Attråverdige ting» fyller Jehovas hus
«Attråverdige ting» fyller Jehovas hus
«Jeg [Jehova] vil ryste alle nasjonene, og alle nasjonenes attråverdige ting skal komme inn; og jeg vil fylle dette hus med herlighet.» — HAGGAI 2: 7.
1. Hvorfor er det våre nærmeste vi først og fremst tenker på i en krisesituasjon?
HVILKE ting i hjemmet ditt setter du særlig stor pris på? Kan det være noen fine møbler, en topp moderne datamaskin, en ny bil i garasjen? Selv om du har alle disse tingene, er du sikkert enig i at det mest dyrebare i hjemmet ditt er menneskene — medlemmene av din familie. Tenk deg at du våkner om natten og kjenner lukten av røyk. Huset står i brann, og du har bare noen minutter på deg til å komme deg ut! Hva er du mest bekymret for? Møblene? Datamaskinen? Bilen? Tenker du ikke heller på dine nærmeste? Selvfølgelig gjør du det, for mennesker er mer verdifulle enn ting.
2. Hva omfatter Jehovas skaperverk, og hvilken del av det holdt Jesus mest av?
2 Tenk nå på Jehova Gud og hans Sønn, Jesus Kristus. Jehova er «den som dannet himmelen og jorden og havet og alt som er i dem». (Apostlenes gjerninger 4: 24) Hans Sønn, ’mesterarbeideren’, var det redskap Jehova brukte for å frambringe alle andre ting. (Ordspråkene 8: 30, 31; Johannes 1: 3; Kolosserne 1: 15—17) Det er ingen tvil om at både Jehova og Jesus gleder seg over alt som ble skapt. (Jevnfør 1. Mosebok 1: 31.) Men hvilken del av skaperverket tror du de setter høyest — ting eller mennesker? I egenskap av den personifiserte visdom sier Jesus: «De ting jeg holdt av, var forbundet med menneskesønnene.» Eller som Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 gjengir det: «Jeg . . . hadde min fryd i menneskebarna.»
3. Hvilken profeti uttalte Jehova gjennom Haggai?
3 Jehova betrakter i høyeste grad mennesker som verdifulle. Det framgår blant annet av de profetiske ordene som han uttalte i år 520 f.v.t. gjennom sin profet Haggai. Han erklærte: «Jeg vil ryste alle nasjonene, og alle nasjonenes attråverdige ting skal komme inn; og jeg vil fylle dette hus med herlighet. . . . Dette siste husets herlighet skal bli større enn det førstes.» — Haggai 2: 7, 9.
4, 5. a) Hvorfor er det ikke fornuftig å trekke den slutning at uttrykket «attråverdige ting» sikter til materiell prakt? b) Hvordan vil du forklare hva de «attråverdige ting» er, og hvordan vil du begrunne det?
4 Hvilke «attråverdige ting» skulle fylle Jehovas hus og gi det en herlighet som savnet sidestykke? Vakre møbler og kunstferdige utsmykninger? Gull, sølv og edelstener? Det kan neppe være tilfellet. Husk at det forrige templet, som ble innviet omkring fem hundre år tidligere, var et byggverk til en verdi av mange milliarder kroner. * Jehova ventet naturligvis ikke at det templet som ble bygd av den forholdsvis lille gruppen av hjemvendte jøder, skulle overgå Salomos tempel i materiell prakt.
5 Hva er så de «attråverdige ting» som skulle fylle Jehovas hus? Det må opplagt være mennesker. Det som gleder Jehovas hjerte, er jo ikke sølv og gull, men mennesker som tjener ham av kjærlighet. (Ordspråkene 27: 11; 1. Korinter 10: 26) Ja, Jehova setter stor pris på alle de menn, kvinner og barn som tilber ham på en antagelig måte. (Johannes 4: 23, 24) De er «attråverdige ting», og de er langt mer dyrebare for Jehova enn alle utsmykningene i Salomos tempel.
