Det finnes nok av råd og tips om dette. Men ikke alle er like gode. Noen kan komme til å si «ikke gråt» eller andre ting som får deg til å skjule hva du føler. Andre prøver kanskje å presse deg til å gjøre det motsatte og få utløp for alle følelsene dine. Bibelen har et mer balansert syn, et syn som også stemmer med moderne forskning.

I noen kulturer blir det ikke regnet som mandig å gråte. Men bør man føle seg flau for å gråte så andre ser det? Eksperter på mental helse sier at det å ta til tårene er en normal del av den sorgprosessen som med tiden kan gjøre at du kommer videre til tross for det store tapet du har lidd. Det å undertrykke sorgen, derimot, kan gjøre mer skade enn nytte. Bibelen støtter overhodet ikke oppfatningen om at det er galt eller umandig å gråte av sorg. Tenk for eksempel på Jesus. Selv om han hadde makt til å gi de døde livet tilbake, gråt han faktisk åpenlyst da vennen Lasarus døde. – Johannes 11:33–35.

Sinne er ofte en del av sorgprosessen, spesielt hvis det er snakk om plutselig, uventet død. Det kan være mange grunner til at en sørgende person blir sint, for eksempel at en respektert person kommer med tankeløse og ubegrunnede uttalelser. «Jeg var bare 14 år da faren min døde», sier Mike fra Sør-Afrika. «I begravelsen sa den anglikanske presten at Gud trenger gode mennesker og tar dem til seg tidlig. * Dette gjorde meg sint, for vi var helt avhengige av faren vår. Nå, 63 år senere, gjør det fortsatt vondt.»

Og hva med skyldfølelse? Spesielt ved uventet død kan det være at den sørgende tenker om og om igjen: «Det hadde sikkert ikke skjedd hvis jeg bare hadde gjort sånn eller sånn.» Eller kanskje det siste man gjorde, var å krangle. Det kan øke skyldfølelsen.

Hvis du plages av skyldfølelse og sinne, er det viktig at du ikke undertrykker disse følelsene. Snakk heller med en venn som kan lytte og forsikre deg om at slike irrasjonelle følelser er vanlige hos mange etterlatte. Bibelen sier: «En sann venn viser alltid kjærlighet og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.» – Ordspråkene 17:17.

Den beste venn en etterlatt kan ha, er Skaperen, Jehova Gud. Fortell ham hva du føler innerst inne, for ‘han har omsorg for deg’. (1. Peter 5:7) Han lover at alle som gjør det, vil få lindring og erfare «Guds fred, som overgår all tanke». (Filipperne 4:6, 7) La også Gud få trøste og hjelpe deg gjennom sitt Ord, Bibelen. Lag en liste over trøstende bibelvers. (Se  rammen.) Kanskje du til og med kan lære noen av dem utenat. Det å grunne over slike vers kan være til spesielt stor hjelp om natten når man er alene og ikke får sove. – Jesaja 57:15.

En 40 år gammel mann som vi kan kalle Jan, mistet for ikke lenge siden sin kone i kreft. Han  sier at han noen ganger føler seg fryktelig ensom. Men det har hjulpet å be. Han forteller: «Når jeg ber til Jehova, føler jeg meg aldri alene. Jeg våkner ofte om natten og får ikke sove. Etter å ha lest og tenkt på oppmuntrende tanker fra Bibelen og fortalt Jehova hva jeg føler, merker jeg at jeg får en helt spesiell ro og fred i sinn og hjerte, slik at jeg klarer å sovne igjen.»

En ung kvinne som heter Vanessa, mistet moren i sykdom. Hun har også opplevd hvor stor virkning bønn har. Hun sier: «Når jeg hadde det som verst, ropte jeg bare ‘Jehova!’ og brøt sammen i tårer. Han hørte bønnene mine og gav meg alltid den styrken jeg trengte.»

Noen fagpersoner som gir råd til etterlatte som sørger, anbefaler dem å hjelpe andre eller engasjere seg i forskjellige former for samfunnstjeneste. Det kan gi glede og gjøre sorgen lettere å bære. (Apostlenes gjerninger 20:35) Mange kristne har erfart at det å hjelpe andre har gitt dem stor trøst. – 2. Korinter 1:3, 4.