HVIS du er bekymret eller redd på grunn av dårlige nyheter du blir bombardert med, er du ikke den eneste som føler det slik. I 2014 uttalte Barack Obama, USAs daværende president, at som følge av alt det negative som pressen melder om, mener mange at «verden spinner så raskt at ingen klarer å få kontroll over den».

Men kort tid etter at han kom med den uttalelsen, snakket han varmt om tiltak som er satt i gang for å løse mange av verdens problemer. Han omtalte visse initiativ fra regjeringshold som «gode nyheter» og sa at han var «forhåpningsfull» og «grunnleggende optimistisk». Med andre ord: Han mente at de tiltakene mennesker med gode intensjoner setter i verk, er det som må til for å få kontroll over verden og avverge en global katastrofe.

Mange deler hans optimisme. Noen setter sin lit til vitenskapen og spår raske framskritt innen teknologier som lover å løse verdens problemer. En ekspert på digital teknologi og innovasjon har med overbevisning forutsagt at i 2030 «vil teknologien vår være tusen ganger sterkere, og i 2045 vil den være en million ganger sterkere». Han sier videre: «Vi gjør det ganske bra. De problemene vi står overfor, har riktignok aldri vært større, men vår kapasitet til å møte utfordringer er enda større.»

Hvor dårlig står det egentlig til med verden? Er vi virkelig på randen av en stor global katastrofe? Selv om noen vitenskapsfolk og politikere kommer med optimistiske uttalelser, føler mange mennesker seg usikre på framtiden. Hvorfor gjør de det?

MASSEØDELEGGELSESVÅPEN. Til tross for at FN og andre organisasjoner har gjort sitt beste for å få til atomnedrustning, har de ikke lyktes. Arrogante ledere fnyser av lover om våpenkontroll. Land som lenge har drevet med framstilling av atomvåpen, oppgraderer desperat sine gamle bomber og lager nye som er enda mer dødbringende. Land som tidligere ikke hadde masseødeleggelsesvåpen, er nå i stand til å utslette store deler av menneskeheten.

Det at nasjoner nå er mer rustet til atomkrig enn noen gang, gjør verden til et svært farlig sted, selv i tider med «fred». «Dødbringende selvstyrte våpensystemer som uten beskjed eller tilsyn fra mennesker setter i gang dødelige angrep, ville være spesielt bekymringsfullt», advarer Bulletin of the Atomic Scientists.

 TRUSLER MOT LIV OG HELSE. Det er begrenset hva vitenskapen kan gjøre for å sikre oss god helse. Slike sykdomsframkallende faktorer som høyt blodtrykk, overvekt, luftforurensning og narkotikamisbruk øker. Ikke-smittsomme sykdommer, for eksempel kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes, fører til stadig flere dødsfall. Et økende antall mennesker blir arbeidsuføre på grunn av andre sykdommer, deriblant psykiske lidelser. Og i de senere årene har man sett ukontrollerbare utbrudd av slike farlige epidemier som ebolainfeksjon og zikafeber. Poenget er: Mennesker har ikke kontroll over sykdom, og det ser ikke ut til at det er noen løsning i sikte.

MENNESKERS ANGREP PÅ NATUREN. Fabrikker fortsetter å forurense atmosfæren. Hvert år dør millioner av mennesker fordi de har pustet inn forurenset luft.

Enkeltpersoner, samfunn og offentlige organer fortsetter å dumpe kloakk, medisinske avfallsprodukter, plantevernmidler, plast og andre forurensende stoffer i havet. «Disse forurensende stoffene forgifter dyr og planter og også mennesker som spiser forurenset sjømat», står det i oppslagsverket Encyclopedia of Marine Science.

Vi er dessuten i ferd med å slippe opp for ferskvann. Robin McKie, som er vitenskapelig redaktør for en britisk avis, har kommet med denne treffende advarselen: «Verden står overfor en vannkrise som vil berøre alle deler av kloden.» Politikere innrømmer at vannmangelen hovedsakelig er et menneskeskapt problem, og at den utgjør en alvorlig trussel.

NATURENS ANGREP PÅ MENNESKENE. Stormer, orkaner, tornadoer, tyfoner og jordskjelv fører til enorme ødeleggelser i form av for eksempel flom og jordskred. Flere mennesker enn noen gang blir drept eller på annen måte alvorlig berørt av slike naturkatastrofer. I en undersøkelse som er offentliggjort av den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA, blir det pekt på at det er økende fare for «mer intense stormer, dødbringende hetebølger og mer ekstreme sykluser av flom og tørke». Kommer naturen til å gi menneskeheten dødsstøtet?

Du ser kanskje også for deg andre alvorlige trusler mot vår eksistens. Men du kommer ikke til å finne gode svar på spørsmål om framtiden ved å analysere alt det negative som skjer i dag. Noen vil si det samme om det å høre på politikere og forskere. Men som nevnt i den forrige artikkelen er det mange som har funnet overbevisende svar på spørsmål om verdensforholdene og framtiden. Hvor finner man disse svarene?