6. Hvilket formål tjente Guds tempel i fortiden?
6 Trass i innbitt motstand ble templet fullført i 515 f.v.t. Fram til den tid da Jesus frambar sitt offer, var templet i Jerusalem sentret for den rene tilbedelse, som ble utøvd av mange «attråverdige ting», både kjødelige jøder og ikke-jødiske proselytter. Men templet representerte noe langt mer storslått, som vi skal se.
En oppfyllelse i det første århundre
7. a) Hva var fortidens tempel i Jerusalem et forbilde på? b) Beskriv hva øverstepresten gjorde på soningsdagen.
7 Templet i Jerusalem var et forbilde på en større tilbedelsesordning, nemlig Guds åndelige tempel, som Jehova opprettet i år 29 med Jesus som øversteprest. (Hebreerne 5: 4—10; 9: 11, 12) Tenk over parallellen mellom de pliktene øverstepresten i Israel utførte, og de handlingene Jesus gjorde. Hvert år på soningsdagen gikk øverstepresten fram til alteret i templets forgård og ofret en okse til soning for prestenes synder. Senere trådte han inn i templet med blodet av oksen og gikk gjennom de dørene som skilte forgården fra Det hellige, og deretter gjennom det forhenget som skilte Det hellige fra Det aller helligste. Når han var kommet inn i Det aller helligste, stenket han blodet framfor paktens ark. Etterpå fulgte han den samme framgangsmåten når han ofret en geit til soning for Israels tolv ikke-prestelige stammer. (3. Mosebok 16: 5—15) Hvilken forbindelse er det mellom det som foregikk på soningsdagen, og Guds åndelige tempel?
8. a) I hvilken forstand ble Jesus ofret fra år 29 av? b) Hvilket spesielt forhold hadde Jesus til Jehova i løpet av sin tjeneste på jorden?
8 Jesus ble i virkeligheten ofret på Guds viljes alter da han ble døpt og salvet med Guds hellige ånd i år 29. (Lukas 3: 21, 22) Ja, denne begivenheten avmerket begynnelsen på Jesu tre og et halvt år lange offertjeneste. (Hebreerne 10: 5—10) I løpet av den perioden stod Jesus i et åndsavlet forhold til Gud. Dette spesielle forholdet mellom Jesus og hans himmelske Far kunne ikke bli fullt ut forstått av andre mennesker. Det var som om en avskjerming hindret deres forstands øyne i å se, akkurat som en avskjerming hindret dem som befant seg i tabernaklets forgård, i å se inn i Det hellige. — 2. Mosebok 40: 28.
9. Hvorfor kunne ikke Jesus komme til himmelen som menneske, og hvordan ble dette løst?
9 Trass i at mennesket Jesus var en åndssalvet Sønn av Gud, kunne han ikke oppnå liv i himmelen. Hvorfor ikke? Fordi kjøtt og blod ikke kan arve Guds himmelske rike. (1. Korinter 15: 44, 50) Ettersom Jesu menneskelige legeme utgjorde et stengsel, var det forhenget som skilte Det hellige fra Det aller helligste i Guds tempel i fortiden, et passende symbol på dette legemet. (Hebreerne 10: 20) Men tre dager etter sin død ble Jesus oppreist av Gud som en ånd. (1. Peter 3: 18) Da kunne han gå inn i Det aller helligste i Guds åndelige tempel — selve himmelen. Og det var nettopp det han gjorde. Paulus skriver: «Kristus gikk ikke inn på et hellig sted [sikter tydeligvis til Det aller helligste] som er gjort med hender, og som er et avbilde av virkeligheten, men inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds person for oss.» — Hebreerne 9: 24.
