Fortell litt om bakgrunnen din.

Jeg ble født i 1959 i byen Fuzhou i Jiangxi-provinsen i Kina. Da jeg var åtte, gjennomgikk landet store forandringer som følge av det som nå blir kalt kulturrevolusjonen. Faren min, som var bygningsingeniør, ble beordret til å være med på byggingen av en jernbane i et fjerntliggende område. I mange år fikk han kun besøke oss én gang i året. På den tiden bodde jeg sammen med moren min. Hun var lærer på en barneskole, der vi faktisk også bodde. I 1970 måtte vi flytte til Liufang, som på den tiden var en fattig landsby i bydistriktet Linchuan. Der var det lite tilgang på mat.

Hvilken tro hadde familien din?

Faren min var verken interessert i religion eller i politikk. Moren min var buddhist. På skolen lærte jeg at livet hadde utviklet seg gjennom naturlige prosesser, og jeg trodde på det lærerne mine sa.

Hvorfor ble du interessert i matematikk?

Jeg syntes matematikk var interessant fordi det innbefatter å lete etter sannhet ved å trekke logiske slutninger. Jeg begynte på universitetet kort tid etter at revolusjonens leder, Mao Zedong, døde i 1976. Jeg valgte matematikk som hovedfag. Etter at jeg hadde tatt mastergraden, begynte jeg å jobbe med matematisk forskning rettet mot utforming av atomreaktorer.

Hvilket inntrykk hadde du av Bibelen?

I 1987 kom jeg til USA for å begynne på doktorgradsstudier ved Texas A&M University. Jeg var klar over at mange i USA trodde på Gud og leste i Bibelen. Jeg hadde også hørt at Bibelen  inneholdt mye praktisk visdom, så jeg tenkte jeg burde lese den.

Bibelens lære virket fornuftig. Men jeg syntes noe av det var vanskelig å forstå, så jeg sluttet fort å lese i den.

Hva var det som fikk deg til å begynne å lese Bibelen igjen?

I 1990 fikk jeg besøk av et Jehovas vitne som viste meg hva Bibelen sier om en bedre framtid for menneskene. Hun ordnet med at et ektepar kom for å hjelpe meg med å forstå Bibelen. Senere begynte kona mi, Liping, også å studere Bibelen. Hun hadde undervist i fysikk i Kina og var ateist. Vi lærte hva Bibelen sier om livets opprinnelse. Tanken om en Skaper var ny for meg, så jeg bestemte meg for å gjøre noen undersøkelser på egen hånd.

Hvordan gikk du fram?

Som matematiker hadde jeg lært å beregne sannsynligheten for at noe skal kunne skje. Jeg hadde også lært at det må finnes proteiner for at liv skal kunne oppstå av seg selv. Så jeg prøvde å regne ut sannsynligheten for at et protein skal kunne bli til ved en tilfeldig prosess. Proteiner er blant de mest avanserte molekyler man vet om, og levende celler kan ha mange tusen ulike proteiner som påvirker hverandre på helt bestemte måter. I likhet med andre kom jeg fram til at sannsynligheten for at et protein skal bli til av seg selv, er så liten at det så å si er umulig! Jeg har ikke funnet en tilfredsstillende forklaring i evolusjonsteorien på hvordan disse svært kompliserte molekylene kan bli til av seg selv – langt mindre de levende skapningene som de utgjør en del av. I mine øyne tydet alt på at det måtte finnes en Skaper.

Hva overbeviste deg om at Bibelen kommer fra Gud?

Etter hvert som jeg studerte Bibelen med hjelp fra Jehovas vitner, lærte jeg at den inneholder mange detaljerte profetier som har gått i oppfyllelse. Jeg begynte også å erfare fordelene ved å leve etter Bibelens prinsipper. Jeg spurte meg selv: Hvordan kunne bibelskribenter som levde for flere tusen år siden, skrive ned kloke råd som fortsatt er like praktiske? Litt etter litt ble jeg overbevist om at Bibelen er Guds Ord.

Hva mer overbeviser deg om at det finnes en Skaper?

Når jeg tenker over hvordan vi og alt i naturen er sammensatt, kan jeg ikke unngå å tro på en Skaper. Nå for tiden jobber jeg med programvaredesign, og jeg blir stadig forbløffet over hvordan hjernen vår langt overgår dataprogrammer. Hjernens evne til å gjenkjenne tale, for eksempel, er utrolig imponerende. De fleste av oss kan lett oppfatte tale, også når den inneholder ufullstendige setninger eller aksent, blir forstyrret av latter, hosting, stamming, ekko, bakgrunnsstøy eller forstyrrelser på telefonlinjen. Du synes kanskje ikke dette er så imponerende. Men programvaredesignere vet bedre. Selv de beste talegjenkjenningsprogrammene er milevis fra menneskehjernens evne til å gjenkjenne tale.

I motsetning til de fleste avanserte datamaskiner kan hjernen vår oppfatte følelser, skille mellom aksenter og ut fra stemmens karaktertrekk gjenkjenne hvem som snakker. Programvaredesignere prøver å finne ut av hvordan datamaskiner kan etterligne menneskehjernens evne til å gjenkjenne tale. Det de da studerer, er egentlig Guds skaperverk.