«NÅR jeg er deprimert, er jeg ikke motivert til å gjøre noe som helst, ikke engang de tingene jeg vanligvis liker å gjøre», sier Anna. * «Det eneste jeg vil, er å sove. Jeg føler ofte at jeg er verdiløs, at jeg er en byrde for andre, og at ingen er glad i meg.»

«Jeg vurderte å ta mitt eget liv», forteller Julia. «Jeg hadde egentlig ikke lyst til å dø. Jeg ville bare ikke ha det sånn lenger. Vanligvis er jeg en omtenksom person, men når jeg er deprimert, bryr jeg meg ikke om noe eller noen i det hele tatt.»

Anna og Julia var i begynnelsen av tenårene da de begynte å bli plaget av depresjon. Mens andre unge kanskje bare føler seg nedfor av og til, var Anna og Julia deprimert i flere uker eller måneder av gangen. «Det er som å sitte fast i et dypt, mørkt hull, uten noen mulighet til å komme seg ut», sier Anna. «Det føles som om man er i ferd med å bli gal, som om man mister seg selv.»

Annas og Julias situasjon er ikke uvanlig. Antall tilfeller av depresjon blant unge øker i et urovekkende tempo, og depresjon er «den vanligste årsaken til sykdom og nedsatt funksjonsevne blant gutter og jenter i alderen 10 til 19 år», sier Verdens helseorganisasjon (WHO).

 Symptomer på depresjon kan oppstå i ungdomstiden og kan omfatte endringer i søvnmønsteret, appetitten og vekten. Følelsen av fortvilelse, håpløshet, tristhet og verdiløshet kan også forekomme. Andre tegn kan være sosial tilbaketrekning, konsentrasjonsvansker eller dårlig hukommelse, suicidale tanker og handlinger og medisinsk sett uforklarlige symptomer. Når spesialister på mental helse har mistanke om at en person lider av depresjon, ser de vanligvis etter et mønster av symptomer som varer i flere uker, og som har innvirkning på hans eller hennes dagligliv.

Ifølge WHO er «depresjon et resultat av en kompleks kombinasjon av sosiale, psykiske og biologiske faktorer». Det kan blant annet dreie seg om:

Fysiske faktorer. Som i Julias tilfelle rammer depresjon ofte flere i en familie, noe som viser at arv kan spille en rolle, kanskje i forbindelse med den kjemiske aktiviteten i hjernen. Andre fysiske faktorer kan være hjerte- og karsykdommer, endrede hormonnivåer og stoffmisbruk, som over tid kan forsterke eller til og med forårsake depresjonen. *

Stress. Litt stress kan være sunt. Men langvarig eller svært mye stress kan være fysisk og psykisk skadelig og kan noen ganger være det som utløser depresjon hos tenåringer som – på grunn av hormonelle forandringer – er mer mottagelige. Men når det er sagt, er de nøyaktige årsakene til depresjon fortsatt usikre og kan som tidligere nevnt være et resultat av en kombinasjon av faktorer.

 Stressrelaterte faktorer som har med depresjon å gjøre, kan omfatte foreldres skilsmisse eller separasjon, tap av noen man er glad i, fysisk mishandling, seksuelt misbruk, en alvorlig ulykke, sykdom eller lærevansker, spesielt hvis et barn på grunn av det føler seg sviktet. En annen faktor kan være urealistiske forventninger fra foreldre, kanskje når det gjelder skoleprestasjoner. Mobbing, usikkerhet om framtiden, uberegnelige foreldre eller det at en deprimert forelder distanserer seg følelsesmessig, kan være andre årsaker. Hvis noe av dette fører til at en ungdom blir deprimert, hva kan da hjelpe ham eller henne til å takle situasjonen?

Moderat til alvorlig depresjon behandles vanligvis med medisiner og med terapi hos en psykisk helsearbeider. * Jesus Kristus sa: «De som er sterke, trenger ikke lege, men det gjør de som er syke.» (Markus 2:17) Og sykdom kan ramme alle deler av kroppen vår, også hjernen! Det kan også være lurt å gjøre noen endringer i livsstilen, for det er nær sammenheng mellom sinn og kropp.

Hvis du lider av depresjon, så ta fornuftige forholdsregler for å ta vare på din fysiske og mentale helse. For eksempel bør du passe på å spise sunn mat, få nok søvn og trene regelmessig. Trening frigjør kjemikalier som kan gi deg bedre humør, mer energi og bedre søvn. Hvis det er mulig, så prøv å kjenne igjen utløsende faktorer og tidlige faresignaler på nedstemthet og lag deg en passende handlingsplan. Snakk med noen du stoler på. Et støtteapparat av nære familiemedlemmer og venner kan hjelpe deg til å mestre depresjonen bedre  og kanskje redusere symptomene. Skriv ned tankene og følelsene dine. Dette var noe som hjalp Julia, som er sitert tidligere. Framfor alt bør du sørge for å dekke ditt åndelige behov. Det kan i høy grad hjelpe deg til å se lysere på livet. Jesus Kristus sa: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» – Matteus 5:3.

Både Anna og Julia kan skrive under på det Jesus sa. Anna sier: «Åndelige aktiviteter får meg til å fokusere på andre mennesker, ikke bare på problemene mine. Det er ikke alltid så enkelt, men det gjør meg mye lykkeligere.» Julia finner trøst i bønn og bibellesning. «Når jeg utøser hjertet mitt for Gud, blir jeg rolig», sier hun. «Og Bibelen hjelper meg til å se at jeg er verdifull i Guds øyne, og at han virkelig bryr seg om meg. Bibellesning gir meg også et positivt syn på framtiden.»

Som vår Skaper forstår Jehova Gud fullt ut hvordan oppdragelse, arv og ting man har opplevd i livet, påvirker den enkeltes innstilling og følelser. Han er derfor i stand til å gi nødvendig støtte og trøst, for eksempel gjennom medfølende og forståelsesfulle medmennesker. Dessuten vil den tid komme da Gud skal helbrede alle våre sykdommer, både fysiske og mentale. Jesaja 33:24 sier: «Ingen innbygger skal si: ‘Jeg er syk.’»

Ja, Bibelen lover at Gud «skal tørke bort hver tåre fra [våre] øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer». (Åpenbaringen 21:4) Så trøstende og oppmuntrende det er å vite det! Hvis du vil vite mer om Guds hensikt med menneskene og jorden, kan du gå inn på nettstedet vårt, jw.org. Der kan du lese Bibelen på nett og finne artikler om en rekke emner, blant annet depresjon.