10. Hva gjorde Jesus da han kom tilbake til himmelen?
10 I himmelen ’stenket Jesus blodet’ av sitt offer ved å framstille den gjenløsende verdien av sitt livsblod for Jehova. Men han gjorde mer. Like før sin død hadde han sagt til sine etterfølgere: «Jeg går bort for å berede et sted for dere. Og når jeg går bort og bereder et sted for dere, kommer jeg igjen og vil ta dere hjem til meg, for at også dere skal være der hvor jeg er.» (Johannes 14: 2, 3) Så ved å få adgang til Det aller helligste, eller himmelen, gjorde Jesus det mulig for andre å følge etter. (Hebreerne 6: 19, 20) Disse andre, som ville telle 144 000, skulle tjene som underprester i Guds åndelige tempelordning. (Åpenbaringen 7: 4; 14: 1; 20: 6) Akkurat som øverstepresten i Israel først brakte blodet av oksen inn i Det aller helligste for å gjøre soning for prestenes synder, ble verdien av Jesu utgytte blod først anvendt til gagn for disse 144 000 underprestene. *
«Attråverdige ting» i vår tid
11. Til gagn for hvem ofret Israels øversteprest en geit, og hva var dette et forbilde på?
11 Det ser ut til at den alminnelige innsamlingen av de salvede var fullført i 1935. * Men Jehova var ikke ferdig med å herliggjøre sitt hus. Nei, det skulle fremdeles komme «attråverdige ting» inn i det. Husk at øverstepresten i Israel ofret to dyr — en okse for prestenes synder og en geit for de ikke-prestelige stammenes synder. Prestene var et forbilde på de salvede, som skulle være sammen med Jesus i det himmelske rike, men hvem var de ikke-prestelige stammene et forbilde på? Svaret finnes i de ordene av Jesus som er nedskrevet i Johannes 10: 16: «Jeg har andre sauer, som ikke er av denne kveen; også dem må jeg føre, og de skal høre min røst, og de skal bli én hjord, én hyrde.» Jesu utgytte blod blir altså anvendt til gagn for to grupper av mennesker — for det første de av de kristne som har håp om å herske sammen med Jesus i himmelen, og for det andre de som ser fram til å leve evig på en paradisisk jord. Det er tydeligvis denne andre gruppen som blir framstilt ved de «attråverdige ting» i Haggais profeti. — Mika 4: 1, 2; 1. Johannes 2: 1, 2.
12. Hvordan blir mange «attråverdige ting» dratt til Guds hus i dag?
12 Slike «attråverdige ting» er fremdeles i ferd med å fylle Jehovas hus. I de senere årene er det blitt opphevet restriksjoner i Øst-Europa, deler av Afrika og andre land, noe som har fått forkynnelsen av det gode budskap om Guds opprettede rike til å blomstre opp i hittil uberørte distrikter. Når de «attråverdige ting» kommer inn i Guds tempelordning, prøver disse på sin side å gjøre flere disipler, i lydighet mot Jesu befaling. (Matteus 28: 19, 20) I den forbindelse treffer de mange mennesker, både unge og gamle, som har muligheter til å bli «attråverdige ting» som herliggjør Jehovas hus. La oss ta for oss noen få eksempler på hvordan dette finner sted.
13. Hvordan viste en liten jente i Bolivia hvor ivrig hun var etter å forkynne budskapet om Riket?
13 En fem år gammel jente i Bolivia som har foreldre som er Jehovas vitner, spurte læreren sin om hun kunne få fri fra skolen den uken kretstilsynsmannen var på besøk. Hvorfor? Fordi hun gjerne ville delta i tjenesten i hele denne uken med spesiell virksomhet. Dette overrasket foreldrene hennes, men de var glade for at hun hadde en så fin innstilling. Den lille jenta leder nå fem hjemmebibelstudier, og noen av dem hun studerer med, går på kristne møter. Hun har også hatt med seg læreren sin til Rikets sal. Noen av dem hun studerer med, vil kanskje med tiden vise seg å være «attråverdige ting» som herliggjør Jehovas hus.
14. Hvilket godt resultat oppnådde en søster i Sør-Korea da hun fortsatte å forkynne for en tilsynelatende uinteressert person?
14 En kristen kvinne i Sør-Korea som ventet på toget, henvendte seg til en student som hørte på musikk i hodetelefoner. «Har du en religion?» spurte hun. «Jeg er ikke interessert i noen som helst religion,» svarte studenten. Søsteren lot seg ikke avskrekke. Hun fortsatte: «Etter hvert som tiden går, kan det være at man får lyst til å velge en religion. Men hvis man ikke har kunnskap om religion, gjør man kanskje et galt valg.» Studentens ansiktsuttrykk forandret seg, og han begynte å høre interessert på vår søster. Hun tilbød ham boken Finnes det en Skaper som bryr seg om oss? og sa at den ville være til stor hjelp for ham når den tiden kom da han skulle velge en religion. Han tok med glede imot boken. Uken etter begynte han å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, og nå går han på alle menighetsmøtene.
15. Hva gjør en ung jente i Japan for å starte bibelstudier, og hvilke gode resultater har hun oppnådd?
15 Den tolv år gamle Megumi i Japan betrakter skolen sin som et fruktbart distrikt der hun kan forkynne og undervise. Hun har også klart å starte mange bibelstudier. Hvordan går hun fram? Ettersom hun leser i Bibelen eller forbereder seg til møtene i det store frikvarteret, spør klassekameratene hennes ofte om hva hun holder på med. Noen spør henne om hvorfor hun ikke deltar i visse aktiviteter på skolen. Megumi svarer på spørsmålene deres og forteller dem at Gud har et navn. Dette vekker ofte interesse hos dem hun snakker med. Hun tilbyr dem da et bibelstudium. Megumi leder nå 20 studier — 18 av dem med klassekameratene sine.
16. Hvordan klarte en bror i Kamerun å starte bibelstudier med noen som gjerne ville latterliggjøre ham?
16 En gruppe på åtte menn i Kamerun som arbeidet på en byggeplass, ropte på en bror som tilbød bibelsk litteratur til forbipasserende. De ville gjerne latterliggjøre broren, så de spurte ham om hvorfor han ikke trodde på treenigheten, et brennende helvete og sjelens udødelighet. Vår bror svarte på spørsmålene deres ved å bruke Bibelen. Resultatet var at tre av mennene tok imot tilbudet om bibelstudium. En av dem, Daniel, begynte å gå på møtene og ødela alle de eiendelene han hadde som var forbundet med spiritisme. (Åpenbaringen 21: 8) Før det var gått et år, ble han døpt.
17. Hvordan gjorde noen brødre i El Salvador bruk av oppfinnsomhet for å få forkynt for en mann som til å begynne med ikke ville høre på budskapet om Riket?
17 En mann i El Salvador satte den gretne hunden sin i bånd rett foran inngangsdøren hver gang han så at Jehovas vitner var i nabolaget. Han pleide å vente til vitnene hadde gått videre, og så slapp han hunden inn i huset igjen. Brødrene fikk aldri anledning til å snakke med mannen. En dag bestemte de seg derfor for å prøve en annen framgangsmåte. Ettersom de visste at mannen kunne høre det de sa, fant de ut at de ville forkynne for hunden. De kom fram til huset, hilste på hunden og sa at de var glade for at de fikk anledning til å snakke med den. De fortalte om den tiden da jorden skal være et paradis, da ingen skal være sinte — ja, da til og med dyrene skal være fredelige. Så tok de høflig farvel med hunden og begynte å gå nedover stien. Til deres store overraskelse kom mannen ut av huset og bad om unnskyldning for at han aldri hadde gitt Jehovas vitner anledning til å snakke med ham. Han tok imot bladene, og det ble startet et bibelstudium. Denne mannen er nå vår bror — en av de «attråverdige ting».
«Vær ikke redde»
18. Hvilke utfordringer møter mange kristne, men hvordan betrakter Jehova sine tilbedere?
18 Er du med på det viktige arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler? I så fall er du virkelig privilegert. Ja, det er gjennom dette arbeidet «attråverdige ting» blir dratt av Jehova til hans hus. (Johannes 6: 44) Du kan nok av og til bli litt trett eller motløs. Til tider sliter enkelte — også noen av Jehovas trofaste tilbedere — med lav selvaktelse. Men fatt mot! Jehova betrakter hver og én av sine tilbedere som attråverdige, og han er sterkt interessert i din frelse. — 2. Peter 3: 9.
19. Hvilken oppmuntring gav Jehova gjennom Haggai, og hvordan kan disse ordene styrke oss?
19 Når vi føler oss motløse, enten på grunn av motstand eller andre ubehagelige situasjoner, kan Jehovas ord til de hjemvendte jødene være en kilde til styrke. I Haggai 2: 4—6 leser vi: «’Men vær nå sterk, Serubabel,’ lyder Jehovas utsagn, ’og vær sterk, Josva, Jehosadaks sønn, du øversteprest. Og vær sterke, alle dere landets folk,’ lyder Jehovas utsagn, ’og arbeid! For jeg er med dere,’ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn. ’Husk det som jeg sluttet pakt med dere om da dere drog ut av Egypt, og da min ånd stod midt iblant dere. Vær ikke redde.’ For dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Enda en gang — om en liten stund — så ryster jeg himlene og jorden og havet og det tørre land.’» Legg merke til at Jehova ikke bare formaner oss til å være sterke, men også gir oss det vi trenger for å vinne styrke. Hvordan? Han kommer med disse beroligende ordene: «Jeg er med dere.» Så trosstyrkende det er å vite at uansett hvilke hindringer vi møter, er Jehova med oss! — Romerne 8: 31.
20. På hvilken måte blir Jehovas hus nå fylt med en herlighet som savner sidestykke?
20 Jehova har så avgjort vist at han er med sitt folk. Ja, det er akkurat som han sa gjennom profeten Haggai: «Dette siste husets herlighet skal bli større enn det førstes . . . Og på dette sted skal jeg gi fred.» (Haggai 2: 9) Den største herlighet i dag finnes virkelig i Jehovas åndelige tempel. Hundretusener strømmer til den sanne tilbedelse hvert år. De får rikelig med åndelig føde, og selv i denne urolige verden opplever de en fred som ikke vil bli overgått før i Guds nye verden. — Jesaja 9: 6, 7; Lukas 12: 42.
21. Hva bør vi være fast bestemt på?
21 Jehovas rysting av nasjonene i Harmageddon skal snart finne sted. (Åpenbaringen 16: 14, 16) La oss derfor bruke den tiden som er igjen, til å være med på å redde flere liv. Måtte vi være sterke og ha fullstendig tillit til Jehova. La oss være fast bestemt på å fortsette å tilbe i hans store åndelige tempel og fylle det med enda flere «attråverdige ting» inntil Jehova sier at vårt arbeid er fullført.
[Fotnoter]
^ avsn. 4 Det som ble gitt til byggingen av Salomos tempel, hadde en verdi som tilsvarer omkring 300 milliarder kroner etter dagens kurser. Det som ikke ble brukt i forbindelse med byggearbeidet, ble plassert blant skattene i templet. — 1. Kongebok 7: 51.
^ avsn. 10 I motsetning til øverstepresten i Israel begikk Jesus ingen synder som det måtte gjøres soning for. Men de som skulle være prester sammen med ham, hadde begått synder, for de var blitt kjøpt fra den syndige menneskehet. — Åpenbaringen 5: 9, 10.
^ avsn. 11 Se Vakttårnet for 15. februar 1998, sidene 17—22.
Husker du?
• Hva er mer dyrebart for Jehova enn materielle ting?
• Hvilke to grupper høster gagn av Jesu utgytte blod?
• Hvem er de «attråverdige ting» som skulle fylle Jehovas hus med herlighet?
• Hva er det som viser at Haggais profeti blir oppfylt i dag?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 16]
(Se den trykte publikasjonen)
Vet du hva Jehovas tempel i fortiden er et bilde på?
Det aller helligste
Forhenget
Det hellige
Forhallen
Alteret
Forgården
[Bilde på side 17]
Øverstepresten ofret en okse for syndene til prestene og en geit for syndene til Israels ikke-prestelige stammer
[Bilde på side 18]
Den verdensomfattende forkynnelsen av Riket drar store skarer til Jehovas hus